Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 2. august 1929 - Verdenskibsbygningen 1928 - Rensning av kvikksølv, av Erling Botolfsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
När man ikke regner med fartøier på under 500 tonn
var middelstørrelsen av de sjøsatte fartøier 4656 tonn.
15 fartøier (138 094 tonn) får dampturbiner, 1 på 19000
tonn som nevnt turbo-elektrisk anlegg og 2, på 7777 tonn
kombinert turbin og dampmaskin. Av de sjøsatte fartøier
var 76 motorskib på 427 916 tonn, hvorav 5 på over
5000 tonn.
På Clyde blev sjøsatt 571 948 tonn, på Tyne 300 508
tonn, på Wear 207 646 tonn, på Tees 132 966 tonn, i
Belfast 75 738 tonn og Mersey 73 197 tonn.
2. Tyskland. 15-fartøier (164 813 tonn) får turbiner,
deriblandt «Bremen» og «Europa». 12 fartøier er på
mellem 6000 og 8000 tonn, 8 på mellem 8000 og 10 000
tonn og på over 10 000 tonn er der 1 motorskib på
11 5000 tonn, to tankskib på 14 109 tonn hver, «St. Louis»
på 15 500 tonn samt de 3 tidligere nevnte fartøier på
over 20000 tonn («Kungsholm», «Bremen» og «Europa»).
3. Holland. Det største skib so’m i 1928 er satt på
vannet er «Nieuw Zeeland» på 10 906 tonn og utstyrt
med dampturbiner. Av 43 motorskib (85 132 tonn) er 7
på over 6000 tonn, hvorav de to største «Poelau Laut»
og «Poelau Roebiah» er på 10000 tonn hver.
4. Danmark. Av de 138 712 tonn som er sjøsatt, er
133 768 tonn motorfartøier. 11 av disse er på mellem
5700 og 9200 tonn. Samtlige 11 og ytterligere en 3100
tonner er tankfartøier, hvorav 9 (67 824 tonn) er bygget
med langskibsspanter. Året er rekordår og der er sjøsatt
mere i dette ene år enn i de siste 6 år før krigen til
sammen.
5. Sverige. Også for Sveriges vedkommende er året
rekordår med de sjøsatte 106 912 tonn, hvorav 97 % er
motorfartøier. Der er sjøsatt omtrent likeså meget i 1928
som tilsammen i de 10 siste år før krigen. Av motor
skibene er 6 på mellem 5000 og 8000 tonn og 6 på mel
lem 8000 og 10 000 tonn.
6. ]apan. Det største sjøsatte skib var «Asama Marti»,
motorskib på 16 780 tonn, 4 andre motorfartøier var på
over 6000 tonn hver. To turbinfartøier var hver på
10 3-25 tonn.
7. De forente stater står altså iår som nr. 7; men der
er en tilbakegang på 87 861 tonn fra 1927 og den sjø
satte tonnasje (91 357 tonn) i 1928 er det laveste tall
på 32 år. De største sjøsatte fartøi i 1928 er det turbo
elektrisk drevne «Virginia» på 20 773 tonn, bygget ved
Newport News og motorskibet «Mary Ellen O’Neil» på
11 628 tonn, bygget ved Chester, Pa., samt et motortank
skib på 8942 tonn, også sjøsatt ved Chester, Pa. De
øvrige fartøier er alle under 4000 tonn.
8. Frankrike. I Frankrike er der- sjøsatt dobbelt så
stor motortonnasje som dåmptonnasje, 3 motorskib er_på
mellem 8000 og 8300 tonn og 4 på mellem 6000 og
8000 tonn. To dampskib er på over 7000 tonn. Av tank
båtene er 6 motorskib og 1 dampskib.
9. Italia. Også i Italia er der sjøsatt mindre tonnasje
1 1928) enn i 1927 slik som det fremgå-r av tabell V. Det
er det laveste tonntall siden 1917. 19 fartøier (48 436
tonn) er sjøsatt i Triesterdistriktet. Det største av disse er
tankskibet «Juvenal» på 13247 tonn. Av motorskib sjø
sattes 15 fartøier på tilsammen 35 552 tonn.
Til slutt kan nevnes at 1928 for Norges vedkommende
viser en sterk stigning i forhold til 1927 fra 5363 tonn
til 10 401 tonn, hvorav 10 dampskib (6404 tonn) og 2
motorskib (3997 tonn). 6 dampskib og 1 motorskib er
under 499 tonn, 1 dampskib mellem 500 og 999 tonn,
2 dampskib mellem 100 og 1999 tonn og 1 damp- og 1
motorskib mellem 20001 og 3999 tonn. 8 norske fartøier på
tilsammen 25-398 tonn er sjøsatt i Storbritannia og Irland.
I tabell V har Norge plass nr. 15; mens Danmark har
plass nr. 4 og Sverige nr. 5. Norges plass var i 1927 — 14,
1926 — 13, 1925 og 1924 nr. 11 og i 1923 nr. 9.
