Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 9. august 1929 - Oslo regulering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OSLO REGULERING
Når man har set og lest hr. Lilienbergs forslag til
generalreguleringsplan for Stockholm, ligger det nær og
spørre, hvordan denne sak ligger an hos oss. Det er
visstnok stor forskjell på reguleringsforholdene her og i
Sverige, men spørsmålene om en effektiv regulering av
hovedlinjene i centrum er dog like aktuelle her som i
Stockholm.
Reguleringsvesenet arbeider visstnok med disse
spørsmål og man kan forhåpentlig vente at der i nær
fremtid vil bli fremlagt omfattende planer. Men ett er
å fremlegge og vedta en reguleringsplan for de centrale
trafikklinjer, — et annet er å sørge for at reguleringen
kan bli gjennemført i løpet av en rimelig tid.
Erfaringene fra tidligere perioder av Oslos utvikling har
vist at den gamle metode ved behandling av regulerings
planene ikke fører fremj til et godt resultat. Nu har man
gjennem menneskealdrer vedtatt, frafalt, forandret og
gjenoptatt reguleringer for våre trafikklinjer, alltid under
forutsetning av at de kun skal gjennemføres efterhvert
som nybygning finner sted, og tillike med den stilltiende
baktanke å frafalle det hele, hvis omkostningene skulde
bli for store. Et og annet skippertak har man jo tatt,
men ellers ser man tydelig resultatet av denne politikk
rundt orp i byens gater med ett hus frem og ett tilbake,
det siste ofte mere til skade enn til gavn for trafikken.
Byen vokser og trafikken tiltar. Skal det fortsette
med samme fart som hittil, vil det neppe vare lenge før
trafikkgatene i de centrale bydeler blir følelig overbe
lastet med derav følgende ulemper og vanskeligheter for
næringslivet og byens befolkning.
I motsetning, til hittidige vaklende regule.ringsforhold
hos oss står det som et friskt pust av Lilienbergs forslag
til generalplan for Stockholms tettere bebyggede deler.
Han foreslår uten betenkning en plan til 143 mill, kr.,
som forutsettes bevilget med 12 ’millioner om året i 12
år. I diskusjonen om planen i Svenska Teknologförenin
gen synes ikke omkostningene å ha virket avskrekke.nde,
tvertimot mente visstnok de fleste at det var påkrevet å
gå til såvidt store omkostninger, hvis byen skulde holde
skritt med utviklingen; men der var selvfølgelig adskillig
uenighet om detaljene. — Det skal bli interessant å se
hvad Stockholms bystyre komimer til å si om saken. Et
er ialfall sikkert, at man i Stockholm er fullt på det rene
med, at man må sette tempoet adskilllig op, om byens
utvikling skal kunne holde sig på høide med tidens krav.
Så store summer behøver man vel neppe å operere
med her i byen, men det kan i denne forbindelse være
av interesse å minne om at en lignende fremgangsmåte
var under förberedelse her i byen for ca. 25 år siden,
med utarbeidelse av forslag til generalplan og en rasjo
nell bearbeidelse av reguleringsbudgettene, således at
pengene hovedsakelig kunde anvendes til gjennemførelse
av påkrevede reguleringer istedenfor å spredes planløst
til likt og ulikt utover hele byen. — Det hadde vært en
forholdsvis enkel sak å få disse forhold ordnet dengang,
da all byggevirksomhet lå nede efter krakket i 1899.
I løpet av nogen få budgett-terminer kunde kommunen
ha vært helt klar av alt press om innløsning fra grunn
eiernes side, og derefter kunde bevilgningene I detvesent
lige ha vært anvendt planmessig til gjenne’mførelse av
reguleringene efter et av reguleringsvesenet utarbeidet
budgettforslag.
Men tiden var ennu ikke moden til den slags reformer.
Efter krakket hadde man ikke alene mistet all interesse
for reguleringen, men også troen på byens fremtid. Der
for hadde man ikke annet program enn å redusere kom
munens utgifter, blandt annet blev reguleringsvesenet for
å spare en gasje lagt inn under byens opmålingssjef.
Alle arbeider med innsamling av materiale til utarbei
delse av en generalplan og til e.n mere rasjonell be
arbeidelse av reguleringsbudgettene blev avbrutt, og så
begynte man igjen å projektere og utarbeide, planer på
samme måte som før uten synderlig annet grunnlag enn
vedkommendes personlige skjønn og smak.
1 1912 blev resultatet av denne nye bearbeidelse av
reguleringsplanen förelagt og vedtatt av bystyret. Planen
omfattet som alle tidligere forslag vesentlig de ytre by
deler, kun var gatelinjene nu i stor utstrekning krumme
og føiet mer efter terrenget enn ved de tidligere rett
linjede forslag. Ved bystyrets behandling av saken blev
det sterkt kritisert, at der ikke var gjort noget for å for
bedre byens trafikkårer og forbindelseslinjer. Man förut
satte derfor at reguleringsvesenet skulde fortsette be
arbeidelsen av planen på samme tid som man på det
bestemteste reserverte sig mot å binde sig til den fore
liggende. plan.
Alle spørstnål av økonomisk art skulde altså på samme
måte som før behandles som særskilte saker og vedtaes
eller forkastes efter de skiftende kommunestyrers tilfel
dige synsmåter. Det vilde derfor neppe ha vart lenge før
denne plan vilde falle fullstendig fra hinannen på samme
måte som de tidligere. Fundamentet var for svakt. Men
dens skjebne blev enda hurtigere beseglet på grunn av
krigen og bolignøden, som frelmkalte den voldsomme
kommunale byggevirksomhet.
De nye boligstrøk som nu reiste sig er takket være
den nuværende reguleringssjef blitt mønstergyldige hvad
regulering og eksteriører angår. Det er vel neppe nogen
mann i dette land, som har hatt anledning til å bygge
hele bystrøk i den utstrekning som herr Hals og til å
sette sitt preg på så store deler av byen som han har
gjort. Det er mulig at mange finner anle.ggene for flotte
og at de har kostet altfor ’meget, men efterslekten vil
utvilsomt takke herr Hals for det løft han har tatt og for
de verdier han ved gjennemførelsen av sine planer har
tilført byen.
De nye reguleringsplaner som i den senere tid har
vært offentliggjort, tyder også på at reguleringssjefen
vil fortsette i samme spor med regulering av vakre og
tiltalende boligstrøk, kun går han muligens vel vidt i sin
regulering av gater og opdeling av kvartaler. Hvorvidt
omkostningene med gjennemførelsen av disse vakre pla
ner står i et rimelig forhold til de tilsiktede fordeler er
vel et åpent spørsmål. Det er jo stor forskjell på å gjen
nomføre en regulering på kommunens grunn og på
arealer som på forhånd er opstykket og bebygget. Spørs
målet blir om man ikke her kommer op i en lignende
situasjon som før, med begeistret tilslutning til de vakre
planer, for så efterpå å frafalle disse, når omkostningene
melder sig.
Man får neppe nogen sikkerhet for gjennemførelsen
av planene, medmindre man får reformert behandlingen
av reguleringsbudgettene, således at reguleringsforsla
gene på en eller annen måte vedtaes i bevilgnings form
med faste årlige avsetninger til deres gjennemførelse.
For utarbeidelse av en generalplan for byens trafikk-
9. august 1929 TEKNISK UKEBLAD 321
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
