Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 28. juni 1929 - Kykkelsrud-innstillingen som teknisk-saklig dokument, av Karl Ingerø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kraftverk. Også på dette punkt har således lysverkene
i alt vesentlig måttet gi mig medhold og har intet annet
å innvende, enn at de mangler reservemaskineri.
c. 5000 kW ekstra (gratis) Norekraft.
Her anførte jeg i min artikkel av 21. april ~at lysverkene
ser bort fra ca. 5000 kW ekstra Norekraft, hvilket er doku
mentert i den offentlige diskusjon om saken”.
Hvortil lysverkene svarer: Som dokumentert i den
offentlige diskusjon föreligger der intet tilbud om ca.
5000 kW ekstra (gratis) Norekraft. 1 formen har lysverkene
fullstendig rett, det var ikke dokumentert i den offentlige
diskusjon. I realiteten föreligger der imidlertid en i pressen
gjentagne gånger omtalt beslutning i Vassdragsvesenets
hovedstyre av februar iår. Innholdet av denne beslutning
var allerede på forhånd så kjent at man i fagkretser regnet
det som givet at Norekraften viide bli nedsatt fra SO til
71,40 kr. pr. kW, ved at man gratis fikk forøke sitt kraft
kvantum med ca. 25 %, samtidig som man matte binde
sig til å dekke sin fremtidige økning av kraftbehovet fra
Nore til denne pris, såfremt man ikke kunde få kraften
minst 10% billigere fra annet hold. (Et alternativ går
ut på å tilby kraften til en vesentlig billigere pris (ca.
50 kr./kW) inntil middelprisen blir 70 kr./kW.)
I disse tre punkter har vi altså påvist i alt 14 000 resp.
19 000 kW, som ikke opføres i lysverkenes innstilling.
De disponible kraftkilder er således idag ikke 88 000 kW
som lysverkene angir, men 107 000, resp. 102 000 kW.
Heri ikke medregnet dampstasjonens 10 å 12 000 kW og
batterienes 3000 kW, som skal være reserve ved vannmangel
og uforutsett stor konsumstigning.
Maksimalbelastningen i vinter var 76 000 kW. Lys
verkene har altså i vinter hatt 26 000 kW mere enn de har
hatt bruk for, utenom dampreserven etc. Jeg skal i den
anledning citere hvad generaldirektøren uttaler i innstil
lingen s. 6:
„Det kan i denne forbindelse være av interesse å notere
at elektrisitetsverket ennu ikke et eneste år har hat mere
kraft å betale for end det har kunnet omsette.”
Lysverkene har imidlertid ikke brukt noget av Rjukan
kraften iår og hadde ennu kraft til overs til tross for ca.
5000 kW spillkraftleveranse. Efter hvad generaldirektøren
seiv oplyser i sin notis, 25/4 29 i Aftenposten, betaler man
en fast årlig avgift av 32,50 pr. kW år regnet ved bygrensen
for Rjukankraften. D. e. Lysverkene betaler f. t. 585 OOO kr.
pr. år for kraft som de ikke har kunnet omsette!
Regner man helt riktig, må man imidlertid si at det er
Norekraften som man ikke har kunnet omsette. Da man
fikk Norekraften i høst hadde man allerede Rjukankraften
og kunde klart sig med den ennu et par år. Norekraften
kom m. a. o. for tidlig for Oslo. Rjukankraften vilde, som
det er påvist nedenfor, kun kostet Oslo ca. 23 kr. pr. kW,
utover de faste avgifter, som man i hvertfall må betale
til 1932. Isteden har man måttet ta Norekraften til 90 kr.
pr. kW-år, altså en merutgift av 67 kr. pr. kW. Man betaler
m. a. o. i alt 1 340 000 kr. pr. år for 20 000 kW Norekraft,
som man ikke har kunnet omsette!!
3. Rjukankraftens pris.
Videre har jeg såvel i foredrag som i diskusjon omtalt
Rjukankraftens pris. Elektrisitetsverket sier om denne
kraft at kontrakten gjelder til 1940, men kan opsies til
1932 med 3 års varsel. Elektrisitetsverket har til hensikt
å foreslå at så skjer, idet man dog vil søke å etablere et
samarbeide med Norsk hydro om utveksling av kraft.
