Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 6. september 1929 - Når bygningsloven gjøres gjeldende, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. Med hensyn til den erstatningsplikt som påhviler
en eiendom efter foranstående bestemmelser, blir der ved
kommunens foranstaltning å avholde fornøden tingles
ning ti! anførsel på vedkommende eiendoms foliifm i
panteregistret.
6. Når særlige grunner föreligger, kan bystyret frå
falle den kommunen efter denne paragraf tilkommende
refusjon.
§ 47.
Det kan bestemmes ved vedtekt at grunneiernes plikt
til å refundere kommunen dens utlegg til erhvervelse av
grunn til .gate skal gjelde for en gatebredde av inntil
20 m, hvis gaten kan bebygges på begge sider; i mot
satt fall det halve. Dog må utgiftene hermed ikke
stå i misforhold til de fordeler eller den verdiforøkelse
som de til gaten eller plassen støtende eiendommer
opnår ved foranstaltningen. Spørsmålet herom avgjøres
ved skjønn, hvorved det samtidig kan pålegges grunneier
hvis eiendom ikke støter direkte til gaten, å delta i
utgiftene i forhold til den verdiforøkelse hans eiendom
opnår ved gateanlegget.
§ 51.
Hvad der ovenfor i dette kapitel er bestemt om gate,
gjelder også offentlig plass.
Dette er jo enkle og greie regler. Det gateparti som
aktes gjennemført betraktes som en enhet, alle utgifter
slåes sammen og den samlede sum fordeles pr. 1 m tomte
lengde til gaten. Refusjonsbeløpet kan i tilfelle likvideres
i den erstatning som tilkommer grunneieren. Når tomte
grensene faller sammen med gatens midtlinje vil således
erstatnings- og refusjonsbeløpene opheve hinannen, og
det blir kun mulige ulempeerstatninger som blir å for
dele på tomtene. Refusjonsbestetnmelsene gjelder også
når ekspropriasjonen foretaes av en grunneier.
Ved ekspropriasjon av plasser omfatter repartisjonen
kun en strimmel svarende til en gate som kun kan be
bygges på den ene side. Resten må betales av kommunen.
c. Oparbeidelse av gater og plasser.
§ 48.
1. Det kan bestemmes ved vedtekt at bebyggelse av
en eiendom ikke må finne sted medmindre der til eien
dommen fører oparbeidet og godkjent gate, i tilfelle for
synt med kloakk. Det kan dog ikke kreves at gaten skal
oparbeides i større bredde enn 8 m, heri innbefattet
fortau.
2. Gate eller fortau som er oparbeidet av bygnings
eier i henhold til bestemmelse i vedtekt blir fra den tid
arbeidet er fullført og godkjent å vedlikeholde av kom
munen.
5. I den i post 3 omhandlede vedtekt kan det bestem
mes hvorvidt de om oparbeidelse av gater gjeldende
regler skal bli å befølge når eldre vei inngår i regulert
gate.
Plikten til å oparbeide de regulerte gater og plasser
påhviler kommunene. At disse ikke har tatt denne plikt
særlig tungt synes med tydelighet å fremgå av alle de
uoparbeidede gater som finnes rundt bm i våre byer og
boligstrøk til tross for beboernes stadige klager.
Fra først av skyldes vel dette manglende initiativ og
bevilgning fra kommunenes side, og at man ikke sørget
for å holde bebyggelsen innenfor rimeli.ge grenser, men
tillot den å spre sig utover store arealer uten vei og sti.
Når hertil kommer at de fleste eldre reguleringsplaner
har altfor mange gater, så er det lett å forstå at det
har oversteget kommunenes økonomiske evne å holde
skritt med bebyggelsen. Det kan derfor bli av stor
økonomisk betydning for kommunene å få omarbeidet
de gamle reguleringsplaner med større økonomi for øie
for derigjennem å få redusert sine uforholdsmessig store
anleggs- og vedlikeholdsbudgetter.
En vesentlig forbedring av disse forhold vil man op
nå ved å overføre oparbeidelsesplikten til grunneierne,
det blir allikevel mere enn nok av oparbeidelser som må
utføres av kommunene, som dessuten får hele vedlike
holdet, men litt efter litt vil man på denne måte komme
inn i helt ordnede forhold med oparbeidede gater i alle
bebyggede bydeler.
Gateanleggene ’med dertil hørende ledningsnett m. m.
omfatter en ikke uvesentlig del av omkostningene med
reguleringsplanens gjennemførelse. Det gjelder derfor
at disse anlegg projekteres på en økonomisk og teknisk
försvarlig måte, og at der før planens vedtagelse skaffes
full oversikt over anleggsomkostningene. Det er forsent
å komme med kritikk og besværinger efterpå, når gate
nettet er bestemt og planen bundet ved tomtesalg og
bebyggelse.
d. Refusjon for oparbeidelse.
§ 48.
3. Det kan bestemmes ved vedtekt at grunneierne
skal refundere kommunen dens utlegg til oparbeidelse av
gate. Grunneiernes förpliktelse skal dog ved oparbeidelse
som foretaes efter vedtektens ikrafttreden ikke gå videre
enn til å erstatte kommunen halvparten av dens utgifter
ved oparbeidelse av gaten i en bredde av inntil 20 m og
ved nedlegning av kloakkrør av inntil 305 mm diameter.
4. Såfremt gaten kun kan bebygges på én side, skal
grunneiernes förpliktelse ikke gå videre enn til å erstatte
halvparten av de i föregående ledd omhandlede utgifter.
§ 49.
Hvor det ved vedtekt er bestemt at bebyggelse av
en eiendom ikke må finne sted, medmindre der til
eiendomlmen fører oparbeidet og godkjent gate (jfr.
§ 48, post 1) har grunneieren (bygningseieren) rett til
å kreve refusjon for utlegg til grunn og oparbeidelse av
gaten. Dog må de nødvendige legitimasjoner for de med
gåtte utgifter innsendes til formannskapet til godkjennelse.
Forsåvidt der intet er å bemerke ved regningene, er grunn
eieren berettiget til å få utgiftene utlignet på de interes
serte eiendolmmer og beløpene innkrevet ved formann
skapets foranstaltning overensstemmende med de regler
som gjelder når gate er oparbeidet for kommunens reg
ning.
I almindelighet er refusjonsplikten en følge av op
arbeidelsesplikten, men det forhindrer jo ikke en kom
mune, når den forbeholder sig eneretten eller plikten til
gateoparbeideiser, å vedta bestemmelser om hvorvidt
dens utlegg skal refunderes eller ikke. Vedtaes derimot
bestemmelser om at gatene skal oparbeides før der
bygges, så må der også treffes bestemmelser om refusjon.
Refusjon til kommunen er begrenset til halvparten av
dens utlegg for oparbeidelse av gater inntil 20 m bredde,
men der föreligger ingen bestemmelse om, hvorledes
refusjonen skal beregnes, når der oparbeides gater som
er regulert i mindre bredder. Det synes dog rimelig at
der bør kunne forlanges full refusjon for gatebredder
inntil 8 m, ellers blir jo forholdet nokså haltende, idet
man må betale full refusjon hvis en privat oparbeider
gaten, men slipper med det halve hvis kommunen op
-nvbeider den. Der finnes heller ikke ’’ogen bestemmelse
374 TEKNISK UKEBLAD Nr. 36 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
