Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 24. oktober 1929 - Er isolasjon mot lyd ingeniørarbeide? av Eilif Graff - Bergingeniører og geologer søkes til hollandsk India
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av ledningslyd. Som ledningslyd omformes også en stor
del av luftlyden, hvis virksomhet er vekkisolert. All led
ningslyd optrer i større eller mindre grad som rystelser
og vibrasjoner. Best kan forholdet illustreres ved en
maskin:
De frie massekrefter og massemomenter ved en ma
skin og de utstrålingskrefter, som disse har tilfølge, «set
ter den -gjenstand, maskinen er festet til i svingninger,
hvis rystelser er avhengig av maskinen. En sådan sving
ningsbevegelse optrer selvfølgelig kun der,’ hvor den
kraft, som utøves på underlaget, fremkaller en viss for
skyvning av dette. Men dette er tilfelle med de fleste
maskiner, som er festet til et underlag. En gulvkonstruk
sjon har i sig seiv en avfjærende virkning, hvorved der
ved belastning optrer en formförändring og derved en
forskyvning. Likeledes optrer en sådan formförändring
også i undergrunnen, hvor maskiner er fundamentert
direkte på terreng. Ved alle disse formforandringer op
står der altså bevegelser. Optrer disse belastninger
periodisk med maskinens beveigelige levende krefter, så
svinger gulvkonstruksjonen eller maskinfundamentet pe
riodisk med maskinens svingkrefter, d. v. s. lednings
lyden forplanter sig.
Forutsetningen for at der skal opstå sådanne sving
ninger er altså, at der er tilstede svingende krefter og at
der förefinnes konstruksjoner, som de svingende krefter
kan innvirke på.
Alle maskiner har svingkrefter. Bygningskonstruk
sjonene, som er mere eller mindre elastiske og innspente
i andre konstruksjoner, således også fundamenter, som
er innspente i terreng, lar sig sette i svingninger. Skal
disse svingninger forhindres, så gjelder det å skjalte inn
isoleringer, som i sig seiv gir mere efter for vekslende
påvirkning av svingningskrefter enn bygningskonstruk
sjonen seiv. Den konstruksjon, som da skal svinges,
består foruten av selve bygningskonstruksjonen også av
en isolasjon. For å bedømme denne isolasjon kommer
det altså an ,på å bestemme denne under hensyntagen
til de påvirkende krefter, således at avfjæringen blir
gunstigst mulig og derved også de dynamiske virkninger
av svingningskreftene de minste.
Altså må der av fagmannen forlanges også omfat
tende kunnskaper til elastisitetslæren og de elastiske
stoffer. /
Enhver gjenstand, som settes i svingning, har et
svingetall, som er karakteristisk for vedkommende gjen
stand. En svingning er udempet, når den fortsetter å
svinge i all uendelighet. Dette forekommer imidlertid
aldri. Alle svingninger klinger av, d. v. s. de overføres i
andre fysikalske former. Jo hurtigere svingningene klin
ger av, desto bedre er der isolert. Egensvingninger kan
overføres til andre’gjenstander, som så settes i svingning.
Rekkevidden for denne svingningsoverføring blir da av
hengig av: 1. Størrelse og frekvens og de svingende
krefter. — 2. Totalmassen av de gjenstander, som settes
i svingning. — 3. Underlagets avfjæring. — 4. Under
lagets dempning.
Når en av disse størrelser forandres, så forandres
også rekkevidden av svingningene.
Til hvilke resultater man kan komme ved falsk be
dømmelse av et isolasjonsstoff, skal her kun anføres et
eneste tilfelle:
Med en avfjæring menes i almindelighet et elastisk
stoff. Altså, tenker man, velger jeg gummi, det er
elastisk nok. Dette stemmer ganske visst i mange tilfelle,
men ikke alltid. Gummi har kun en avfjæringsevne, når
en lengdeforandring kan betinges av en tilsvarende tverr
snittsforandring. Benytter man nu f. eks. en gummiplate
til isolasjon i et maskinfundament, så vil en sammentryk
ning av gummien ikke kunne kompenseres ved en tilsva
rende utvidelse av platens lengde og bredde. I dette til
felle vil gummiplateh virke næsten stiv, og dens avfjæ
rende isolasjonsevne blir minimal. Dette kommer av, at
gummi, tross sin høie elastisitet ikke har nogen «volum
etastisitet».
Nu optrer der imidlertid sjelden ren luftlyd eller ren
ledningslyd i en bygning. Lydfenomenene blir alltid sam
mensatte pg derfor meget mere kompliserte. Vanskelig
heten vil lett kunne bedømmes ut fra den ene kjennsgjer
ning, at luft er den eneste leder for luftlyd, men den
fullkomneste isolator for ledningslyd. Altså er luftlyd og
iedningslyd diametral rettede lydfenomener.
Men sett dog, at man har truffet det riktige ved van
lige handelsartikler, at man altså har funnet universal
stoffet, patentmedisinen i alle tilfelle. Innbygges nu dette
galt på byggestedet, så får man tallrike lydbroer og lyd
overføringer, hvor man hadde ventet en isolasjon. De
omkostninger, man så har hatt ved anskaffelsen, må man
derfor uten nogen profitt skrive på tapskonto.
Altså må der sakkyndig kontroll til. Det er ikke bare
gjort med leveranse av patentmedisinen.
Hvad skal så den sakkyndige lydisolasjonsingeniør
gjøre?
1. Han må ha så omfattende kunnskaper i fysikk, at
han kan bedømme lyden seiv.
2. Han må kunne bedømme de lydisolerende og lyd
ledende egenskaper av bygningsmaterialene.
3. Han må ha full oversikt over bygningskonstruk
sjonene samt den statiske sammenheng og de optredende
krefter.
4. Han må ha omfattende kunnskaper i maskinlære.
5. Han må kjenne de lydisolerende stoffer og kunne
bedømme effekten av disse for hvert enkelt øiemed.
6. Han må kunne innpasse disse på en praktisk måte
i bygningskonstruksjonene og
7. Påta sig kontrollen med utførelse for å forebygge
feil.
Og nu kan man være berettiget til at stille spørsmålet:
Er ikke dette ingeniørarbeide?
BERGINGENIØRER OG GEOLOGER
SØKES TIL HOLLANDSK INDIA
Den hollandske koloniminister har henvendt sig til
prof. dr. J. A. Grutterink ved den tekniske høiskole i
Delft, Holland, om å bistå med ansettelse av endel berg
ingeniører og geologer i den hollandske kolonibergetat
på Sumatra og Java, og professoren har i den anledning
gjort henvendelse til vårt universitets rektor, idet der er
anledning også for utlændinger til å konkurrere om de
ledige stillinger. Universitetets rektor har oversendt
denne henvendelse til vårt blad.
444 TEKNISK UKEBLAD Nr. 43 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
