Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 24. oktober 1929 - Bil og bane
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det vil sees, at ifl. flertallets forslag skal avgjørelsen av
tillåtelser til erhvervsmessig kjøring gjennem flere fylker
alltid ligge hos Departementet og dette skal også ha avgjø
relsen i alle tilfeller hvor den ansøkte kjøring er av den art
at der vil opstå konkurranse med bestående kommunika
sjonsmidler. Dette gjelder altså både rutekjøring og er
hvervsmessig „løskjøriijg”. I samme forbindelse foreslåes
en bestemmelse om at der ved meddelelse av tillåtelse til
erhvervsmessig kjøring skal tas hensyn til at der ikke op
står en nasjonaløkonomisk sett uheldig konkurranse med
andre kommunikasjoner.
Forslagets kjerne er altså, at all erhvervsmessig kjøring
med motorvogn skal inn under bevillingstvang og at der
skal gjennemføres en sådan regulering, at biltrafikken skal
undertrykkes der hvor den kan komme til å konkurrere ut
— helt eller delvis — bestående kommunikasjonen For en
objektiv bedømmelse tør det være et åpent spørsmål hvor
fra bilene, som dog er vår tids mest lettvinte og elastiske
kommunikasjonsmiddel — skal behandles som en uvelkom
men bytting. Kan det være försvarlig på nærværende tids
punkt å presse igjennem et så sterkt inngrep i samferdse
lens utvikling?
Av mindretallets forslag hitsettes: § 21 i motorvognloven
endres til.å lyde således:
I. Til erhvervsmessig befordring av personer eller gods
med motorvogn i rute kreves særskilt tillåtelse:
a) For rute i to eller flere fylker av vedk, regjeringsde
partement.
b) Innen enkelt fylke av Fylkesveistyret.
c) Innen et byområde av Bystyret.
Tillåtelse kreves også om kjøringen foregår helt eller for
en del på islagt vann eller på privat vei.
Andragende om tillåtelse til kjøring med motorvogn i
rute skal kunngjøres således at andre interesserte får adgang
til å uttale sig. Departementet bestemmer i hvilket omfang
og på hvilken, måte kunngjørelsen skal finne sted.
Departementet kan kreve sig förelagt det enkelte andra
gende før avgjørelse treffes av Fylkesveistyret eller av By
styret.
Departementet fastsetter almindelige regler og vilkår for
sådanne tillåtelser. Under iakttagelse av disse regler og
vilkår fastsettes betingelsen for den enkelte tillåtelse av
den myndighet som gir tillåtelsen.
II. For erhvervsmessig befordring av personer eller gods
med motorvogn uten rute kan vedk, regjeringsdeparte
ment fastsette takster, pålegge avgifter og andre vilkår,
event. helt eller delvis nedlegge forbud gjeldende for be
stemte veistrekninger eller for visse områder.
Under forbehold av Departementets godkjennelse kan et
Bystyre — under særlige forhold også et Herredsstyre —
bestemme at erhvervsmessig befordring av personer med
motorvogn som har stasjon i kommunen ikke må drives
uten tillåtelse av Politiet, at en sådan tillåtelse bare må gis
i bestemt av kommunestyret fastsatt antall og på bestemte
vilkår, derunder om takster, avgifter til kommunekassen,
største passasjerantall, kontroll m. v:
Departementet bestemmer i de enkelte tilfeller med ende
lig bindende virkning hvad der skal henregnes til erhvervs
messig motorvogntrafikk, og hvorvidt vedk, kjøring skal
ansees som rutedrift.
Mindretallets forslag gir altså uttrykk for den opfatning,
at det for ruteandragenders behandling ikke bør være bin-
dende foreskrevet, at en biltute skal vike for andre kom
munikasjonsmidler. Videre tar mindretallct avstand fra
tanken om en obligatorisk bevillingstvang for all erhvervs
messig motorvognkjøring uten rute, og holder bare en adgang
åpen til å gripe inn med regulerende bestemmelser hvor det
måtte vise sig nødvendig. Det anføres, at ca. 15 000 motor
vogner er engasjert erhvervsmessig kjøring og at næsten
like mange personer søker sitt erhverv i denne kjøring.
Flertallets forslag betegner derfor et meget sterkt inngrep
i den almindelige næringsfrihet, og mindretallet hevder at det
er av den art at det ikke uten absolutt tvingende grunn
bør gjennemføres.
Opdelingen i grupper efter vognens aksjonsradius vil
bli stiv og uhåndterlig. En gruppe skal bare kjøre innen et
byområde, en annen gruppe er bunden til det enkelte fylke
og en tredje gruppe har hele landet som kjøreområde.
Mindretallet påpeker hvilken sterk belastning av den offent
lige administrasjon det foreliggende forslag om utvidelse
av bevillingstvangen til all erhvervsmessig kjøring vil med
føie. Ca. 11 000 biler kommer inn under bevillingstvang
og arbeidet hermed vil efter mindretallets opfatning bli
uoverkommelig uten en utvidelse av vedk, centraladmi
nistrasjon, som ikke er i overensstemmelse med tidens krav.
Dagspressens meddelelse om at regjeringen i sin stor
tingsmeddelelse har fulgt flertallets forslag er kommet
noget overraskende, idet man hadde ventet at det ikke
vilde bli gått lenger enn mindretallets forslag anviser. I
denne forbindelse har det interesse å referere et særvotum
av medlem av Statsbanenes hovedstyre, godseier Wilhelm
Mohr, som uttaler, at de fordeler publikum vil ha av bilene
er så store, at de sett under en vid synsvinkel er større enn
de fordeler som opnåes ved at jernbanen ved mere eller
mindre kunstige midler søker å bevare sin trafikk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
