Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 19. september 1929 - Holland-centralen i U. S. A., av H. J. Vetlesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
år og den maksimale energi som den kan avgi pr. år.
Er turbinen på 50 000 kW maksimal last så er den
maksimale energi pr. år 465 x24 X 50000 = 438 mill.
kWh. Er den årlige avgitte energi 219 mill. kWh så er
kapasitetsfaktoren 219/438 = 50%. Belastningsfaktoren
er forholdet mellem den gjennemsnittlige og den maksi
male belastning av turbinen. For en turbin på maks.
50000 kW og med den gjennemsnittlige belastning av
37 500 kW, er belastningsfaktoren 37500/50000 = 75%.
Meget inngående studier blev også gjort angående stig
ningen i energiforbruket gjennem de siste 10 år, og for
skjellige faktorer som har innvirkning på forbruket i
fremtiden blev tatt i betraktning.
Resultatet var at en 50 % kapasitetsfaktor og en 75 %
belastningsfaktor på det nærmeste vilde svare til de rik
tige belastningsforhold i fremtiden med en levetid for
turbinen av 10 år. Kurvene i fig. 2 er utarbeidet på
dette grunnlag; de viser at 27,5 at. anlegget uten gjen
varmning og med 3 trins forvarmning blir det mest
økonomiske med kullpris under $ 3,50 pr. tonn, og at
med kull til høiere priser er 82,0 at.-anlegget med gjen
varmning og 4 trins forvarmning mest økonolmisk. —
Med en pris av $ 5 pr. tonn for kull levert ved Holland,
vilde altså 82 at.-anlegget bli det mest økonomiske, og
det blev derfor besluttet å konstruere Holland-stasjonen
for 82 at. trykk.
Turbogeneratoren.
Beste m meise av aggregatets kapa
sitet. Økes maskinenhetens kapasitet bringes anleggs
omkostningene pr. avgitt kW ned og det syntes derfor
fordelaktig å konstruere enheten for den høieste kapa
sitet som maskinteknikkens standpunkt tillåter. Trykket
i kjeltronimelen blev fastsatt til 92 at., da visse standard
typer er blitt utarbeidet for dette maksimale trykk. Det
tilsvarende trykk ved turbinen er 85 at. og turbinen blev
bygget for dette trykk, en damptemperatur på 4C0° C
og en gjenvarmning av dampen til 400° C. Grensen
for enhetens kapasitet bestemmes av høitrykkgeneratoren
som gjør 3600 omdr./min. og kan bygges for en maksimal
kapasitet av 12 000 kW med cos <? =85 %. Denne
maksimale kapasitet gir det totale dampforbruk når
trykk, temperatur og ekshaustforhold for høitrykkturbinen
er gitt. Ekshaustforholdet var bestemt ved ønsket om å
undgå nogen ekspansjon av dampen i den mettede sone,
da dette vilde lede til korrosjon av turbinskovlene og
gjenvarmerrørene. — Høitrykkturbinens dampforbruk be
stemmer kapasiteten av lavtrykkturbinen fmed en antatt
gjenvarmningstemperatur og et vakuum av 96,5 % i kon
densatoren. Den totale kapasitet blev på denne måte
funnet å være 55 750 kW, hvorav 11 920 kW avgis av
høitrykkturbinen og 43 830 kW av lavtrykkturbinen.
Alle høitrykkturbiner som hittil er blitt installert i
Amerika, har vært tilleggsenheter i eksisterende kraft
anlegg som arbeidet med lavere trykk. Dampen til lav
trykksenhetene blev ikke avgitt fra høitrykkturbinen
alene, men fra såmlere forbundet med lavtrykk-kjelene.
Holland-centralen er det første anlegg i Amerika kon
struert for drift med høitrykkdamp alene, hvad der be
tydde et radikalt skritt i utviklingen.
De to turbiner arbeider som en enhet og lavtrykk
turbinen tar ekshaustdampen fra høitrykkturbinen med
vekslende trykk svarende til belastningen. Høitrykk
dampen ekspanderer gjennem høitrykkturbinen og føres
ned gjennem forbindelsesledningen — hvor dampen har
et trykk av ca. 14,7 at. ved 13COO kW belastning, sti
gende til ca. 28,3 at. ved full last — inn i dampgjen
vafmeren og gassgjenvarmeren og derfrå til lavtrykk
turbinen. Regulatoren er på høitrykkturbinen og begge
enheter bringes sammen op på turtall. Enheten startes
ved å åpne reguler-ventilen til høitrykkturbinen, mens
lavtrykkturbinen løper delvis drevet av dens generator
der arbeider som motor og delvis av den damp som
kommer fra høitrykkturbinen. Lavtrykkturbinen er ut
styrt med en nødhastighetsregulator som styrer «trip»-
ventilen, og kontrollventilen som kan benyttes hvis lav
trykkturbinen ’må arbeide alene. Under normale forhold
vil høitrykkregulatoren kontrollere hele enheten, og
dampen fra høitrykkmaskinen vil gå direkte til lavtrykk
turbinen gjennem gjenvarmningsledningen.
Kjelanlegg.
Med den erfaring som alt er vunnet med høitrykk
kjeler og ved omhyggelig konstruksjon skulde drifts
stans sjelden forekomme og det skulde ikke være nød
vendig å ha en reservekjel. I tilfelle en kjel må settes
ut av drift så kan — hvis to kjeler er opstillet — den
annen drives med høiere belastning, og hvis det ikke er
tilstrekkelig kan en større del av belastningen bæres av
de andre anlegg som arbeider på kraftnettet. Det blev
derfor besluttet ikke å anskaffe nogen reservekjel, men
det blev funnet tilrådelig å installere to kjeler for hver
turbin så at denne kunde løpe med halv belastning med
én kjele ute av drift.
I de fleste kraftanlegg med gjenvarmning, har man
til gjenvarmning av dampen fra de andre kjeler bygget
spesielle kjeler som avgav bare en begrenset mengde
primærdamp. For en central med én enhet installert
hadde denne anordning tydelige inangler. Hvis alle kje
ler var av samme konstruksjon vilde det forenkle driften,
lette reguleringen og lamme anlegget mindre hvis en
kjel måtte settes ut av drift. Det blev derfor besluttet
å bygge hver kjel med sin gjenvarmer som én enhet.
Inngående studier blev foretatt til bestemmelse av
type, størrelse og anordning av k j el
an legg e t. Både kjeler med rette og med bøiede rør
blev undersøkt, med overhetere såvelsom gjenvarmere
av lednings- og strålingstypen og separat dampgjen
varmer konstruert med en gjenvarmer av strålings- eller
ledningstypen og to separate dampgjenvarmere i rekke
med to trins gjenvarmning. — Også spørsmålet om den
økonomiske fordeling av heteflatene blev studert. Med
høiere trykk og temperatur av dampen og ekshaustgassene
er det ønskelig å redusere den meget kostbare kjelhete
flate og heller bruke mer «økonomiser»-heteflate og
vannvegger. Med høiere forvarme-temperatur på vannet
inn i økonomiseren trenges der mindre heteflate i økono
miseren og der kan brukes mer luftforvarmerflate som
er den billigste av alle heteflater.
Efter et inngående studium med alle de anførte an
ordninger av vannvegger, kjeler, forvarmere, gjenvar
mere,, økonomiser og luftforvarmer blev det funnet at
følgende fordeling av heteflatene er den gunstigste:
392 TEKNISK UK E BL A D Nr. 38 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
