Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 9. august 1929 - Oslo regulering - Norsk teknisk museum - Undervisningen i autoteknikk, av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
linjer er det et lyspunkt ä se deherrer Gierløffs og Palm
strøms utmerkede arbeide «Bidrag til beregninger over
Stor-Oslos vekst» er oversendt reguleringsvesenet til
benyttelse. Såvidt oss bekjent har reguleringsvesenet i
de 25 år siden arbeidet med innsamling og bearbeidelse
av dette for reguleringsarbeidet så nødvendige materiale
blev avbrutt, ikke skjenket denne side av saken synderlig
opmerksomhet. 1 1912, da det var spørsmål om avhol
delse av en felleå reguleringskonktirranse for Oslo og
Aker, måtte programkomiteen opgi saken på grunn av
manglende materiale. 1 1925 oplever Föreningen for
boligreformer det samme. Takket være herr Gierløffs
energi föreligger dog nu for første gang et for regule
ringssaken bearbeidet statistisk materiale, hvorav utred
ningen om befolkningstilveksten er særlig interessant,
men ennu er det meget som står igjen, som f. eks. gate
trafikkens utvikling. På dette område föreligger der
neppe det nødvendige grunnmateriale av trafikktellinger.
De i den senere tid foretatte tellinger er muligens til
strekkelige til å fastslå den nuværende trafikks størrelse
og retning, men der föreligger neppe materiale til å få
nogen oversikt over trafikkens utvikling og vekst, som jo
vil være av avgjørende betydning for utarbeidelsen av
en generalplan.
På det økonomiske område föreligger der visstnok
heller ikke noget bearbeidet materiale, hverken over hvor
meget byen år om annet anvender på sin regulering eller
hvad der er utrettet med de anvendte midler, og ennu
mindre nogen utredning om hvad der kunde være utret
tet i de forskjellige perioder, hvis pengene hadde vært
anvendt på en planmessig måte. En sådan historisk ut
redning kunde visstnok bli et meget lærerikt materiale.
Heller ikke föreligger der nogen undersøkelse av den
økonomiske innflytelse en gjennemført regulering kan ha
på byens næringsliv og omsetningsforhold.
I Amerika har man et uttrykk som sier, at den vei
som man ikke har er den kostbareste. Det er visstnok
treffende for mange reguleringsspørsmåls vedkommende.
Det er ialfall ganske utvilsomt at en manglende regule
ring i mange tilfelle koster byens borgere mange gånger
så meget som reguleringens gjennemførelse vil koste
kommunen.
Generalplanen er nu det største økonomiske spørsmål,
som angår hele byens fremtid og utvikling. Skulde det
ikke nu være på tide å legge hele reguleringsvesenets
kraft inn på løsningen av denne opgave? Og burde ikke
også alle byens fagkontorer settes i sving for å yde sine
bidrag, så man kan få et fast grunnlag, som svarer til
tidens krav? Det går neppe i lengden an for en stor
by som Oslo å leve på private bidrag på dette område.
Byen må nok seiv ta affære og legge godviljen til om
man skal opnå gode og varige resultater.
NORSK TEKNISK MUSEUM
Da den energiske formann i styret for Norsk teknisk
museum, overingeniør M. Leegaard, for en tid siden blev
komplimentert i Ingeniørenes hus på sin 70-års dag, an
tydet han at man om ikke lenge kunde vente å se tanken
om et norsk teknisk museum virkeliggjort. Handlingen
har fulgt raskt på ordene, idet der i disse dager er av-
sluttet en overenskomst med Universitetets oldsaksamling
om lokaler for museet i underetasjen av vikingeskibenes
hus på Bygdøy.
1 denne stolte bygning hvor allerede Osebergskibet
har fått sin prektige hall og hvortil også de andre
vikingskib med tilbehør om ikke lenge skal overføres, er
der eji underetasje hvor Norsk teknisk museum vil få
utmerkede lokaler med et gulvareal av 750 fn2. Man vil
såsnart ordningen er godtatt av styre og representant
skap hurtigst mulig søke å fullføre innredningen av disse
lokaler og gå igang med museets utstillingsarrangemen
ter, og man håper at en første utstilling vil kunne finne
sted til sommeren.
Vi ønsker ’museet tillykke med den meget lovende
ordning som man her tar sikte på. Museet kommer til
a se dagens lys i et miljø av samlinger som sikkert vil
stimulere interesser hos det store publikum for teknik
kens frembringelser og utvikling: I samme bygning fin
ner man de strålende minner fra vår skibsbygningskunsts
første storhetstid. Og i Folkemuseets samlinger like i
nærheten kan man supplere sin kunnskap om den tek
niske utvikling i vårt land ved å studere de ypperlige
minnesmerker . over vår gamle trebygningskunst. Her
finner man også det nylig åpnede sjøfartsmuseum som
naturlig utfyller det tekniske museum.
UNDERVISNINGEN I AUTO
TEKNIKK
Oplæringen av auto-mekanikere har her i landet hittil
vært sterkt preget av tilfeldighet, og det er utvilsomt et
påtagelig misforhold tilstede, når man på den ene side
hetrakter autotrafikkens stadig voksende omfang og be
tydning og man på den annen side ser hen til, at vi hittil
ikke har hatt nogen systematisk undervisning for de som
vil utdanne sig til en automekanikers vanskelige og an
svarsfulle arbeide.
Et prisverdig tiltak er derfor gjort ved at K. N. A.
og N. A. F. samt Automobilimportørenes förening har
startet vår første fagskole for automobilreparatører sam
men med Oslo fag- og forskoler, som også har overtatt
skolens ledelse.
Før optagelsen må elevene ha gjennemgått et kursus
på minst et halvt år ved en forskole for metallarbeidere
og må dessuten tilfredsstillende ha gjennemgått den tek
niske aftenskoles første klasse.
Elevene får så på skolen praktisk undervisning i 3
vintersemestre, mens de om sommeren er fordelt som
læregutter ved forskjellige verksteder. Undervisningen
meddeles av en fast ansatt lærer og elevene får vanlig
læreguttbetaling. Det er forutsetningen, at den tekniske
aftenskoles spesialkursus for automobilen skal gjennem
gåes i løpet av de 3 skoleår.
Som en god begynnelse må man ønske denne nye
fagskole velkommen, men man må også få lov til å
minne om, at den med sin nuværende kapasitet på ca. 10
uteksaminerte elever pr. år er å ligne med en dråpe i
havet. Det synes litt flott, når behovet for velutdannede
autoreparatører er så stort som det virkelig er, at man
har gjort skolen 3-årig. Det vilde i denne forbindelse
kanskje være verd å ta under overveielse om ikke under-
322 TE K N ISK UKEBLAD Nr. 32 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
