Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. september 1929 - Jernsvamp som råstoff for kvalitetsstålfremstilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Resten består mest av produksjonsavfall fra basiske
S.M.-stålverker som også arbeider med lav råjerninnsats,
ca. 25,%. En stor del av satsen gjennemløper altså uop
hørlig påny smelteprosessen uten at vesentlige mengder
«frisk blod» som råjern, Lancashire- eller Bessemer
skrapjern tilføres. På denne måte blir det et stort spørs
mål om man, selv om der vises den pinligste nøiaktighet
ved den metallurgiske prosess, kan holde kvaliteten på
høiden. Tvertimot, der vil vise sig en viss «degenasjon»,
som til å begynne med kun kommer tilsyne ved meget
høie kvalitetsfordringer, men som ikke er til å undgå.
Professor Johannson har meget klart fremholdt denne
degenerasjons fare i mai 1927 i et foredrag i Jernkontoret
i Stockholm. Også i Amerika, England og Tyskland
tillegges dette spørsmål nu større, og større betydning.
Det må i denne forbindelse beklages at digel
prosessen, den sure S.M.-metode og Bessemerprosessen
mere og mere forlates. Beklagelig er også at bestre
belser for påny å innføre den sure fremstilling i elektro
ovnen, så vidt jeg vet, hitinntil ikke har kunnet gjen
nelmføres. Det må fremholdes at det først og fremst er
de økonomiske forhold som her spiller en fremtredende
rolle. Den almindelige prissenkning som opstod på edel
stål-markedet efter krigen tvang verkene til å se sig om
efter billigere metoder. c
Mn
Si
P
S
Nu begynner imidlertid kvalitetstanken å trenge igjen
nem hos forbrukerne så der i mange tilfelle hvor der
stilles særlig høie fordringer ikke bare spørres efter pri
sen. Det er mulig ved anvendelse av førsteklasses sats
å forbedre kvaliteten på en økonomisk måte, men van
skeligheten er å skaffe et høiverdig satsmaterial, hvis
pris er så lav at produktet kan konkurrere på verdens
markedet. Her er det den direkte jernfremstilling åpner
nye muligheter, som om man utnytter den riktig sikkert
vil bringe kvalitative fordeler.
Angående anvendelsen av jernsvamp som kvalitetssats
har man i Tyskland ingen større erfaring, men de i den
siste tid i Bochum utførte smelteforsøk skulde dog gi
nogen klarhet i de metallurgiske forhold ved anvendelse
av jernsvamp som sats. — Smelteforsøkene blev utført i
en liten 150—250) kg lysbuc — og for en mindre procent
del i en høifrekvens-ovn som tilhører Jernforsknings
instituttet. Samtlige charger var sure.
Tabell 111.
Sammenligningsmaterial.
Chargensammensetning helt bløtt jern.
at jernet er blitt rødskjørt. Som sammenligningsmaterial
er anvendt Lancashire-jern og en i elektro-ovn smeltet
skrapjernsats. Alle svampcharger lot sig lett bearbeide
og ikke i noget tilfelle var materialet rødskjørt eller
koldskjørt.
Da man ikke hadde tilstrekkelige mengder av Norsk
stål-svamp anvendtes spesielt ved siste forsøksrekke
Höganäs-svamp med og uten silisiumkarbidtilsetning.
Råmaterialets sammensetning og spesifike vekt fremgår
av tabell I. Som: tilsetning til satsen anvendtes dels syn
tetisk av norskstål smeltet råjern, dels svensk og dels
tysk råjern, se tabell II. Det fører for vidt her å komme
Norsk
Tabell I.
Anilyse stål-svamp Höganäs-svamp
Brikketert UtenSiC MedSiC
3,3 4,05 3,95 4,3
0,11 0,07 0,20 0,5
0,20 0,5
0,24 0,76 0,15 0,93
0,035 0,024 0,023 0,035
0,030 0,014 0,012 0,021
inn på forløpet av de enkelte smeltninger og de anvendte
prøvemetoder. En utførlig beretning om disse detaljer
vil olm kort tid offentliggjøres i tidsskriftet «Stahl und
Eisen».
Analysen av de smeltede charger er sammenstillet i
de følgende tabeller, tabell III—VIII. Det bemerkes at
smeltningen av jernsvampen foregikk under ugunstige
ovnsforhold, idet man med de små ovnsdimensjoner og
den lave spesifike vekt fikk stor avbrand. — Den første
gruppe forsøkssmeltninger er gjengitt i tabell III, og
omfatter charger av helt bløtt jern. De er opdelt i char
ger med 0,01—0,05 % C og charger med 0,1—0,2 % C.
Chargene H 321—323 er de første prøver av bløtt jern
med så små tilsetninger smeltet i en høifrekvensovn uten
Charge H 322 med 0,01 % C blev presset i rørform
og i tre trinn valset ned til 00 X 3,5 mm. Efter glødning
kunde rørene uten mellemglødning i 4 trinn trekkes ned
til 30 X 2,5 mm og efterpå vise en forlengelse av 7 %
og 55 % kontraksjon ved 60 kg/mm holdfasthet. Ved
Fe 93,4 96,7 96,0
C 0,31 0,03 0,3
Mn 0,16 0,06 0,06
Si 1,57 (som SiO2) 0,2 1,00 (som SiC)
P 0,032 0,016 0,012
S 0,013 0,03 0,015
Va — 0,15 0,15
CaO 1,2 — —
Al90a 0,37 — —
Sp.f. vekt 4 2 2
Tabell II.
Syntetisk råjern
Digel- Elektro- Svensk Tysk
smeltet smeltet råjern råjern
Charge nr. C Si Mn Fe Sats
H 321 0,02 0,08 0,13 99,736 100 % N-St svamp
H 322 0,01 0,02 0,16 99,772 n
H 323 0,02 0,04 0,18 99,725 m
E 1225 0,05 0,03 0,20 99,676 „ H-svamp uten SiC
Lancashirejern 0,02 0,02 0,075 99,871
E 1166 0,18 0,08 0,30 99,396 100 % H-svamp med SiC
E 1237 0,13 0,04 0,06 99,708 70 % H-svamp uten SiC
+ 30 % tysk råjern
E 1425 0,17 0,09 0,20 99,488 100 % H-svamp med SiC
E 1224 0,13 0,20 0,62 98,993 100% bas. skrapjern
12, september 1929 TEKNISK UKEBLAD 379
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
