Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 6. september 1929 - Når bygningsloven gjøres gjeldende, av Ernst Bjerknes - Immatrikuleringsfestlighetene ved N. T. H., av T. K. - Litteratur - Anmeldelse: Stubbings, G. W.: Underground Cable Systems, av C. B. B. - Anmeldelse: Reiner, W.: Handbuch der neuen Strassenbauweisen, av A. Baalsrud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
om hvorledes oparbeidelsesomkostningene skal fordeles,
men det er vel en selvfølge at ’man benytter de samme
regler som for grunnerhvervelsen.
Når en grunneier oparbeider en gate omfatter refu
sjonen selvfølgelig samtlige utgifter, ellers vilde vel ingen
påta sig oparbeidelsen, men utleggene må legitimeres og
godkjennes av formannskapet.
e. Anvisning og kontroll.
§ 134.
Før et byggeforetagende påbegynnes, skal byg
ningsrådet la anvise bygningens beliggenhet med høide
angivelse efter de gjeldende reguleringsbestemmelser.
Derefter skal den byggende avånerke dette i marken på
en av bygningsrådet godkjent måte.
§ 149.
1. Arealet mellem gatelinje og tilbaketrukket bygge
linje- (forhavene) skal — imedmindre bygningsrådet an
derledes bestemmer — beplantes på en efter gatens ka
rakter passende måte.
2. Bygningsrådet eller annen kommunal myndighet
som formannskapet beskikker, skal påse at forhavene og
deres inngjerding holdes i pyntelig stand.
Skal man opnå å få gjennemført reguleringsplanen
således som det har vært tilsiktet ved dens planleggelse,
kan det ikke nytte å overlate den enkelte å bygge sitt
hus efter eget forgodtbefinnende. Er planen omhyggelig
gjennemarbeidet, må det også påsees at den befølges.
Viser de vedtatte bestemmelser sig å virke uheldig eller
generende for bebyggelsen bør de heller omarbeides, enn
at man søker å omgå vanskelighetene ved dispensasjoner
i for stor utstrekning. Den ene dispensasjon trekker
gjerne den annen med sig og så er ’man snart inne i
uholdbare tilstander.
Bestemmelsen om at forhaver og gjerder skal holdes
i pyntelig stand er av meget stor betydning for en smukk
o.g tiltalende gjennemførelse av planen. Dessuten er dette
et moment av kulturell betydning og et utmerket opdra
gelsesmiddel. Hvis et strøk förfaller virker det straks
tilbake på befolkningens mindre gode egenskaper, men
holdes det i hevd og der stadig pyntes og stelles virker
det likeså sikkert på det beste i befolkningens karakter.
IMMATRIKULERINGSFESTLIG
HETENE VED N. T. H.
Immatrikuleringen ved Norges tekniske høiskole av
de nye studenter foregikk under de sedvanlige høitidelige
former mandag 2. sept. Rektor, professor Olav Hegg
stads tale artet sig som en sterk appel til Imyndighetene
om ikke å la Høiskolens dyre laboratorier være mer
eller mindre ubrukte på grunn av for knappe bevilgnin
ger. Talen er forøvrig inntatt på annet sted i nærværende
nr. Efter å ha utdelt optagelsesbeviset til de nye stu
denter meddelte rektor at belønningen for videnskapelige
arbeider av Høiskolefondet vilde bli utdelt. Belønningen,
som tidligere er blitt tildelt professorene Richard Birke
land, Johan Meyer og J. H. L. Vogt, blev iår skjenket
professor Andreas Bugge.
Professor dr. C. N. Riiber foretok derefter som for
mann i Høiskolefondets styre utdelingen, efter i en kort
tale varmt å ha omtalt professor Bugges enestående
innsats i norsk husbygning og videnskapelig eksperimen
tell forskning på området. Ved dette arbeide har pro
fessor Bugge ikke alene skaffet sig seiv internasjonal
anseelse, men også gjort ære på Høiskolen hvor under
søkelsene har vært foretatt. Professoren vil fortsette
arbeidet fremover.
Studentersamfundets festligheter fikk iår et spesielt
preg på grunn av at det er siste gang de nye studenter
mottaes i det gamle lokale. Ved russefesten om aftenen
den 2. september holdt rektor en tale for Studentersam
fundet som, hvad innhold og hjertelig tone angår, hevet
sig over det vanlige. Han betegnet Studentersamfundet
som Høiskolens 8. avdeling, og antydet spøkefullt at
Studentersalmfundet formann burde ha sete i professor
utvalget.
Om aftenen den 3. september gikk Bjønsonsturneens
«Geografi og kjærlighet» som akademisk festforestilling.
LITTERATUR
T. K.
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Stubbings, G. VP.: Unterground Cable Systems.
Chapman & Halls forlag, London 1929. 216 sider. 106
fig. Pris innb. 15 sh.
Forfatteren har søkt å gi en fremstilling av spørsmålet
om fordeling av elektrisitet ved underjordiske kabler, både
fra et teoretisk og praktisk synspunkt. Boken forutsetter
kjennskap til den elementære elektrisitetslære, men kan
forøvrig leses av enhver.
Efter innledende kapitler om de elektriske kablers fysi
kalske konstanter og deres konstruktive utførelse og fabrika
sjon, går forfatteren over til de praktiske spørsmål om
nedlegning og skjøtning av kabler og om kabelnettets
utformning. Derefter følger avsnitt om isolasjonsmotstand
samt om feil og metoder for lokalisering av feil i kabelnett.
Kabler for høie driftsspenninger, såsom 30 000 Volt og mere,
behandles i et eget kapitel, likeledes de automatiske beskyt
telsesanordninger for kabelnett. Videre følger avsnitt om
hvorledes man i en hensiktsmessig form skal samle og
opbevare alle data for et kabelnett, d. v. s. opgaver over
kablenes beliggenhet i gatene, dimensjoner m. v., og til
slutning kommer et kapitel om prøver og målinger for
kabler.
Behandlingen av de forskjellige problemer kan i et verk
av så litet omfang naturligvis ikke være fullstendig, men
forfatterens klare fremstilling, som gir inntrykk av å være
basert på egne praktiske erfaringer gir boken verdi, særlig
for kabelingeniører. C. B. B.
Reiner, W., Oberbaurat a. D.: Handbuch. der
neuen Strassenbauweisen mit Bitumen, Teer und Port
landzement als Bindemittel. Julius Springers forlag, Berlin
1929.
Denne bok gir i ca. 400 sider en ganske inngående over
sikt over den del av veibygningen som er angitt i bokens
titel. Derimot omhandles ikke gatestens-dekker og heller
ikke grusbaner. Boken omfatter med nevnte begrensning
visstnok alle de veidekksystemer som brukes i Amerika,
England og Tyskland og vil være til stor hjelp for dem
som ikke liker å lese engelsk. Fremstillingen synes å være
god. Veidekkenes utførelse er bokens vesentlige innhold,
men hertil kommer oversikt over veibygningsmaterialene
og deres prøvning, alle slags maskiner for bygning og
vedlikehold m. v. Litt om trafikktelling er også medtatt.
Tyskland har et vcinett på 180 000 km og ca. 1 million
motorkjøretøier av alle slags. Den nuværende trafikk av
motorvogner, hester m. v. på veiene er 153 kjøretøier eller
352 tonn pr. dag i gjennemsnitt. Den største eksisterende
•6. september 1929 TEKNISK UKEBLAD 375
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
