Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 6. september 1929 - Når bygningsloven gjøres gjeldende, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
§ 28.
1. Stadfestet byplan kan forandres på samme måte
som i § 27 foreskrevet for istandbringelse av ny plan.
2. Det kan ved vedtekt bestemmes at mindre vesent
lige forandringer i byplanen kan foretaes av bygnings
rådet, efterat vedkolmmende grunneiere har hatt anledning
til å uttale sig. Gatebredde og avstand mellem bygge
linjer må herved ikke innskrenkes, og gatens stignings
forhold ikke vesentlig forverres. Ingen utgifter må ved
sådan forandring påføres kommunen uten bystyrets sam
tykke. Er nogen grunneier misfornøiet med rådets be
slutning, kan denne innankes for vedkomimende regje
ringsdepartement. Forinnen dette treffer en avgjørelse,
skal formannskapets uttalelse innhentes.
3. Innenfor et avgrenset industristrøk kan planen,
bortset fra hovedferdselsårene, fastslåes ved avgjørelse
av bygningsrådet.
§ 30.
Byplan (jfr. § 24) som er utarbeidet for tilstøtende
kommuners grensestrøk, kan stadfestes efter forlangende
av en av dem, efterat også de andre kommuner har hatt
anledning til å uttale sig.
Når planen er vedtatt av bygningsrådet og utlagt,
vil der i almindelighet fremkomme adskillige protester.
Av disse skyldes mange misforståelser eller endog direkte
protester mot lovens bestemmelser. Hertil kan der selv
følgelig ikke taes hensyn, derimot kan protester av prak
tisk og økonomisk art være av stor verdi og bør drøftes
inngående, før den endelige avgjørelse treffes.
Man bør ikke nøie sig med å fastholde eller frafalle
vedkommende regulering, men undersøke mulige alter
nativer, hvis det da ikke er gjort på forhånd. Men alter
nativbehandlingen forsømmes dessverre altfor ofte, til
tross for at den visstnok i de fleste tilfelle vil lønne sig,
ikke minst ved den større tillid man får til bygnings
rådets avgjørelser.
I almindelighet bør jo de lokale hensyn vike for de
offentlige, men ofte er nok det motsatte tilfelle, særlig
når man er for sent ute med reguleringen, omkostningene
blir for store, men også i dette tilfelle bør alternativer
undersøkes til bedømmelse av omkostningene. Hertil er
det jo også lettere anledning nu da det er anledning til å
holde forsøkstakster (§ 43). Det er nettop denne detal
jerte bearbeidelse av alternativene som er grunnlaget for
planens økonomiske gjennemførelse.
Når den endelig bearbeidede plan er vedtatt av byg
ningsrådet forelegges den for by- eller herredsstyre og
sendes derefter til departementet til stadfestelse. Når
Planen er stadfestet er den bindende for alle parter,
men den kan selvfølgelig taes op til revisjon og om
arbeidelse i sin helhet eller parsellvis når forandrede
forhold måtte gjøre dette ønskelig eller påkrevet. Dess
uten kan bygningsrådet foreta mindre vesentlige for
andringer i den stadfestede plan, hvis vedtekt herom
blir approbert av departementet. Forutsetningen herfor
må dog være at bygningsrådet har ordnet sig med for
nøden fagkyndig bistand.
7. Reguleringsplanens gjennemførelse.
Ved reguleringsplanenes utarbeidelse og vedtagelse
blir det ofte lagt for liten vekt på spørsmålene om deres
gjennemførelse. Nogen oversikt over de økono’miske krav
som i tidens løp vil bli stillet til kommunen og grunn
eierne utarbeides i almindelighet ikke, idet man visstnok
i de fleste tilfelle nøier sig med nogen almindelige ut
talelser om de øieblikkeli.ge utgifter som vedtagelsen vil
medføre, og så overlater man resten til fremtiden. Det
er visstnok lettvint å la hver dag ha nok i sin plage,
men økonomisk er det neppe, det kan man lett overbevise
sig om, ved å undersøke hvilke uhyre og tildels unødige
omkostninger de eldre reguleringsplaner eller mangel
på planer har påført vår generasjon. I de fleste tilfelle
vil det nok ikke bli nogen nådig dom man feider over
de tidligere generasjoners mangel på fremsyn. Men er
vi så meget bedre? Tar vi på oss de byrder vi med
letthet kunde bære for å lette utviklingen for våre efter
kommere? Dessverre er det nok smått bevendt i så hen
seende, til tross for at vi nu i mange tilfelle kan påvise,
at det vi kan gjennemføre for en forholdsvis bagatell,
må våre efterkommere betale i dyre domme.
a. Grunne r hvervelse.
§ 35.
1. Når et avbrent strøk skal reguleres, er vedkom
mende grunneier pliktig til å avstå til kommunen den
grunn som anses nødvendig til tomtenes innbyrdes regu
lering, mot erstatning av kommunen efter overenskomst
eller takst. Eieren er forpliktet til å finne sig i at der
som vederlag for avståelsen anvises ham likeså tjenlig
tomt i samme kvartal eller i et av de nærmest tilstøtende
nabokvartaler. I tilfelle av tvist om hvorvidt den anviste
tomt er like god eller beleilig avgjøres spørsmålet ved
skjønn. Tilbakestående kjellere, murer eller andre ruiner
efter en ildebrand skal ikke være til hinder for grunnens
ekspropriasjon som ubebygget og skal medtaes i taksten
såfremt ikke eieren føretrekker å bortføre dém innen en
passende frist.
2. Bystyret kan ennvidere beslutte at der også uten
for det i første ledd nevnte tilfelle skal foretaes tomte
regulering, enten i forbindelse med strøkets regulering
eller efterat reguleringsplan for strøket er fastsatt. I så
fall er gunneierne pliktige til å avstå til kommunen den
ubebyggede grunn som behøves til tomtenes innbyrdes
regulering overensstemmende med reglene i 1. ledd.
§ 40.
1. Til gjennemførelse av byplan kaii bystyret eks
propriere den grunn (bebygget eller ubebygget) som er
nødvendig, eller de rettigheter som er til hinder for
a) anlegg av nye eller utvidelse, rettelse eller forlen
gelse av eldre gater, veier, plasser, parker, offentlige
beplantninger eller jernbaner og sporveier, som er fast
satt i planen,
b) erhvervelse av de til statens og kommunens byg
ninger i planen reserverte tomter,
c) opførelse eller utvidelse av de i planen fastsatte
broer,
d) anordning av felles innkjørsel i henhold til § 26, i, 3.
2. Når ved erhvervelse av et grunnstykke den tilbake
værende del av eiendommen innskrenkes således, at der
for samme pådras ulempeerstatning, og denne del er
ubebygget, kan kommunen ekspropriere eiendommen i
dens helhet, seiv om kun en del av den tiltrenges til
vedkommende formål.
3. Ennvidere kan bystyret ekspropriere den ubebyg
gede grunn som bygningsrådet finner påkrevet til an
skaffelse og i forbindelse dermed opbevaring av mate
rialer til anlegg og vedlikehold av gater, veier og plasser.
Til ekspropriasjon av sådan grunn utenfor byens
grense (i byggebeltet) kreves fylkesveistyrets samtykke.
§ 41.
1. Til gjennemførelse av regulering eller omregulering
av eldre bydel kan bystyret beslutte å ekspropriere hele
strøk. Beslutningen må for å bli gyldig stadfestes av
372 TEKNISK UKEBLAD Nr. 36 - 1929’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
