Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. september 1929 - „Dyktig administrator“ - Selvpensjonering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
’ W T Nr-37
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
12. SEPTEMBER 1929
INNHOLD:
„Dyktig administrator". — Selvpensjonering. — Bergavdelingen ved N. T. H. — Jernsvamp som råmateriale for kvalitetsståliremstilling. — N. I. F.
Oslo avdeling. — Elektriseringen av strekningen Drammen —Kongsberg. — Kommunale ingeniørveseners årsmøte. — Litteratur. — Notiser.
Ill{lllllllllllllllllllllllllllllllllllillllllllllllllllllllllllllllllll!lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll!lllllllllllllllllllllllllll
«DYKTIG ADMINISTRATOR» å trenge til bunns i og øve en saklig bedømmelse av de
teknisk-økonomiske disposisjoner han må treffe.
1 et hervæfende dagblad blev for en tid siden reférert
en uttalelse av generaldirektør Horn ved Oslo lysverker,
en uttalelse som kunde opfattes derhen at generaldirek
tøren ansa det likegyldig om hans efterfølger i stillingen
blev en ingeniør, en forretningsmann eller en jurist —
når han bare var en «dyktig administrator».
Der er -ingen grunn til å anta at den del av ungdom
men som søker hen til den tekniske utdannelse, er min
dre anlagt for administrativ virksomhet enn den som
søker annen utdannelse. Der er heller ingen grunn til
å anta at den tekniske utdannelse undertrykker de
administrative evner hos ungdommen, tvertimot: Som en
rød tråd gjennem den tekniske utdannelse går jo’ bestre
belser i retning av systematisering, rasjonalisering, effek
tivitet, økonomi.
Generaldirektør Horn står i begrep med å gå over
fra én ansvarsfull og fremskutt teknisk-administrativ
stilling til en annen. Det kan da ikke undgå å vekke
opmerksomhet at han vil benytte dette tidspunkt til en
så kategorisk uttalelse som den nevnte. Har da de erfa
ringer herr Horn har gjort med sin egen utmerkede
tekniske utdannelse gjort ham pessimistisk med hensyn
til den tekniske utdannelses verdi for teknisk admini
strasjon?
Hvis man mener at saklighet og ikke politiske, per
sonlige eller klassehensyn bør være avgjørende, kan der
ikke være tvil om at de menn som forener administrative
evner med teknisk innsikt har de beste forutsetninger for
å lede tekniske bedrifter. Det er vel heller ikke nogen
tilfeldighet at det overveiende antall av tekniske bedrif
ter i vårt land faktisk ledes av teknisk utdannede menn.
Da uttalelser av denne art fra en mann, der som
herr Horn i en årrekke har innehatt en fremskutt og
anset posisjon innen vårt teknisk-administrative liv, lett
kan bli brukt av motstandere av en saklig vurdering,
skal vi tillate oss nogen bemerkninger.
Ved besettelse av generaldirektørstillingen for Oslo
lysverker, bør -man ta tilbørlig hensyn til disse synsmåter
og ikke la sig lede av ensidige eller falske forestillinger
om hvad «administrativ dyktighet» betyr.
Betegnelsen «en dyktig administrator» er en ofte
misforstått og misbrukt betegnelse. Det er klart at det
å være en dyktig administrator i første rekke er avhen
gig av personlige egenskaper, karakteregenskaper, som
hos enkelte individer kanskje er medfødt, kanskje utviklet
under gunstige omstendigheter. Men man har jo dess
verre mange eksempler på at folk som nyter betegnelsen
t<dyktige administratörer» har truffet dårlige disposisjo
ner. Den smukke betegnelse har vedkommende muligens
fått derved at han har en evne til å gjøre sig gjeldende,
optre med myndighet, til å ta ledelse over andre med
mennesker. Men den er likefullt uberettiget hvis ikke
hans disposisjoner også leder til gode resultater.
SELVPENSJONERING
Ifølge en meddelelse i «Teknisk tidskrift» har Svenska
teknologföreningen for nogen tid siden fattet beslutning
om å gå inn som medlem av Svenska personal-pensions
kassan (S.P.P.) til fordel for sine medlemmer. Ordnin
gen lar sikte på å muliggjøre for de av föreningens
medlemmer som ikke på annen måte har kunnet bli med
lemmer av en pensjonskasse, nu å bli medlemmer av
S.P.P. Denne pensjonskasse er opstått ved sammenslut
ning av «Sveriges privatanställdas pensionskasse» og
«Pensjonsanstalten Sverige» og det fremgår av utrednin
gen at kassen byr på meget formålstjenlige pensjons
former og såvidt vi forstår forholdsvis lave avgifter.
Man er også alt for tilbøielig til å anse den «admini
strative dyktighet» som en egenskap der kvalifiserer sin
mann til snartsagt hvilkensomhelst stilling. Men det er
slett ikke oplagt at f. eks. en mann med fremragende
evner for ledelse av en bank vil være en god leder av
en teknisk bedrift. — Her er det efter vår mening at
utdannelsesgrunnlaget spiller inn og har stor betyd
ning. Skal en stor og innviklet teknisk bedrift som det
i dette tilfelle er tale om, ledes godt, må man selvsagt
i spissen ha en mann med administrative evner. Men
hvis han har hatt anledning til å utvikle disse evner
på grunnlag av en kvalifiserende teknisk utdannelse, har
han de beste forutsetninger for stillingen, han vil klarere
og mere selvfølgelig enn menn med annen utdannelse
se for sig hele den tekniske organisme hvis liv og utvik
ling han skal lede, og han har større forutsetninger for
Da spørsmålet om å sikre en nogenlunde ubekymret
alderdom for sig seiv og eventuell familie vel hviler nok
så tungt på de fleste menn som ikke nyter fordelen av
å være tilknyttet offentlig, kommunal eller annen kollek
tiv pensjonskasse, har vi trodd å burde Henlede opmerk
somheten på dette tiltak som den svenske ingeniørfor
ening her har gjort til fordel for sine medlemmer. Hvor
vidt der for tiden er muligheter for gjennemførelse av
nogen lignende ordning hos oss eller om de økonomiske
forhold muliggjør en sådan tilslutning at en tilfredsstil
lende ordning kan tilveiebringes turde være et spørsmål
av så stor betydning for vår ingeniørstand at en nærmere
undersøkelse av disse forhold vilde være umaken verdt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
