Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 2. august 1929 - Annet nordiske tekniske skolemøte i København 10.—13. juli 1929, av P. R. Sollied - Verdenskibsbygningen 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ningen. Optagelsesbetingelsene éf omtrent de samme som
for de tekniske elementærskoler med litt økning for sprog
og tillegg av en del praksis; kursets lengde 3 år. De tekniske
fagskoler skiller sig fra de tekniske gymnasier, resp, de
tekniske elementærskoler deri, at undervisningen er mere
spesialisert på bestemte fag og kursets lengde forkortet
til 2 år. Det betyr imidlertid ikke at undervisningen her
ligger på et lavere plan, men tvert imot, den både går
dypere og når høiere enn i de øvrige skoler for vedkommende
fag. Allikevel er spesialiseringen ikke større enn at utdan
nelsen kan tjene som grunnvoll for ganske forskjellige
slags virksomheter innen samme fag. Tidsbesparelsen
kommer vesentlig av at optagelsesfordringene delvis er
vesentlig høiere enn til de øvrige tekniske skoler, ikke
minst m. h. t. praksis og at der anvendes mindre tid på
merkantile fag og sprog. — Som bekjent har det av den
store svenske skolekomité i 1912 avgitte forslag undergått
forskjellige forandringer, særlig i 1918 da Rigsdagen besluttet
oprettelsen av de 3 tekniske gymnasier i Malmø, Hernø
sand og Ørebro, samt av de tekniske fagskoler i Västerås
(elektroteknisk), Eskilstuna (maskinteknisk), i Malmø (i
forbindelse med det tekniske gymnasium) for mekanisk,
kjemisk og bygningsteknisk industri og i Hernøsand for
treindustri. Det tekniske gymnasium i Ørebro er delt i
-4 linjer, en mekanisk, en elektroteknisk, en kjemisk og en
merkantil-teknisk. Denne deling i forbindelse med at
Riksdagen i 1921 besluttet å oprettholde de tekniske
elementærskolene i Norrkøping og Borås, med sin gamle
linjedeling har gjort, at systemet er blitt noget forrykket
og mere komplisert enn det oprinnelig var meningen. I
1929 besluttet -dog Riksdagen at skolen i Borås skal omdan
nes til et teknisk gymnasium i forbindelse med en viss
tekstilteknisk retning. Derimot venter den lenge aktuelle
omorganisasjon av den tekniske skole i Stockholm (med
maskin- og bygningstekniske avdelinger) ennu på sin
løsning.
M. h. t. de tekniske mellemskolers uteksaminerte elevers
rett til å kalle sig ingeniører så var dette både i Sverige og
Danmark som i Finnland blitt det almindelige, mens høi
:skoleingeniørene i Finnland kalte sig ,,diplomingeniører”,
i Sverige ,,civilingeniører” og i Danmark cand, polyt. Det
eneste som kanskje ennu voldte litt strid, var elever fra
•den høiere avdeling av Chalmerkska institutet, som civil
ingeniørene ikke var tilbøielig til å anse for helt jevnbyrdige.
Imidlertid blev det for alle land fremholdt, at spørsmålet
hadde tapt den vesentligste del av sin betydning — idet
•de forskjellige ingeniørorganisasjoner hadde det i sin makt
å sette de optagelsesbetingelser som de seiv ønsket.
Møtet avsluttedes med en del kritiske bemerkninger
vedrørende benevnelsene ,,teknisk mellemskole” og „mel
lemteknisk”. Det er jo dessverre Norge, som her har vært
,,foregangslandet”, hvilket er så meget besynderligere, som
•det jo nettop her hevdes, at disse skoler ikke skal være
forskoler for høiskolen, hvortil kommer at man ikke engang
var konsekvent, idet man f. eks. lot Hortens tekniske skole
beholde sitt navn. Samtidig med dette møte var der fore
drag og demonstrasjoner av læreganger for håndverkere
på Teknologisk institut. De norske innledere var: direktør
A. Sundt, Oslo: Læregang for maskinarbeidere, blikken
slagermester O. M. Pedersen, Oslo, og urmakermester
Marius Hansen, Oslo, hvorefter fulgte en rundgang gjennem
instituttet med de mange forskjellige fagskoler. Der var
endelig veiledende foredrag i skolen for dansk kunsthånd
verk og i husassistentenes fagskole.
