Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 21. juni 1929 - Oslo nye kringkastingstasjon, av Alf Herzog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi vil nu beskrive de forskjellige deler som hører til
anlegget, idet vi tenker oss å foreta en besiktigelse av
stasjonen. Vi begynner med antennen som henger mellem
to 150 m høie gittermaster hvis avstand er 250 m.
er avstivet til tre sider med barduner som er
isolert i den øvre og nedre ende. Bardunene er festet i
betongfundamenter. — Selve masten hviler på en betong
kloss, men er isolert fra denne ved hjelp av isolatorer.
Isoleringen av selve mastskaftet og bardunene er foretatt
for at tåpene skal være minst mulig. — Antennen, der
er utspent mellem begge mastene, heises op og ned ved
hjelp av en vinde. For å holde strekket i antennen kon
stant, er der mellem vinden og blokken på toppen av
masten jinnskutt en motvekt på 3000 kg. Alan opnår der
ved, at antennestrekket blir konstant ved vindtrykk og
isdannelse (fig. 1).
Til antenneanlegget hører dessuten jordnettet. Dette
består av 3 mm bronsetråd som er nedgravet i en dybde
av ca. 60 cm og løper stråleformig ut fra stasjonsbyg
ningen. Dessuten er der 2 ringformige förbindelser mel
lem de stråleformige utløpere. Den innerste ring, der
løper; rundt stasjonsbygningen, har et tverrsnitt av
50 mm2. 1 denne samles strømmen fra jordnettet og
føres tilbake til senderen.
Selve stasjonsbygningen ligger midt mellem mastene,
og er opført i betong i 2 etasjer og en kjelleretasje. I
øverste etasje er den høifrekvente del, altså selve sen
deren plasert. Alt hjelpemaskineri, såsom likeretteren for
den høispente anodestrøm, glødespenningen for sende
rørene etc. er plasert i 1. etasje i likeretterrummet, resp,
cmformersalen. Det vilde føre for vidt å gå nærmere
inn på alle elektriske og konstruktive detaljer, jeg må
innskrenke mig til å nevne hovedtrekkene.
Senderen er bygget i 4 trinn eller kaskader. I 1. trinn
frembringes de høifrekvente, udempede svingninger; i 2.
trinn forsterkes disse. I 3. trinn blir dessuten de udem
pede svingninger modulert i overensstemmelse med den
tale og musikk som skal utsendes, og i siste trinn blir
de modulerte svingninger forsterket og sendt ut i anten
nen med en ydelse av 6(3 kW (se fig. 2). — 1. trin er et
glassrør på 2,5 kW, der arbeider i en normal generator
kobling med induktiv tilbakekobling. 2. trinn består av
to parallelle rør av samme type som i 1. trinn. Sving
ningene overføres fra anodekretsen i 1. trinn til gitteret
i 2. trinn. På samme måte overføres de nu forsterkede
svingninger til 3. trinn, der består av 2 vannkjølte rør
på 20 kW( hver i parallell. De vannkjølte rør betegner en
ny etappe i senderørenes utvikling. Med glassrør der
arbeider med naturlig avkjøling — i det vesentlige ved
stråling — kunde man ikke koinme op i de ydelser som
senderkonstruktørene forlangte. Man måtte derfor gå
i•.’ • ’ .
I’ •;.• .
i _ JL .
- dUÄi’ wte™™ li M I
føtete’ WwEuI. wiilK-
HHHHHHHEHBHHHMPMHMi
Fig. 3. Stasjonsbygningen under opførelse.
jgkjgg Rff ~ ’ " —qj
b>’ ’ T • • . / ’
f-" * I ’ ’ . • ,’1
Å H ,v
\ ’ i
’ . I . ’
:;!,;.:,. r .. . . .,. _ i . «, _ y 1 ? . • •. • • •.’
,t; !^L
Fig. 4 Senderrumrnet med senderen til høire, betjeningspulten foran senderen og B-forsterkeren til venstre i bakgrunnen.
256 TEKNISK UKEBLAD Nr. 25 - 1929*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
