Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 3. oktober 1929 - Vest-Opland kommunale kraftselskap — Åvella kraftanlegg, av Johs. Mølmen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den årlige nedbør ved kraftstasjonen kan variere
mellem 400 og 850 mm og er i middel ca. 600. Da ned
børfeltet ligger mellem 336 og 700 m høiere enn kraft
stasjonen, har man her erfaringsmessig en større nedbør,
og støttet dels til direkte avløpsmålinger og dels ved
sammenligning med høiere liggende nedbørstasjoner i
nærmeste omegn, har man regnet med et effektivt mid
delavløp av 600 mm eller ca. 31 mill, m3 pr. år motsva
rende 980 liter pr. sek. Nedbøren faller i oktober—april
for det meste i form av sne.
For å øke lavvannføringen har man regulert Aksjøen
og Svartvannene. De øvrige vann i nedbørfeltet er så
små, at en regulering ikke vil øke vannføringen i nevne
verdig grad.
Aksjøen er 3,5 km2 og har et nedbørfelt av 24 km2.
Den er regulert 3,44 m og har således et magasin på
12 mill. m3. Er Aksjøen helt nedtappet om våren, vil
den i normale nedbprår ikke bli full. Den er beregnet
på å -kunne holde tilbake vann i vannrike år for å kunne
ha det til disposisjon i vannfattige år. — Svartvannene
som er adskilt ved et kort stryk, har et areal av kun
0,35 km2 og et magasin av ca. 0,7 mill. m3. De kan så
ledes kun holde tilbake en liten del av det vann som
løper av fra det ca. 23,5 km2 store nedbørområde, men
de kan fylles og tømmes flere ganger i sommerhalvåret,
så Aksjøen kan stå mest mulig stengt.
Av magasinene i Aksjøen og Svartvann må man i
enkelte år avgi en del vann til tømmerfløtningen, som
fra Aksjøen til Svartvann foregår i elveleiet, mens der
fra Svartvann til Randsfjorden er tenkt bygget en tøm
merrenne. Den regulerte vannføring kan i enkelte vann
fattige år (1921—22) -gå ned til 420 liter pr. sek. og i
vannrike år overstige 1000 1 pr. sek. og kan gjennom
snittlig settes til 700 1 pr. sek. Med 336,2 m bruttofall
høide får man da ca. 2350 elektr. årsHK.
Da elektrisiteten på landsbygden for det meste an
vendes til lys, opvartnning og kokning, kan der særlig i
mørke, kolde vintermåneder ofte forekomme store be
lastningstopper. For å kunne opta disse har man i kraft
stasjonen installert ca. 3600 elektr. HK (3400 kVA).
For å kunne skaffe mere vann til Aksjøen når kraft
behovet skulle gjøre det påkrevet, har man utstukket og
beregnet en 2950 m lang kanal fra Flesa til Aksjøen.
Ved hjelp av denne vil nedbørfeltet til Aksjøen øke ca.
46 % og det effektive tilløp ca. 36 % (for 1928). Kana
len er beregnet å koste kr. 18 500.
Reguleringsdammer.
Aksjøen er opdemmet 2,44 m og senket 1,0 m i
forhold til tidligere sommervannstand. Den har to utløp
som forener sig like nedenfor dammen. Påstikning av
tømmer o.g slipning av det nødvendige fløtningsvann er
henlagt til østre løp, og damlmen her er forsynt med et
4,0 m bredt nåleløp og 3 luker hver 1,35 X 1,40 m, hvis
terskel ligger 1,0 m over laveste reguleringsgrense. Lu
kene benyttes dessuten til å slippe ut overflødig vann
efter at sjøen er full. I samme øiemed er anordnet et
ca. 9 m langt overløp. 1 vestre løp har man en ca. 105 m
lang senkningsgrøft. I daitfmen her er anordnet 2 luker
0,75 X 1,0 m hvis terskel ligger 0,70 m under laveste
reguleringsgrense. — Dammene er utført dels i betong
og dels som bruddstensmur spekket med cementmørtei
på vannsiden. Mellem dåmmene er der lave partier som
er pålagt torv med stenkilædning.
Svartvannene er regulert ved en dam i utløpet
av nedre Svartvann. Damkronen ligger 3,0 m over laveste
vannstand i nedre Svartvann og ca. 0,9 m over laveste
vannstand i øvre Svartvann. Dammen som er 130 m
lang er delvis utført i betong og bruddsten og delvis i
bruddsten med torvfylling foran. På venstre side er
anordnet et 17,5 m langt flolmløp opdelt i 6 felter som
kan stenges med trebjelker. For slipning av vann til
kraftanlegget er anordnet 2 luker hver 0,8 X 1,0 m. Dess
uten er der i dammen utspart plass for renneuttak.
Inntaksdammen er opført av betong. I dammen
er anordnet et 12 m langt flomløp og en bunnluke 0,8 X
0,8 m for tømning av bassenget. Foran rørinnløpet er en
stengeluke 1,1 X 1,25 m med vegg av trebjelker over, og
i inntakskammeret er der vrakgrinn og en tømmeluke
0,3 X 0,3 m. Vrakgrinnen er utført av 21/2 " X 14" jern
staver med %" mellemrum. Grinnen ligger helt under
laveste driftsvannstand. Over jerngrinnen er en planke
vegg. I dammen er videre utspart plass for eventuelt
vanninntak i tømmerrennen.
Inntaksbassenget rummer 7650 m3 vann mellem høieste
og laveste driftsvannstand, og er mere enn stort nok til
utjevning av belastningsvariasjoner innen døgnet, men
er for lite til å utjevne vannforbruket fra dag til dag når
belastningen er økende. Ved inntaksdammen er på rør
ledningen anbragt en automatisk virkende trottelventil
med overbygget hus.
Rørledningen.
er visstnok den lengste sammenhengende rørledning i
landet. Dens dimensjoner er følgende:
Inntaksrør og ventil 5,50 m.
Trerør 1000 mm diameter 361,40 m trykk nederst 4,45 m
Jernrør 900 » — 318,90 » —»— 43,10 »
— 800 » — 597,01 » —»— 151,50 »
— 720 » — 592,09 » —»— 255,15 »
— 680 » — 554,60 » • —»— 336,30 »
Grenrør 680—300 — 9,37 »
Samlet lengde 2438,87 m
Trerøret er sammensatt av 42 mm tykke staver
sammenholdt med %" jernbånd i ca. 18 cm avstand.
Røret er oplagt på trebukker av 4" X 6" materialer i 3 m
avstand. Minste kurveradius er 40 m. — De nederste
80 m av trerøret passerer Høgfossen — ca. 50 m høi —
hvor man har måttet sprenge ut plass for røret og en
tømmerrenne i en loddrett fjellvegg. Det er dette fjell
parti som har gjort det nødvendig å gå så langt op
med rørledninger for å komme inn i elveleiet igjen.
Trerøret er levert av Norsk Trerørkompani, Oslo.
Fra trerøret stuper jernrørledningen nokså bratt ned
over. Denne plutselige overgang fra en liten heidning til
en sterkere medfører at der ved store, plutselige kraft
pådrag (kortslutning) har lett for å optre sugning i tre
rørets nedre del, og et par ganger er en planke blitt
trykket inn ovenpå røret. For å gjøre røret sterkt nok
til å ta imot disse påkjenninger, har man på den nedre
halvdel av rørledningen over hver understøttelsesbukk
satt en ramme av planker, som hindrer røret i å anta
ellipseform. Et vanntårn i overgangen vilde være å føre
trekke.
408 TEKNISK UKEBLAD Nr. 40 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