Siste møtedag, fredag 12. juli, var der bl. a. foredrag om:
,,Den almendannende undervisnings stilling innenfor fag
utdannelsen”, med direktør Hauge, Oslo, som innleder.
Foredragsholderen holdt sig gjennemgående til nokså
almindelige uttrykk, men det skal innrømmes, at emnet
kan være vanskelig, når man ikke bare vil være refererende.
Nogen kritiske bemerkninger om folkeskolen fremkalte en
protest fra overlærer Barman, Bergen, som påtalte at den
høiere skoles lærere og ingeniører, helt uten personlig kjenn
skap til folkeskolen, her opkaster sig til dommere.
Et godt litet innlegg fra fru Bade, bestyrerinnen for den
kvinnelige industriskole i Oslo, fortjener å nevnes, men
ellers var diskusjonen nokså utflytende og av mindre
interesse.
\
Dagens møte avsluttedes med at direktør Hoel i vel
valgte ord takket for disse dages interessante forhandlinger
og ønsket velkommen til Oslo om 5 år.
Til slutt skal tilføies, at der var sørget for et eget dame
program, der var videre en mottagelse på rådhuset, utflukter
til Fredriksborg slott, Kronborg m. v.
P
. R. Sollied.
VERDENSKIBSBYGNINGEN 1928
Verdensskibsbygningen 1927 viste en sterk stigning
for sjøsatt tonnasje siden 1926 og det høieste tonntall for
sjøsatt tonnasje siden det katastrofale fall i årene 1920 til
1923. Lloydsl registers opgaver for 1928 viser fortsatt om
enn svakere stigning i sjøsatt tonnasje.
Fra det maksimum, av sjøsatt tonnasje som aldri tid
ligere var opnådd og vel aldri siden vil opnåes (7 144549
tonn i 1919) sank sjøsatt tonnasje fra år til år ned til
1 643 181 tonn i 1923. Den steg noget 1924 og 1925, sank
atter i 1926 for så å stige til 2 285 679 tonn i 1927 og
2 699 239 tonn i 1928. Til sammenligning kan nevnes at
i rekordåret før krigen, 1913, sjøsattes 3 332882 tonn
eller 633 643 tonn mere enn i 1928.
I fig. 1 er kurven for årlig sjøsatt tonhasje opstillet
fra 1914 og årene fremover. Den av Sir Westcott Abell
i 1920 opstillede fremtidskurve er inntegnet. Skjønt ut
viklingen har fulgt andre veier enn den av Sir Abell
l Tu seriTo un 7 00 0 1
1\ T 675 0
SjÖSPiTT / \ VEROEMSTOMNfiSJE 6500
/ \ G2 5 0
/ \ 600 0
T KURVE EFTER SlR
L , 5750
r , Westcott Rbell.
l 550 0
1 ViRKELiq sjösatt 5250
li TonnASJE for ; 5000
1 rlle lahd uren 475 0
m “TysxLAHo 4500
’\| —iriUL,. ~T~ysKl-A N O 4 25 0
___ZZJ ’Jl 40 00
t 3750
_J H ’ 3 50 0
ZZ___J lii 3250
T 5 00 0
1 y. Å- Z7S0
J M< 25 0 0
_i/ A 225 0
\ / V\ 2000
— Å / WiiM 175 0
PlI I -H-r ’ 000
; ! I I I I 750
L 1 I | .1 I | 50 0
L_ , ! I | I | I. 250
|| | | | I II I I I I II l I
«DæcrcritTicnøTcricnaT in <r> cr> cn cn cr> or
Fig. 1.
2. august 1929 TEKNISK UKEBLAD 311
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
