Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 30. august 1929 - Rasjonalisering, av Ragnar Blomvik - Metallmarkedet, av Sigurd Astrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
linjen vil alle de tilsvarende punkter for A, C, D og E ligge.
Videre er avsatt fortjenestene (betegnet med bokstavene
Fa, Fb o. s. v.) Det er også innført en linje for fortjeneste/tap,
men bare for tilfelle B (og H) for ikke å gjøre figuren altfor
broket. Fortjeneste/tap-linjen fremkommer ved at man
trekker ordinaten gjennem balansepunktet (B). En linje
gjennem Origo og ordinatens skjæringspunkt (b) med linjen
for faste utgifter danner trianglet (bed) hvor cd er lik FB .
En skala opover og nedover langs B-ordinaten angir for
tjeneste/tap. Langs X-aksen er anlagt en skala for tonn
(for B), hvorved man er istand til direkte å avlese balanse
produksjonen i tonn. Ser man på de triangler som fortje
neste/tap-linjen danner med linjen for faste utgifter, hvor
det dobbelt skraverte (store) representerer tap, det enkelt
skraverte fortjeneste, så ser man at fortjenesten begynner
først i punktet (b) svarende til punktet (B) på salgslinjen.
Vi har før forutsatt at det ~trange tverrsnitt” er tørke
maskinen. La oss si at vi derfor utbygger denne så meget
at den kan mestre en 10 % større produksjon og at utbyg
ningen av tørkepartiet vil forlange et kapitalutlegg på
kr. 50 000 og la oss se på det økonomiske resultat av
denne forandring. Vi velger fall (B) og får på fig. 2 linjer
og punkter (H).
Salg:
Produksjonen er her 1580 tonn til salgsverdi kr. 345 704
Tillegg 10%= 158 „ - — „ 34 570
Tilsammen 1738 tonn til salgsverdi kr. 380 274
Produksjon:
= ca. 740%
50 000
Dette blir med andre ord en meget god kapitalanvendelse
förutsatt at de øvrige avdelinger ikke behøver tilsvarende
utvidelser for å mestre den større produksjon. Ved rasjo
nell drift og rasjonelt regnskap vil man kunne være klar
over dette. Og det er grunn til å tro at overalt hvor man
bestemmer sig for å omlegge regnskapet i denne retning, vil
man efterhånden opdage mange muligheter for stor fortje
neste, ofte ved anvendelsen av beskjedne kapitalbeløp.
Det er her så knapt som mulig søkt å påvise noget av forskjellen
i op/ysnmgs-kvalitet mellem et rasjonelt og et ikke rasjonelt
driftsregnskap. Mens det siste gir næsten ingen oplysninger
av betydning for en regulering av produksjonen for størst
mulig fortjeneste, så løser det første ikke bare denne opgave,
men det lar sig utnytte likefrem som et redskap for utvin
ningen av større fortjeneste, større effekt, fornuftig drift,
rasjonalisering. Det rasjonelle regnskap er en „kartlegning”
av bedriften som gir oversikt over reguleringsmuligheter og
anvisninger om i hvilken orden disse bør tas.
I en følgende (siste) artikkel vil det bli forsøkt å angi
nogen retningslinjer for anlegget av slikt regnskap.
METALLMARKEDET
Meddelt ved grosserer Sigurd Astrup.
«Teknisk ukeblad»s redaktør har ment at det vil være
av interesse for mange av bladets lesere å få månedlige
oversikter over bevegelsene på metallmarkedet og de
företeelser som er bevegelsenes årsak. Oversiktene vil
bli inntatt i hver måneds siste nummer og vil vesentlig
behandle de fire hovedmetaller, kobber, tinn, sink og bly,
med kortere omtale av aluminium, nikkel, antimon o.s.v.,
alt efter omstendighetene. Da spalterumlmet er meget
begrenset, kan oversiktene bare behandle årsak og virk
ning i sine hovedtrekk. Skulde enkelte ha behov for en
mere inngående analyse av markedsutsiktene, står med
deleren med glede til tjeneste.
Det mest karakteristiske trekk ved metallmarkedet i
den senere tid er, at tre av hovedmetallene, kobber, tinn
og sink, ikke reguleres fritt av tilbud og etterspørsel.
