Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 30. august 1929 - Rasjonalisering, av Ragnar Blomvik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
oa.~ 1 ’ fOO.ooo, - kroner
B fl H
y
FVg. z
Kr. £ * /^ (h)
- X / //
400 000 – ffe<r H.) a- a- | // //
ili xir
"3, il /JK *
cQ Z<7 Up
I VX 51
!p.
300 000 - - j2T . 6 1
y 1 ;
// 1 i 1 1
I 1 1 I
yy / i 1 i 11
200000 – ZA / I I 1 1
XII I 1
,0£Z Øo.oooA] I I 1 I , \A
-Z ZJ 6o.o«>0.-..t | /TV7 P)l0
/\<K a 1 / V fl
, / I
X . ’/I / I
100 000 - X X I , 1 .11
X / Å I J H ui oi f l“ev-
I (Kk 80. doö -)
• • -
d- OQ - !
I
-—+ 1 —i— —Xz
4Oo.ooo,- Krone-r
o 500 looo
ut efter kokning og siling. D. v. s. på et tidspunkt da det
i dette stoff allerede er akkumulert bestemte utgifter, for
skjellig for de to kvaliteter, henholdsvis kr. 169 og kr. 129
pr. tonn (se tabell II). Videre er det regnet med at omleg
ning av produksjonen bevirker forandringer i det antall
tonn cellulose som kan kjøres gjennem maskinen, gitt av
tallene ovenfor (ca. 22 maskinminutter pr. tonn I og II,
ca. 37,5 maskinminutter for III). Videre er det regnet med
at hvis det kjøres bare f. eks. en kvalitet, så spares så meget
tid og stoff, p. g. a. at man slipper omlegningen til andre
kvaliteter, at man i dette tilfelle kan regne med ca. 3 %
lengere effektiv driftstid, d. v. s. ca. 618 timer pr. måned
(se tabell 111) eller tilsvarende mindre stoff-spill.
Tabellen taler for sig seiv. Her skal bare anføres (fordi
plassen ikke tillåter mer) nogen av de slutninger man kan
utdra på grunnlag av ovenstående beregninger, slik som
det rasjonelle regnskap har gjort dem mulig.
Produksjonens fordeling på de forskjellige kvaliteter, slik
som i tabell III (A) gir det næst beste resultat. Det beste
resultat fremkommer ved produksjon som (B): produksjon
av kvalitet II + det fallende av kvalitet 111. I alle tilfelle
lønner det sig å bearbeide III videre ved de nevnte pris
forhold. Produksjon som (B) er forbundet med følgende
fordeler: Størst fortjeneste på det laveste antall tonn cellu
lose; det laveste produksjonsbudgett gir størst fortjeneste
(av betydning for kassakreditten, for maskinslit og spill
samt endelig fordi det forlanger de minste lagerbeholdninger).
Denne produksjonsfordeling gir videre den laveste balanse
produksjon, 1360 tonn. D. v. s. at når det er produsert
1360 tonn, dekker salget av dette produksjonskvantum,
1500
zooo Ton (Ska/a jor 3) H)
foruten sin egen fremstillingspris, også hele produksjons
periodens faste utgifter, her kr. 80 000. Resten av produk
sjonen gir all fortjeneste, idet bare selvkostende (prod. pris
4- faste omkostninger) blir å dekke. Som det sees av tabel
len står i fall (B) 85 timer til disposisjon for den del av pro
duksjonen som gir fortjeneste. Det betyr at om av en eller
annen grunn produksjonen hindres, så tåler man i dette
tilfelle å miste hele 3% døgn før det blir tale om direkte
tap, mens man i uheldigste fall (E) bare har en margin på
53 timer eller ca. 2,2 døgn. Det rasjonelle driftsregnskap
har videre den fordel at man p. g. a. oversikten alltid vil
være istand til å omlegge produksjonen i retning størst
fortjeneste eftersom produksjons- og salgspriser forandres.
På en måte oversiktligere enn i tabellen fremgår det
samme i en grafisk fremstilling som i fig. 2. X- og Y-aksenes
skala er inndelt for omsetningsbeløpene. Salgsbeløplinjen
danner selvfølgelig en vinkel med de to akser på 45°. Pro
duksjonens salgsverdi avsettes langs X-aksen (vi velger
tilfelle B og her er salgsbeløpet kr. 345 704). I dette punkt
reises en ordinat. Langs denne avsettes produksjonsverdien,,
de samlede produksjonsomkostninger (her kr. 332 811) samt
de faste utgifter (her kr. 80 000). Gjennem dette siste punkt
på ordinaten trekkes en linje paralell X-aksen til den skjærer
Y-aksen (a). Derpå trekkes selvkostende linjen gjennem
dette skjæringspunkt (a) med Y-aksen og det punkt på:
ordinaten B som betegner produksjonsverdien. Denne linje
skjærer salgsbeløplinjen i B og danner et triangel (skravert)
med siden Fb som direkte er et mål for fortjenesten i figu
rens målestokk (her kr. 12 893). Punktet B er balanse
punktet (her ved 1360 tonn — kr. 298 000). I dette punkt
er det fortjenesten begynner å fremkomrhe. Langs salgs-
30. august 1929 TEKNISK UKEBLAD 359
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
