Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 30. august 1929 - Når bygningsloven gjøres gjeldende, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
§ 37.
Hvis bebyggelse av et grunnstykke vilde hindre eller
i vesentlig grad vanskeliggjøre en hensiktsmessig omleg
ning av vedkommende grunnstykker, kan bygningsrådet
nekte arbeidet. Forbudet trer ut av kraft hvis omleg
ningsplanen ikke er fastslått innen et halvt år derefter.
Efter andragende av bystyret kan fristen av vedkom
mende regjeringsdepartement forlenges.
Efter bestelmmelsene i disse paragraffer kan der altså
innføres et halvt års byggeforbud såvel i regulerte som
uregulerte strøk, når der skal utarbeides en ny regule
ringsplan eller en gammel skal revideres. Grunneierne har
dog billig krav på å få en avgjørelse snarest mulig, og
i almindelighet vil man vel i løipet av et halvt år ha
såpass oversikt over reguleringsforholdene at byggetil
latelse kan gies, selv om karter og planer ennu ikke er
helt ferdige. Departementet kan tillate at fristen forlen
ges, men dette vil formentlig kun skje i undtagelsestilfelle
under meget vanskelige forhold.
4. Karter og opmåling.
a. Reguleringskarter.
§ 25.
1. Før byplan utarbeides, skal der over .vedkomtoende
strøk foreligge kart, der som regel bør være utført i
målestokk 1:1000 med høideangivelse for hver 1 m.
Kartet bør være utført på grunnlag av et polygonnett
knyttet til faste trigonometriske punkter i tilknytning til
landstrianguleringen, hvor sådan föreligger. Enn videre
bør høidemålingen søkes tilknyttet landets presisjons
nivellement eller i mangel herav baseres på havets mid
delvannstand. På dette kart skal planen inntegnes.
2. Av alle bykarter skal til vedkommende regjerings
departement innsendes gjenpart i solid og holdbar ut
førelse for å opbevares i Riksarkivet.
Det er i grunnen merkelig hvor sent det er gått med
anskaffelse av pålidelige karter utover landet til tross
for at de meget snart blir uundværlige i de kommuner,
hvor de, er anskaffet. Men herefter må det altså bli slutt
med de mangelfulle reguleringskarter uten høideangivel
ser og terrengkurver m. m. så terrenget ser like flatt ut
softn| bordet man tegner på. På de steder, hvor man ikke
har karter eller har slike mangelfulle karter, må der alt
så efterhvert som reguleringsplanene skal utarbeides eller
revideres anskaffes nye karter overensstemmende med
lovens krav.
Imidlertid er det ikke nok bare å anskaffe sig pålite
lige karter, de må også holdes a jour, hvis man skal
ha den fulle nytte av dem. Jeg tenker de fleste kjenner
den situasjon, at man får sig förelagt et kart med den
undskyldende belmierkning, at det nok ikke ser slik ut
nu, og så må man til med forklaringer og antagelser.
Ajourføringen av de nye karter vil i høi grad lettes ved
de i § 57 påbudte tomtemålinger, som skal tilknyttes
reguleringskartets faste punkter. Det blir da en lett sak
å inntegne tomter og bebyggelse på kartet efterhvert som
opmåling og nybygning finner sted. Et sådan ajournert
kart vil lette bygningsrådet i dets arbeide og administra-
sjonen i det hele.
b. Tomtemåling.
§ 57.
Hvor denne lov er gjeldende, skal ved salg av faste
eiendotnimer foretaes opmåling og kartlegning av den
avhendede grunn overensstemmende med denne lovs be
stemmelser, forsåvidt lovformelig opmåling ikke tidligere
har funnet sted.
Det samme gjelder for tomt hvorpå opføres bygning.
Opmålingen skal i tilfelle slutte sig til kartets faste
merker (jfr. § 25).
Kart ined beskrivelse innføres( i en dertil bestemt pro
tokoll, som for hver forretning underskrives av forret
ningens bestyrer med et kartvidne.
Hjemmelsbrev på den solgte eiendom må ikke ting—
leses, medmindre gjenpart av målebrevet medfølger. Hel
ler ikke må bebyggelse av nogen del av eiendomlmen
finne sted, før målebrev er forevist vedkommende byg
ningsmyndighet. Når bygningsarbeidet er ferdig, skal
den bebyggede flate avmerkes på kartet.
Betaling for forretningen erlegges efter regulativ som
fastsettes ved vedtekt.
Förpliktelsen til opmåling m. v. gjelder ikke ved salg
av større sammenhengende eiendolmmer, så lenge ingen
utstykning finner sted. I tilfelle av tvist mellem grunn
eieren og bygningsrådet om anvendelsen av denne be
stemmelse avgjøres spørsmålet av fylkesmannen, efteråt
formannskapet har uttalt sig.
§ 58.
Ingen grunn må deles på sådan måte, at der opstår
forhold som strider mot lovens forskrifter. Heller ikke
må grunn deles således, at der dannes tomter som efter
bygningsrådets skjønn efter sin størrelse eller form er
mindre vel skikket til selvstendig bebyggelse. Er tomten
bebygget, skal der også taes hensyn tildens fremtidige
bebyggelse.
Under byggeforbud (§ 34) og efter byplanens stad
festelse må deling av grunn innenfor det av planen om
fattede strøk ikke tillätes, når gjennemførelse av byplan
eller to’mteregulering derved vilde hindres eller vanske
liggjøres.
Sammenføining av eiendommer som for nogen del er
bebygget må ikke finne sted hvis derved kan fremkolmme
forhold som i brandmessig eller sanitær henseende er
mindre betryggende enn for bygninger er bestemt.
Tomtemåling ansees i almindelighet for et enkelt og
liketil arbeide, men som de fleste arbeider av den art
kreves der en høi grad av nøiaktighet og påpasselighet
for at der ikke skal begåes feil, som Imeget lett kan få
økonomiske følger. Man bør derfor sørge for å få øvede
og pålitelige folk til å utføre disse målinger.
Da tomtemålingen som nevnt skal knyttes til regu
leringskartets faste punkter, vil det være en stor fordel
at der nedsettes så mange faste merker som mulig, helst
i gatekryssene hvor dette lar sig gjøre. Når der skal
bygges bør den anmeldte bygning inntegnes på en kopi
av målebrevet og vedlegges byggeanmeldelsen. Når så
husets beliggenhet er utstukket i marken og dets belig
genhet kontrollert inntegnes det på reguleringskartet.
På denne måte vil man alltid ha oversikt over bebyg
gelsen og kontroll med at reguleringsbestemmelsene be
følges.
(Fortsettes.)
30. august 1929 TEKNISK UKEBLAD 355.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