Der anvendes kunster. Kunstig ernæring, kunstig ånde
drett eller hvad man vil, kun ikke naturlig. Det eneste
hovedmetall som hittil har bevart sin bevegelsesfrihet er
bly, men også dette metall synes nu å skulle komme
under regulering. Kunster er ikke av det gode. Tilbud
og etterspørsel er den beste regulator. Regulering kan
naturligvis i en vanskelig periode ha visse fordeler hvis
den drives skjønnsomt, men glupskheten har så lett for
å ta overhånd. Det har vi nylig set i kobber.
Forøvrig er metallmarkedet for tiden matt. Det er
ikke nettop på grunn av dovenskap, skjønt ferietiden
setter sitt preg, men mere på grunn av usikkerhet og tvil.
Diskontoforhøielsen i New-York, frykt for at «Bank of
England» ’må følge og fremforalt uvissheten om hvad
resultat forhandlingene i Haag om Youngplanen vil føre
til, legger en sterk demper på kjøpelysten og foretag
somheten.
Det er den almindelige mening i England, at man kan
undgå diskontoforhøielse, og er den ikke kommet i denne
måned, vil det falle lettere å undgå den senere. Hvis
så maktene kan bli enige om fordelingen av krigsskades
erstatningen, vilde det uten tvil bety en god opstrammer
for metallene.
Kobber. Et lite tilbakeblikk er nødvendig. Efter
mange års lave kobberpriser blev der i oktober 1926
dannet det såkalte Copper Exporters Inc., en salgsorga
nisasjon som omfattet 90 % av verdensproduksjonen.
Hensikten var å «fjerne kobberet fra spekulasjonsinteres
sene og holde en jevn pris» — og selvfølgelig endel
bedre enn før. Restriksjonene førte imidlertid ikke til
nogen stigning før i mai 1928. Fra den tid blev prisen
satt jevnt opover. Fra 14,30 c. for Electro Copper i mai
gikk prisen op til 16,60 c. ved årsskiftet, og på det nye
år blev den på grunn av Copper Exporters politikk jaget
uforsvarlig opover til den i slutten av mars iår kulminerte
med 24,37 ]/2 c. cif Europa. Et samimenbrudd var uund
gåelig og det kom i begynnelsen av april. Standard fait
i løpet av kort tid fra £ 97% til £ 71%. mens Copper
Exporters satte prisen ned til 18,30 c. cif Europa, og der
er den blitt stående siden. Det var først den almindelige
mening at prisen ikke kunde holdes så høi, men produ
sentene har gjennemført driftsinnskrenkning, og det ser
i øieblikket ut som det skal lykkes dem at hevde posi
sjonen. Forbruket i U. S. A. har vært umåtelig og skjønt
Europas konsum er gått ned, ventes der bedre appetitt
når Young-planen er bragt i havn. Imiidlertid er det ikke
tvil om at den høie kobberpris skremmer og lar mange
flykte over til aluminium, rustfritt jern og andre metaller,
hvor dette kan skje. Det synes dog sikkert at der intet
fall blir i kobberprisen ennu på endel måneder.
Tinn. Forbruket er meget tilfredsstillende, men
produksjonen steg ennu mere og bragte prisene nedover.
Så trådte en pengesterk gruppe til for å holde prisen
oppe. Den kjøpte stadig op under et trægt og vikende
Faste utgifter er kr. 80 000
Selvkostende er:
(kr. 332 811 4- 80 000) • 1738
x 7 Q7Q 1 CM kr. 358 104
1580 ”
Fortjeneste
Herfrå går til renter og amortisasjon for 1 mnd.
av kapitalen (kr. 50 000) efter 20 %:
50 000 • 0,20
kr. 22 170
833
12
Ren fortjeneste efter utvidelsen
„ —„—- før utvidelsen (se tab. III) .
kr.
n
21 336
12 893
Merfortjeneste efter utvidelsen kr. 8 443
Merfortjenesten utgjør:
8 • 443 • 100 • 12
360 TEKNISK UKEBLAD Nr. 35 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