RENSNING AV KVIKKSØLV
Kvikksølv har som bekjent en utstrakt anvendelse i
laboratoriene. Spesielt brukes det til vidensi<apeug ap
paratur, f. eks. som sperrevæske, til kontaktanordninger,
ved vakuumpumper, ved avbrytere etc., samt som opløs
ningsmiddel for andre metaller. Til tross for at det
kvikksølv som leveres fra verkerne i almindelighet er
temmelig rent, vi-1 man såledesi under anvendelsen ha lett
for å forurense det.
Det er forholdsvis lett å iverksette en rensning som
er tilfredsstillende for de fleste formål. En vidt dreven
rensning av kvikksølv vil imidlertid være vanskelig å
opnå. Den følgende oversikt over spørsmålet rensning
av kvikksølv, turde derfor påregne noigen interesse.
Forfatteren ønsker dog å fremholde at oversikten
vesentlig rummer de praktiske erfaringer som blev inn
vunnet ved en anledning da forfatteren hadde bruk for
et meget rent kvikksølv.
Rensemetodene for -kvikksølv kan deles i tre slags:
mekaniske, kjemiske og fysikalske. Mekanisk renser man
kvikksølv ved å la det passere et filter eller et kapillar.
Prosessen er kjent fra ethvert laboratorium. Man opnår
at kvikksølvet skilles fra Stouds, støv, fett og væsker.
For opløste stoffer spiller mekanisk rensning ingen
rolle. — De kjemiske rense-metoder kan igjen deles i
to slags: metoder hvor kvikksølvet förbigående overføres
i en av sine förbindelser, og metoder hvor kvikksølvet
under rensningen bibeholdes i metallisk tilstand.
Som eksempel på en renseprosess av første slags kan
anføres Finkeners metode: Kvikksølvet reduserer i salt
sur væske jernklorid til jernkloryr, under dannelse av
kalomel. Denne delvise dannelse av kalomel hitfører en
finfordeling av resterende kvikksølv. Derpå vaskes med
vartat saltsyreholdig vann for fjernelse av forurensnin
ger, hvorpå kalomel igjen overføres til metall ved be
handling med tinkloryr. Kvikksølvet løper så sammen
igjen, vaskes med vann, tørres. — Metoden krever lang
tid, og synes å måtte betegnes som en forholdsvis inn
viklet renseprosess.
Ved de kjemiske ’metoder hvor kvikksølvet under
rensningen bibeholdes i metallisk tilstand rystes metallet
med en rensevæske, som fortynnet salpetersyre, eller mere
effektivt, det bringes til å passere rensevæs-ken i fin
fordelt tilstand. Rensningen i dråpeform kan som bekjent
utfø-res ved at man lar urent kvikksølv dryppe ned gjen
nem et glassrør fyllt med rensevæsken. Røret ender i
et dobbelt ombøiet rør av ’mindre dimensjoner enn det
første, o-g munner ut over en opsamlingsheholder.
Efter det samme prinsipp — kvikksølv som i finfor
delt tilstand faller gjennem en søile av -rensevæske — har
forfatteren konstruert det nedenfor beskrevne apparat for
kontinuerlig rensning av kvikksølv på kjemisk vei (se fig.
på næste side).
Fra en beholder A suges kvikksølvet, f. eks. ved vann
strålepumpe, op gjennem røret C under1 svak lufttilledning
fra den uttrukne spiss B. Rør C munner ut i trakten D.
Herfrå faller kvikks-ølvet gjennem rør E o>g den uttrukne
spiss F i fin stråle ned i det vide -rør G, som er fyllt
med rensevæske. Kvikksølvet finfordeles ytterligere idet
det treffer væskeoverflaten, og passerer således rense
væsken i meget finfordelt tilstand. Det samler sig igjen
i bøien H, hvorfra det trykkes over i beholderen A igjen
for å gjenta sitt kretsløp. K er trakt for påfylling av
rensevæske. L er tappekran for brukt -rensevæske. Under
gang er hanen d lukket.
For at apparatet skal fungere tilfredsstillende må føl
gende konstruksjonseiendommeligheter iakttaes: Kvikk
sølvsøilen i bøien H, gren a, må være stor nok til at
trykket fra rensevæsken i G kompenseres. Den bør imid
lertid ytterligere forøkes noget, så luft ikke suges inn i
apparatet ad denne vei som følge avl det undertrykk som
til å begynne med dannes over væsken i røret G når
pumpen settes igang. For å undgå at rensevæske med
rives bør bøien H videre ikke ha for liten diameter.
Utløpsgrenen b av bøien H bør være) av større diameter
enn bøien forøvrig, og må ikke peke loddrett ned i be
holderen A, da man ellers risikerer en hevertvirkning,
hvorved såvel kvikksølv som rensevæske tømmes over i A.
Rør E bør av hensyn til aparatets jevnest mulige gang-
314 TEKNISK UKEBLAD Nr. 31 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
