Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 23. august 1929 - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en rekke linjer. Der har bl. a. vært oppe til drøftelse en
«innlandslinje» og en «kystlinje», men statsmyndigheter
og distrikter har tilslutt samlet sig om den såkalte «midt
linje» som skulde søke å dele interessene likt mellem de
to førstnevnte. — Jernbaneundersøkelsens projekt efter
midtlinjen går ut på en dampdreven bane med en
maksimumsstigning av 21 °/00 i retning mot Kristian
sand og 213 °/oo fra Kristiansand. Det har innid
lertid de siste år pågått omfattende undersøkelser med
sterkere stigninger, optil 30 °/00, og under forutsetning
av elektrisk drift med det resultat, at linjen er planlagt
med en maksimumstigning av 25 °/00 uten at noget ende
lig er bestemt med hensyn til driftsmåten. løvrig gjelder
de samme tekniske forutsetninger som. for den østenfor
liggende strekning. Disse undersøkelser (ikurvestikkning)
har vært ledet av overingeniør Sommerschild.
Sørlandsbanen der østfra Grovane stasjon har fulgt
Setesdalsbanens omlagte linje til Kristiansand forutsettes
å følge samme spor tilbake til «Krossen», ca. 2 km fra
Kristiansand stasjon, hvor den ved et mindre forgrenings
arrangement tar av vestover.
Banestrekningen Kristiansand—Trondviken ligger helt
innen Vest-Agder fylke med undtagelse av de siste 2 km
i Rogaland fylke. Da Sørlandet på denne strekning er
gjenneimskåret av flere dype dalfører som går i retning
nord—syd (der er 10 større og 3i mindre slike), er følgen
at baneprofilet også vestenfor Kristiansand blir i«sag
takiket», mere og mindre eftersom man går over heiene
eller slår igjennem disse med tunnel. Dalene er som
regel trange med bratte, tildels næsten loddrette fjell
sider. Hvor linjen går over heiene faller den således i
et meget kostbart terreng under op- og nedstigningene,
og det blir kun på de forholdsvis korte strekninger, hvor
dalbunnen følges, og delvis når man er nådd op på
heiene at man får nogenlunde riimelige planerings
arbeider.
Fra Setesdalsbanen ved Krossen, der ligger i et lokalt
dalføre fra Otradalen, må banen straks ta fatt på over
gangen over Groheia gjennem sterkt kupert terreng med
en rekke mindre tunler og en større av 1986 m lengde
under toppen, til den når ned i Søgnedalen som følges
nordover langs elven ca. 3 km i rimelig terreng. Herfrå
begynner så overgangen over Bredlandsheia til Mandaten.
hvor især nedstigningen til denne faller overordentlig
kostbar, idet linjen her på 4 km lengde ligger i ikke
mindre enn 56 % tunnel. Efter at dalbunnen er nådd
følges denne langs elven på flate furumoer 2 å 3 kim
opover til den tredje heiovergang over Skarstadheia til
Undalen begynner, først gjennem bratt fjellterreng 2 å
3 km, men videre og over toppen i særdeles gunstig
terreng som er av det billigste man har på disse kanter.
Nedstigningen i Undalen blir derimot atter kostbar med
tunler og store fjellskjæringer. Linjen når dalbunnen ved
søndre ende av Øydnesvatn, og går så straks inn i en
8424 m lang tunnel (Hægebostadtunnelen) over til Lyng
dalen, hvor den kommer frelm på slettene ved Snartemo.
Efter å ha passert tvert over disse på en 7 m høi og
ca. 900 m lang fylling, försvinner linjen atter og denne
gang i en 9130 m lang tunnel under Kvinesheia og kom
mer påny frem i østre Kvinesdal, ca. 70 m over dalbun
nen. Dalens østskråning følges nu med fall nordover og
forholdsvis rimelige planeringsarbeider ca. 2,5 km. Der
etter krysses Stokkelandselven og Lillekvina og linjen
går efter en kort opstigning på den motsatte side inn i
en 1830m tunnel over til vestre Kvinesdal. Også i dette
dalføre utnyttes det rimeligere terreng i 2—3 km lengde,
men man må så. ta fatt på en 5698 m lang tunnel unaer
Gvlandsheia til Gylandsdalen, hvor linjen kommer frenr
ved de flate moer omkring Kulmlevoldgårdene. Efter at
linjen har passert tvers over dalen på en 7—8 m høi
fylling har man så for de næste 8 km av banen 3 mindre
dalfører som skal krysses og hvorved man får 2 tunler
•- >* ”,\i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
