Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 24. oktober 1929 - Er isolasjon mot lyd ingeniørarbeide? av Eilif Graff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av Eilif Graff, ingeniør m. n.i.f.
Vi lever i industriens tidsalder. Metoder og systemer
veksler hurtig og kravene tiltar stadig. Alle metoder har
sine fordeler og sine mangler. Fordelene fremelskes
undertiden inntil det overdrevne, manglene retter man
på ved parallelt løpende andre sekundære metoder, som
søker å eliminere de feil, den primære metode har til
følge. Det er angrep og forsvar over hele linjen.
Faler man om lyd og isolasjon mot lyd, så koncen
treres som regel denne opfatning omkring bygninger, hvad
enten lyden kommer gjennem luften som lydforplanter
eller gjennem faste, lydledende gjenstander i form av
rystelser og vibrasjoner. Nye byggemetoder (jernbetong
i husbygning) bevirker sammen med stigende anvendelse
av maskiner og den hurtige utvikling av maskinelle trans
portmidler lydforhold inn i en bygning, som våre fedre
ikke kjente til.
Valget av isolasjonsstoff i et bestemt øiemed er som
regel en forholdsvis lett opgave, sålenge en eneste fysi
kalsk egenskap bestemmer virksomheten av isolasjonen.
For en varmeisolasjon f. eks. bestemmes som bekjeht
målestokken for isolasjonsstoffets virksomhet ved det så
kalte ’«varmeledningstall», som angir hvormange kilogram
kalorier der trenger gjennem flateenheten av stoffet i
tidsenheten ved en temperaturforskjell av 1° C på stof
fets begge sider. Jo mindre dette varmeledningstall er,
desto bedre isoleres der mot varme ved dette stoff. Og
da varmeledningstallet kan måles i laboratorier og måle
resultatene uten videre kan anvendes på det praktiske
eksempel, så er saken forholdsvis klar for varmeisolasjo
ners vedkommende. Men allikevel, og det med rette,
överlåter man bedømmelsen og utførelsen av varme
isolasjoner til fagingeniører.
Isoleringer i elektroteknikken kan efter sin isolasjons
evne bedømmes akkurat på samme måte. Også her gjel-,
der det, at jo mindre elektrisk ledningsevne stoffet har,
desto bedre isolerer det. Også elektriske isolasjoner er
ingeniørarbeide. Disse to nevnte isolasjoner utmerker sig/’
dessuten fremfor isolasjoner mot lyd derved, at man har
internasjonalt anerkjente måleenheter, som ennu mang
ler for lydens vedkommende. Isolasjoner mot vann,
sure og alkaliske væsker og stoffer bør omtales som in
geniørarbeide på samme måte.
For å bedømme alle nevnte isolasjonsstoffer er der
altså kun en eneste fysikalsk egenskap å ta hensyn til.
Denne kjennsgjerning har til en begynnelse, og vedvarer
dessverre fremdeles, kommet tilsyne deri, at det måtte
kunne lykkes å fremskaffe et enkelt stoff, som skal kunne
isolere mot lyd og rystelser i alle forskjellige sammen
setninger. Dette stoff skulde så ha de eftertraktede «lyd
isolerende egenskaper». At et sådant ønske kun kan bli
tankens far skal følgende utføreiser søke å påvise:
Skulde isolasjonsstoffet mot lyd kun •ha en eneste
fysikalsk egenskap, så måtte den nødvendige følge herav
være, at lyden seiv også kun var av en eneste fysikalsk
art. At dette ikke er tilfelle, vet enhver, som har befattet
sig litt med fysikk. Lyden seiv er meget forskjellig efter
som den forplanter sig gjennem vektløse stoffer som luft,
friksjonsløse stoffer som væsker eller faste stoffer, hvor
av terreng og bygninger består. Kun den, der har om-
ER ISOLASJON MOT LYD INGENIØRARBEIDE?
fattende kunnskaper i fysikk, kan ha betingelsene for å
bedømme lydforholdene efter frekvens, amplitude, lyd
lederen seiv o.s.v., det vil si, allerede på dette stadium
er kunnskapen til så meget fysikk påkrevet, som minst
nutidens høiere tekniske undervisningsanstalter byr sine
elever.
Påvirkes nu en eller annen bygningsdel av lyd, hvad
enten denne er ren luftlyd, ledningslyd fra faste gjen
stander eller kombinasjoner av disse, så settes den i
svingninger. Svinger vedkommende bygningsdel i takt
med lydens frekvens og i full overensstemmelse med
amplituden, så går hele lydenergien gjennem og høres
fullkomment på den annen side. Svinges kun en mindre
del ut til utfallssiden, så har bygningsdelen isolert til
svarende. Skal således en vegg isolere mot ren luftlyd
så må dette forhindres av følgende årsaker:
1. Veggen må kunne reflektere så meget lyd tilbake
til innfallsiden som mulig. — 2. Den må vanskelig kunne
settes i svingninger. — 3. Bragt ut av sin likevektstilstand
ved en svingning må den seiv kunne svinge tilbake til
denne likevektstilstand. — 4. Ved overgang til sving
ningstilstand må den kunne avvise en del av de svingende
krefter ved å svinge disse tilbake til innfallsiden. — 5. Den
må kunne avlede lydenergiens levende kraft til sidene i
form av varme og ledningslyd. — 6. Den må kunne for
hindre lydgjennemgang gjennem porer.
Dette blir altså tilsammen 6 fysikalske egenskaper,
som veggen måtte ha.
Nu kunde man muligens tenke, at det ikke er så nøie
med en eller flere av disse, når bare de andre egenskaper
er tilstede i sterkere grad. Dette resonnement er imidler
tid ikke riktig. La oss tenke oss, at et menneske lot sig
lodde inn i en jernkasse. Denne opviser til fullkommen
het egenskapene 1, 2, 4, 5 og 6. Kun egenskap 3 mangler.
Jernplatene vil lett kunne settes i svingning. Derfor blir
også en sådan jernkasse en meget dårlig lydisolasjon.
Forholdet blir lignende som om et menneske mangler en
sans, f. eks. synet. Mennesket vilde være normalere om
alle sanser var tilstede i svekket tilstand enn om én sans
(synet) mangler, seiv om de andre sanser er skjerpet.
Bedømmelsen av disse fysikalske egenskaper bunner
i meget inngående kunnskaper til bygningsmaterialene
seiv.
Men, likesom man for en jernbjelkes vedkommende
ikke kan tale om dennes bæreevne (denne retter sig som
bekjent i høi grad efter spennvidden), så er forholdet
med lydisolasjonen lignende. Egenskapene 3 og 4 er
nemlig meget avhengig av bygningskonstruksjonen seiv,
således at lydisolasjonen tiltar og avtar for en og samme
vegg av samme tverrsnitt med denne veggs mål, altså
høide og lengde. To vegger av samme konstruksjon,
men med forskjellige ytre mål isolerer altså ganske for
skjellig mot lyd.
Dette forutsetter igjen omfattende statiske kunnska
per, og hvem praktiserer vel disse uten den erfarne byg
ningsingeniør?
Omtalte isolasjonstilfelle gjelder kun isolasjonen av
en vegg mot ren luftlyd. I enhver bygning forekommer
der også lydgjennemgang gjennem faste stoffer i form
24. oktober 1929 TEKNISK UKEBLAD 443
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
