Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 19. juli 1929 - Ferjenes betydning for utvikling av landkommunikasjonene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
f V
I
jernbaneskinner omtrent som sporveiskinner i en gate,
således at bilene kan kjøre fritt hvorsomhelst på dek
ket. — Broklappen er utstyrt på samme måte, og der
fører bekvem adkomstvei til denne. — Motordrift er også
almindelig ved disse ferjer, dog har den nyeste ferje av
denne type dampmaskineri, idet dampskibsselskapet, som
har utvidet sin flåte med en ferje, da står friere ved
disponering av sitt personale.
Passasjerbekvemmelighetene har vært tarvelige på
disse småferjer og dette kan være riktig nok når over
fartstiden er kort. — Ved litt lengere överfarter kreves
dog bedre bekvemmeligheter og ved den i 1928 anskaf
fede ferje over Isefjorden i Nord-Sjælland finner man
1. og 2. klasses salonger og en enkel restaurant tross
at ferjen kun er ca. 26 m lang. Bilferjer har forøvrig
også oftest en betydelig persontrafikk utenom bilpassa
sjefrene. —- Folk vil gjerne ha, det bekveimt og nytte tiden
•til å spise når de har en litt lengere ferjestrekning for
sig, de) kombinerte ferjer er derfor utstyrt som moderne
passasjerbåten For overfarten over Storebelt er planlagt
en bilferje med plass for 40 biler og gode passasjer
bekvemmeligheter. — I utlandet forøvrig finnes selvføl
gelig bilferjer av forskjellig størrelse og art.
Her hjemme befinner bilferjene sig ennu i barndom
men, idet vi knapt eier en bilferje som vil fylle f. eks.
danske krav under litt større forhold. — Dampskibene
benyttes tildels for biloverføring, men ombord- og iland
setning! av bilene går smått og er ikke uten risiko. Plas
sen ombord er også begrenset og man ser ofte at plass
må forutbestilles. — En bilferje for litt lengere overfart
må være rummelig, en bilist må kunne gjøre regning på
overfart uten forutbestilling av plass eller for lang vente
tid. Når de danske bilferjer kan glede sig ved god søk
ning, så skyldes dette ikke alene det store antall biler
i landet men også de rummelige ferjeforhold.
Ferjer har utvilsomt en stor fretotid for sig herhjem
me, vår av fjorder og sund opskårne kyst krever sim
pelthen etablering av ferjeruter for å knytte de enkelte
veistubber sammen til et veinett. — For jernbanenettet
har der også meldt sig krav om supplering ved ferjer,
jeg skal således nevne overfarten Horten—Moss, hvor
I* 1 L -X-
r? nxi
&>•’ ’ H . /f ’* - « - ** • v > z * ~r <’
’ •"*’ , , . /-• „ * i
’’*_z z -’’ Ll >-’- ’\ t
Ferjeleie for ferjeforbindelsen Fredericia - Strib.
spørsmålet forlengst er optatt, samt Raumabanens for
lengelse til Ålesund og Molde ved ferje.
Efterhvert som biltrafikken utvikles melder kravet sig
om etablering av virkelige ferjer, idet den overføring av
biler som nu skjer ved dampskib er utilfredsstillende
såvel hvad plassforhold som behandling angår. — Det
viser sig videre overalt hvor der er o>prettet nogenlunde
tjenlige ferjeforbindelser at trafikken stiger raskt, således
har økningen av biloverføring gjennemsnittlig andratt til
19 %. ved Mjøs-ferjen hvor man i 1927 var oppe i 2600
biler, 39% ved Stathelleferjen hvor man i 1927 var oppe
i 4809 biler, 35 % ved Vrengenferjen hvor man i 1927
var oppe! i 13 800 biler, 44 % ved Narvikferjen hvor man
i 1928 var oppe i 2300 biler og 21 % ved Salhusferjen
hvor absolutte tall mangler.
Procentstigningen står fullt på høide med utviklingen
f. eks. i Danmark som dog er foran oss såvel i bilantall
spinn ferjevesen.
Et strålende/ eksempel på utviklingen ved et ferjested
har man i Vrengen, hvor bilantallet fra 5800 i 1924 steg
til 13 800 i 1927 eller 138% på 4 år og ifjor var oppe i
ca. 16000. — Trafikktellingene ved Vrengen viser også
sterke trafikksvingninger som følger av årstid, ukedag o,g
døgntid og som er av bestemmende betydning, når man
skal bedømme ferjestørrelse m. v. — Trafikktellingen
viser, at ca. % av biloverførslene faller på halvåret mai—
oktober, og mens gjennemsnittet pr. dag kun er 38 biler
når maksimum op i 168 eller henved det 5-dobbelte av
middeltallet. — De øvrige ferjeruter viser et lignehde
forløp for trafikksvingninger.
Foredragsholderen gav derpå en nærmere omtale av
ferjeforbindelsen Horten—Moss, som nu for annen gang
har vært behandlet av en komité. — Avstanden over
fjorden er her IQ km, mens avstanden rundt om Oslo og
Drairrumen for veien er, 150—160 km og for jernbanen
167 km. — Ferjestedet her er eldgammelt og med siste
fyrstebryllup; i friskt minne kan det nevnes, at ved næst
siste fyrstebryllup i Oslo i 1589 drog brudgommen, Jakob
d. VI. av Skotland, over Horten—Moss til Oslo.
Ved privilegium 1752 var bestemt at ferjemennene
skulde holde: 1. Ferjen med plass for 6 hester «tililige
med disses Betjening, samt Baadfolkene». 2. Mellem
båten som skulde «rumme 12 Passagerer samt Baad
folkene». 3. En kag eller mindre båt for 1 å 2 reisende. —
"11l T
. ... auJJUL– >
r.-*fcf ;O»> fy
11 * z’- • jm- _, sgy
, -, •*jaSS: S /
Ferjestedet ved Horten 1832.
300 TEKNISK UKEBLAD Nr. 29 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
