Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 19. september 1929 - Holland-centralen i U. S. A., av H. J. Vetlesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HOLLAND-CENTRALEN I U. S. A.
DEN FØRSTE 85 ATM. HØITRYKS DAMPCENTRAL KONSTRUERT FOR VARIERENDE BELASTNING
Av ingeniør H. J. Vetlesen
Holland-centralen som nu er under bygning ved Dela
ware-elven i New Jersey, U. S. A., er den første stor
central bygget for drift med utelukkende høitrykkdamp.
Centralen er planlagt og bygges av W. S. Barstow & Co.
Incorporated x) og tilhører General Gas and Electric’s
Pennsylvania—New Jersey kraftnett som strekker sig fra
den nordlige del av Maryland i syd gjennem Pennsyl
vania og New Jersey til ca. 40 km fra New York i øst
og den nordre New Jersey grense i nord.
Særmerket ved utviklingen av kraftselskaper i Ame
rika er tendensen til sammenslutning av forskjellige sel
skapers kraftnett og utveksling av kraft mellem forskjel
lige systeiner. Dette gjelder også for det kraftnett Hol
land-stasjonen tilhører. I den vestre del av nettet ved
Middletown, Pennsylvania, er anlagt en moderne kraft
stasjon på 70 000 kW i 2 enheter med en fremtidig fullt
utbygget kapasitet på 210000 kW. Ved Reading Pa. nær
nettets centrum er en 70000 kW stasjon. Med disse to
hovedkraftstasjoner og Holland-centralen på 55 000 kW
i den første enhet og 220 000 kW fullt utbygget samt
flere mindre vannkraftstasjoner og dampcentraler har
kraftnettet en temmelig stor konstant kraftlevering som
om nødvendig kan utvides betraktelig.
Middletown-centralen er en økonomisk kraftstasjon
so’m drives med ca. 24 atm. damptrykk og mottar kull
av samme kvalitet som den der brukes i Holland-centralen,
men ligger i en sone med lavere fraktsats så at prisen
på kull levert blir ca. $ 0,50 pr. tonn lavere enn ved
Holland-centralen. Det blev funnet tilrådelig å bygge
et østlig anlegg ved Holland for å få et vel balansert
kraftnett. For å opnå like god eller bedre økonomi enn
ved Middletown-anlegget tross forskjellen i kullprisen,
var det nødvendig å tilstrebe den høieste økonomiske
virkningsgrad ved den nye central.
J ) Forfatteren av nærværende artikkel er knyttet til
dette ingeniørfirma, og han har for nogeri tid siden
holdt en forelesning ved Norges tekniske høiskole
over det samme tema som her er behandlet.
Red. anm.
Va l g av damptrykk. Bruken av damp med
høiere trykk og temperatur i moderne anlegg i Amerika
og Europa har vist at sådanne stasjoner er økonomisk
og praktisk forsvarlige og kommet ut av det eksperi
mentelle stadium. Det blev derfor besluttet å gjøre et
inngående sammenlignende studium av enheter for 27,5
at. trykk uten mellemoverhetning av dampen og med for
varmning i 3 timer med enheter for 37.5 at. og ca. 82 at.,
begge med gjenvarmning og forvarmning i 4 trin.
Varmeforbruket med en 50 000 kW turbin blev angitt
for 27,5«at. uten gjenvarmning og 37,5 at. og 82 at. med
ett trins gjenvarmning. Fig. 1 viser varmeforbruket i
procent, sammenlignet med varmeforbruket av 82 at.-
turbinen ved dens mest økonomiske belastning tatt som
100 % basis. Det er basert på en damptemperatur av
400° C ved turbinen og et vakuum på 96,5 % for alle
3 tilfelle med en gjenvarmning på 400° C for 37,5 at. og
82,0 at. og uten gjenvarmning for 27,5 at. trykk.
Detaljerte beregninger blev foretatt for å bestemme
anleggsomkostningene for en central med 27,5 at. uten
gjenvarmning med 3 trins forvarmning, og for centraler
med 37,5 at. og 82.,0 at. og enkelttrins gjenvarmning
med 4 trins forvarmning. Man fant at anlegget for
37.5 at. trykk var mindre økonomisk enn anlegget for
27.5 at. fordi besparelsen på kullforbruket blev mer enn
opveiet ved økede renteutgifter. Man fant også at et
anlegg for 37,5 at. lå høiere både i anleggsomkostninger
og kullforbruk enn et 82,0 at. anlegg. Dermed var 37,5 at.
satt ut av betraktning og valget blev stående mellelm
27.5 at. eller 82,0 at. trykk. Resultatet av beregnin
gene for de to tilfelle fremgår av fig. 2 som gir rente
omkostninger og kullomkostninger i tusendeler av en
dollar, «mills», pr. kWh avhengig av kullprisen pr. tonn.
For å få en riktig sammenligning måtte turbinens
gjennemsnittlige belastning og antall løpetimer under
søkes. To faktorer må i denne forbindelse defineres:
kapasitetsfaktar og belastningsjaktor. Kapasitetsfaktoren
er forholdet mellem den energi som turbinen avgir pr.
1IiiIIIIii L L I L J 1 J I l~
Comparison ’Of SteaM Pressures
-125- — -s— — -——B.TU. CoNstimptionA Percent
50000 K)W Unit
_12Q t — L__
\ \ * ’ r" 3003’
\ \ 225.5-
_U5. A A L__ I
g \ 1200’ G. ?50*f– 750TRehEAT-29"Vac.
q! A j 550 ‘G. ’50*1 -"TiO’F. 29"VAC
nn X.—- ’400‘G. 750’E- No 29~Vac.
| \ !550’~ ! J4’°’
i \ 319.4-
JD5_|__A ! L _
_A1 I I !
_ioo s I r—-—L, J^-4—M-
’55’ J3I.5 i2oo*
a i i
10 20 30 40 50
I I I I I LoÅo /n\ 7hoIlsands Kilowatts j L_
Fig. 1.
4/„ /
/ Vy
in /_/_ Cqmp *Ris( in Of Sti am Pres syRt s_
// ( )PERATING CCSTS Qs / FFECTED
—§ ä A/ £ AtH :OST
.~j a. / /
_2—L_ z /Z J
§ 7/ I2«Ö*G. ?50’’-?50TRehéat 29’VaC.
a 6 //_ A44 )0_".A?5- r£ -NO 1EHBAT 29" VAG. -
i
AT Yearly K u HouBS-OuS^Ti-50000 J 436 MiLL KWH
jg 4 7_ 50x t«PA< iTY Factor-; sJ aJbMill- 219 Hill
<< / 257. OperAting Factdr- 25’ 50000 32500 K W Lo; 0
/ | 157. Capital ChArgej
,S d COAL 14000 BTJ/L1.
2<_z. L_
w i i i " i i ii 13 i i
F/xi p Cfrx/rGf KlI/s fj/SL Cojrl- Mills fsx KW Hour
Fig. 2.
19. september 1929 TEKNISK UKEBLAD 391
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
