Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. september 1929 - Selvpensjonering - Bergavdelingen ved N. T. H., av Einar Sverdrup - Jernsvamp som råstoff for kvalitetsstålfremstilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi henstiller til de av våre lesere som måtte sitte inne
med nærmere kjennskap til disse forhold å uttale sig
herom.
Angående den svenske ordning meddeles det at det
står pensjonisten fritt å inntre i pensjonskassen enten
med
a) pensjonering for egen regning — seivpensjone
ring — som efter fritt valg kan besfemmes til å bli
utbetalt enten først fra nådd pensjonsalder eller allerede
ved tidligere inntredende arbeidsudyktighet med minst
50 %, eller med
b) pensjonering for enke og barn under 21 år eller
også for enkelt pårørende som mindreårig barn, far, mor
eller mindreårig søsken — familjepensjonering,
eller med begge disse slags pensjonering i förening.
Disse pensjoner kan dessuten om ønskes kompletteres
med c) kapitalunderstøttelse som utbetales på én gang
ved nådd pensjonsalder eller ved tidligere inntreffende
død. — Størrelsen av disse ydelser kan hvert medlem
seiv bestemme innen visse grenser.
Tidsskriftet gir også endel nærmere data angående
premienes henholdsvis pensjonsbeløpenes utregning. Vi
skal ikke ved denne anledning komme inn på disse
detaljer. Vi har kun villet henlede opmerksomheten på
det tiltak som Svenska teknologföreningen på dette om
råde har gjort for sine medlemmer.
BERGAVDELINGEN VED N. T. H.
Der skrives så meget. Professor Heggstad har i
«Teknisk ukeblad» for 28. juni d. å. rørt ved noget som
burde vært ifred. Forholdene ved bergavdelingen smer
ter oss bergfolk nok som de’ er om de ikke også skal
forsvares.
Svalbard i juli.
Einar Sverdrup,
M. N. I. F.
JERNSVAMP SOM RÅSTOFF FOR KVALITETSTÅLFREMSTILLING
Samimentrengt referat av Dr. Rohlands foredrag
ved A/S Norsk Stål’s generalforsamling i Oslo den
2. juli 1929. Foredraget er tidligere holdt i Verein
deutscher Eisenhiittenleute i Diisseldorf. En ut
førligere redegjørelse vil bli gitt i «Stahl und
Eisen».
Erkjennelsen av at ståls kvalitet aldeles ikke kan be
stemmes helt utvetydig på grunnlag av de analytisk på
viselige bestanddeler har nu ikke alene produsentene,
men også forbrukerne ganske almindelig tilegnet sig.
Smeltemetodens art — digel, elektro, SM, Bessemer eller
Thomas — og samtidig den metallurgiske prosess’ forløp
anerkjennes som viktige bestemmcnde faktorer for rå
stålets kvalitet. Man kan dog ikke i samme utstrekning
si at der på kontinentet taes tilstrekkelig hensyn til
chargens eller satsens innflytelse. Forholdene under og
efter krigen medførte at man i stadig større omfang har
anvendt skrapjern som sats. Råjernsatsen gikk efter
hånden tilbake og i ikke få tilfelle smeltes i elektroovnen
stål uten råjerntilsetning. På grunn av metallurgiske
fordeler ved elektroovnen er det lykkes også under disse
forhold å fremstille et høiverdig kvalitetstål. Men tross
alt smeltes der dog stål i digel- og små S.M.-ovner av
At vår villa, det gamle døvehjem, skulde få slik
hederlig omtale er gledelig. Det er et godt utmål, hele
278 m2 — der hører forresten også have til i stil med
huset. Kanhende er arealet større, jeg vet ikke om pro
fessoren har regnet med skuret hvor grubedrift foreleses.
Hvilket verdifullt nytt videnskapelig mål, kunnskap pr.
m2 gulvflate.
Undervisningen i hovedfagene grubedrift og opbered
ning har aldri vært god. Da overingeniør L. D. Jenssen
blev utnevnt så vi lyst på tingene fordi han er en frem
ragende dyktig mann. Imidlertid trakk han sig tilbake
og nu er tilstanden skrøpelig — noget professor Hegg
stad også sikkert er klar over. Jeg har ikke set stillin
gene avertert ledige på annen måte enn som vikariater
med særdeles slette betingelser..
Ifølge professoren gjøres det dog alltid på den måten
«når denslags stillinger er ledige». Er det tillatt å spørre
om den nevnte sakkyndige komité er opnevnt og i tilfelle
hvem den består av?
Som forholdene nu er vilde det, formentlig av øko
nomiske grunner, være mere reelt å henvise de der øn
sker å studere bergfag, til utlandet — vårt bergvesen
vilde stå sig på det.
Referatet av bedømmelseskomiteens innstilling skal
ha vært ufullstendig. Det gav sig visstnok ikke ut for
å være fullstendig, det traff kun spikeren på hodet. Vi
som har fått vår undervisning i trevillaen og som har
hatt dosent Carstens til lærer, vi beklager at ikke han
blev professor og vi ser med gremmelse på bergavdelin
gens utvikling eller mangel på sådan.
særlig rene råstoffer, og dette stål er ikke bare like godt
som elektrostål men ofte meget bedre.
Til ur- og grammofonfjærstål, barberknivstål eller
stål for stoffskjærekniver kreves der stål av en kvali
tet som i våre dager utelukkende fremstilles i den sure
S.M.-ovn. Forsøk som er gjort for å frémstille disse
kvalitetsstål av skrapjern i elektro-ovnen, må betegnes
som mislykket. Det er også kjent at til hurtigdreiestål
og lignende høiverdige kvaliteter er digelstålet i ikke få
tilfelle elektrostålet overlegent. Særlig rene verktøistål
med lavt Mn-Si-innhold smeltes også helst i digelovn.
Bløtt jern av en kvalitet som kommer op mot Lancashire
jernkvaliteten er det for tiden ikke mulig å fremstille i
elektro-ovnen.
I alle disse tilfelle må der da foreligge innflytelser
som ikke har noget å gjøre med stålets sammensetning
eller med prosessens gang. Det er satsens kvalitet som
her gjør utslaget.
Man kan anse en sats av 90 ,% skrapjern som normalt
for våre elektrostålverk. Man kan videre regne at 30—
40 % av dette skrapjern stammer fra egne stålverk, idet
det efter mange forskjellige slags bearbeidelser og an
vendelser vender tilbake til stålverket soim skrapjern.
378 TEKNISK UKEBLAD Nr. 37 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