Nu akter altså lysverkene å oprettholde muligheten
av å få Rjukankraft også efter 1932. De må således iallfall
betale overføringsutgiftene, som for øvrig kan påregnes
vesentlig redusert fra 1932, hvilket dog ikke kommer i
betraktning for foreliggende sammenligning. Det som her
interesserer, er at overføringsretten vil man iallfall oprett
holde og betale for. Det som da vil telle, er hvad der må
betales for selve kraften. For tiden er det 10 kr. pr. kW
i grunnavgift for den hele kraftmengde + 34 øre pr. uttatt
kW pr. dag målt ved Rjukan, eller også som ifjor 2 øre
pr. kWh målt ved Rjukan. — Norsk hydro har i’ det hele
vist sig meget imøtekommende og i flere trin forandret
kontrakten i lysverkenes favør.
Til tross for at man således vel burde regne med å få
gunstigere betingelser fra 1932 ved å forhandle om en
utveksling av kraft, har jeg i ncdenstående overslag allikevel
regnet med den sist ahvendte betalingsregel, nemlig grunn
avgift kr. 10 pr. kW, plus 2 øre pr. kWh, målt ved
Rjukan, dog minst 500 kr. pr. døgn pr aggregat og således
at aggregatet regnes fullbelastet (11 850 kW) når belast
ningen overstiger 5000 kW pr. aggregat. Da jeg kun kjen
ner maksimalbelastningen pr. døgn, har jeg regnet med
en midlerc belastningsfaktor av 83 % for den del av belast
ningstoppen som skal dekkes av Rjukankraften, altså
kr. 0,41 pr. kW/døgn, målt ved Rjukan.
Jeg regner videre som förutsatt av lysverkene at belast
ningen stiger med 4000 kW pr. år, og at man første år
tar ut 2000 kW maks., annet år 6000 o. s. v. og 5. år 18 000
kW maks. Jeg har da gått ut fra lysverkenes kurve for
maksimalbelastningen pr. døgn for 1927—28 og skåret
av denne i avstand 2000, 6000 o. s. v. til 18 000 kW fra
toppen og beregnet de avskårne antall kW/døgn efter
ovenstående betalingsregel. Vi får da for de første fem år
målt ved Rjukan:
Lår 2. år 3. år 4. år 5. år
5 43 210 600 1000 kW/døgn
Tilsammen 1 858 000 kW/døgn eller 370 000 kW/døgn pr.
år i gjennemsnitt. Efter 41 øre pr. kW/døgn, altså 152 000 kr.
pr. år eller kr. 8,40 pr kW i middel for de første 5 år.
For det femte år og de følgende fem år blir prisen
kr. 1 000 00 0 x 0,41 = kr, 410 000 eller 23 kr. pr. kW. Mid
delprisen for det kommende decennium vilde således bli
midlet av 23 og 8,40 eller kr. 15,70 pr. kW ved bygrensen.
Legger vi til den faste grunnavgift (som vel vilde bli redu
sert i tilfelle kraftutveksling) med kr. 12 pr. kW ved Oslo,
får man 27 kr. pr. kW for de første 10 år. Det er om dette
tall jeg har brukt betegnelsen ,,noget omkring 35 å 40 kr.
pr. kW”, så man ser jeg har tatt rundelig i. (Seiv om jeg
tar med den nuværende overføringsavgift til Staten, kom
mer jeg kun til ca. 46 kr. pr. kW. Og med den vordende,
som vel sannsynligvis blir ca. det halve av den nuværende,
kommer jeg ned på 38 kr. som total gjennemsnittspris
for det kommende decennium.)
Som man ser, er man helt på den sikre side, når man
regner med 35—40 kr. som av mig gjort, såvel i foredraget
som i mitt avisinnlegg.
Hertil bemerker generaldirektør Horn den 26. april:
,,I sin siste artikkel sier han åt vi har lagt skjul på det
faktum at Rjukankraften kun vil koste lysverkene noget
omkring kr. 35 å kr. 40 pr. kW-år, mens den nye Kykkels
rudkraft kalkuleres til 70 kr.
270 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
