Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 6. september 1929 - Når bygningsloven gjøres gjeldende, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3. Ved byggelinjer i det indre av kvartalene. I for
bindelse hermed kan der treffes bestemmelse om felles
innkjørsel.
Minstemålene for bygningsavstandene og for hvad
der skal lates ubebygget av grunnen bør fastsettes under
hensyn til strøkets karakter og de stedlige forhold.
k) Forsåvidt der blir spørsmål om bebyggelse i det indre
av kvartalene, skal den gjøres avhengig av gårdsrummets
eller havens størrelse, selvstendige bygninger bør i al
mindelighet alene tillätes som frittliggende eller frittlig
gende grupper. Beboelsesleiligheter i sådanne bygninger
eller i fløibygninger bør i almindelighet alene tillätes,
når leilighetene skaffes like god tilgang av lys og luft
som er sikret rum til gaten, og der forøvrig opnåes til
talende forhold, såsom ved tilknytning av haveanlegg,
hvor dertil er anledning. Selvstendige bygninger bør
ikke ha mer enn 3 etasjer. Det samme gjelder fløibyg
ninger med selvstendige beboelsesleiligheter.
Som. man av alle disse bestemmelser ser er det mange
hensyn som må taes i betraktning ved utarbeidelsen av
en reguleringsplan, likesom der kreves adskillig erfaring
og fagkunnskap ,på mange områder, enten planen gjelder
små eller store forhold. Loven er skrevet for det hele
land, den gjelder både for de største byer og de minste
byggekommuner. Det må da bli den fagkyndiges sak i
samråd med bygningsrådet å plukke ut av alle disse
bestemmelser de som passer for vedkommende sted og i
henhold hertil utarbeide sitt forslag til reguleringsplan
med tilhørende vedtekter og byggeforskrifter.
b. Vedtekter.
§ 24.
Byplanen består av de nødvendige plantegninger med
høideangivelser og de særskilte vedtekter som skal gjelde
for området.
§ 2.
1. Ved vedtekt kan der fastsettes sådanne lempninger
eller skjerpelser i lovens bestemmelser som under hensyn
til ildsikkerhet, orden i bebyggelsen eller for sundhets
vesenets skyld eller av andre grunner anses ønskelig.
Ved sådan vedtekt kan også gjøres forandringer i lovens
bestemmelser om bygningsmyndi.ghetene, likesom det kan
bestémmes at en del av en by skal være undtatt fra
lovens forskrifter helt eller delvis. Ved vedtekt må ikke
— medmindre anderledes er fastsatt i denne lov—gjøres
forandringer i lovens bestemmelser om tvangserhvervelse
og refusjon.
2. Vedtekten kan gjøres gjeldende for vedkommende
sted i sin helhet eller for enkelte deler av samme.
§ 3.
1. Vedtekter istandbringes ved beslutning av bysty
ret, efterat der er avgitt erklæring fra bygningsrådet, og
hvor sanitære forhold berøres, helserådet. De blir først
gyldige når de er stadfestet av vedkommende regjerings
departement.
2. Forandring eller ophevelse av vedtekter finner sted
på saJmme måte som deres vedtagelse.
I forbindelse med reguleringsplanen skal der utarbei
des vedtekter. Disse kan jo inneholde meget forskjellig
artede bestemmelser, som i høi grad vil være avhengig
av de lokale forhold. Eksempelvis kan nevnes bestem
melser om bebyggelsens karakter, bygningshøide, tre
bebyggelse, avstand fra nabogrense m. v. (§ 23 b og c),
om industrielle bedrifter, bebyggelsens utformning,
etasjeantall m. v. (§ 26 g og h), om mindre forandringer
i planen (§ 28, 2), om bebyggelse i uregulert strøk (§29),
om refusjon for grunnerhvervelse og gateoparbeidelse,
om at tomter ikke må bebygges medmindre der fører
oparbeidet vei til eiendommen m. v. (§ 47 og 48).
c. Private reguleringsplaner.
§ 27.
2. Fremkommer forslag til byplan fra grunneiere eller
andre interesserte, skal bygningsrådet snarest mulig
behandle forslaget og ta standpunkt til det.
For utarbeidelsen av private planer gjelder selvfølge
lig de samme regler som for de offisielle planer, om at
de må utarbeides av fagkyndige og inntegnes på karter
som svarer til lovens krav m. v.
I utkanten av byene, hvor man ennu har store sam
henhengende eiendomme, i byggebeltene og bygnings
kommunene, og kanskje særlig hvor loven er gjort gjel
dende for hele herredet, vil utarbeidelsen av private re
gulcringsplaner være den naturligste og mest praktiske
ordning, som lenge har vært anvendt i de større bygge
distrikter. — Den offisielle plan som bygningsrådet må
sørge for å få utarbeidet kan da innskrenkes til den
såkalte generalplan. Denne omfatter foruten regulerin
gen i de allerede utstykkede og bebyggede strøk anord
ningen av hovedveier og forbindelseslinjer, plasser, par
ker, tomter for den offentlige bebyggelse og selvfølgelig
bestemmelser om de forskjellige strøks anvendelse og
regler for deres bebyggelse m. m.
Detaljplanene utarbeides så i tilslutning til general
planen av grunneierne efterhvert som eiendorrimene kom
mer under bebyggelse. Den privat engasjerte fagmann
får alle nødvendige oplysninger om de for strøket gjel
dende bestemmelser av bygningsrådet, som så får sig
forslaget förelagt til godkjennelse.
De private reguleringskarter må som nevnt tilfreds
stille lovens krav og knyttes til faste trigonometriske
punkter. Disse kan eftersom forholdene ligger an enten
straks eller senere knyttes til kommunens triangelnett,
således at de enkelte karter efterhvert knytes sammen
til et samlet kartverk.
Ved å overlate utarbeidelsen av detaljplanene til de
private opnår både disse og kommunen store fordeler.
De private kan komme ivei med sine planer når de seiv
ønsker og kommunene kan spare utlegg både til karter
og til utarbeidelse av detaljplaner og bygningsrådet
kan koncentrere sig om de større opgaver av almen in
teresse.
6. Planenes vedtagelse og stadfestelse.
§ 27.
3. Sål snart forslag til byplan er vedtatt av bygnings
rådet, skal det med tilhørende vedtekter m. v. efter be
kjentgjørelse utlegges til offentlig eftersyn i en rimelig
tid efter rådets bestemmelse. Fremkommer der bemerk
ninger, taes saken på ny op til behandling av bygnings
rådet.
4. Det av bygningsrådet ferdigbehandlede forslag
forelegges bystyret. Byplan som er vedtatt av bystyret,
blir gyldig ved å stadfestes av vedkommende regjerings
departement. Når stadfestelse er meddelt, skal herom
av bygningsrådet utferdiges offentlig bekjentgjørelse.
5. Av alle stadfestede byplaner skal der til departe
mentet innsendes to gjenparter i solid og holdbar utfø
relse. Den ene opbevares i departementet og den annen
i Riksarkivet.
6, september 1929 TEKNISK UKEBLAD 371
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
