Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 24. oktober 1929 - Bergingeniører og geologer søkes til hollandsk India - B. Dybwad Brochmann: Mentalitet og livsskjebne, av G. E. Bonde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ansettelsene skjer for 5 år og kan ved utløpet derav
fornyes eller vedkommende kan gå over i den faste etat.
Dette vil være avhengig av vedkommendes dyktighet
Ansettelse i den faste etat byr selvfølgelig betydelige
fordeler, rett til permisjon til Europa hvert 6. eller 7. år,
og rett til pensjon efter 20 tjenesteår eller før ved inn
tredende sykdom. Begynnergasjen utgjør f. 400 (= kr.
600) pr. måned, som efter kvalifikasjonene kan stige
inntil f. 925 (= kr. 1390), dertil fri reise på 1. klasse
(er vedk, gift også for hustru og barn) og ekviperings
penger f. 1200 ( kr. 1800’) for anskaffelse av tropeklær
(er vedk, gift forhøies dette beløp med 50 %, hvis hu
struen følger med), samt f. 250 (=375) som gasje under
reisen.
Vi henviser interesserte til Den norske ingeniørfor
enings engasjementskontor.
B. Dybwad Brochmann:
MENTALITET OG LIVSSKJEBNE
Det frie samfunds forlag, Bergen.
Alle ingeniører er klar over den veldige utvikling som
naturvidenskap og teknikk gjennem de par siste menneske
aldre har hatt. Utviklingen har ført til at det ikke lenger
er vanskelig å produsere livsförnödenheter i rikelig mengde
til jordens befolkning. Der er allerede i verden en over
flod av varer. Varelagrene er fulle og flyter over. Kunsten
er ikke lenger å produsere. Nu gjelder det å seige. For
holdet er endog det, at menneskenes produksjonsmidler
nu ikke utnyttes fullt ut. Der företas innskrenkninger i
produksjonen på mange måter, og mange fabrikker og verk
steder står stille. Hvis alle menneskenes hjelpemidler blev
tatt i bruk og utnyttet til det ytterste, vilde jordens befolk
ning være hjulpet med materielle livsförnödenheter selv
om befolkningstallet var gjerne dobbelt så stort som nu.
Når forholdet er slik, så skulde man vente at da måtte
det være blitt stadig lettere å leve på jorden. Ti endog men
neskenes tekniske hjelpemidler utenom de direkte produk
sjonsmidler som f. eks. de mange kommunikasjons
midler på land, i luft, på hav, radio, telefon og telegraf,
(om man vil: fordelingsmidlene), er jo i stadig okende grad
verdensomspennende.
Men er det blitt lettere å leve? Øker ikke intensiteten
av kampen for tilværelsen for den enkelte fra dag til dag?
Tenk bare på de store vanskeligheter vår tids ungdom har
for å finne sig en plass i livet. Tenk på den veldige konkur
ranse, tenk på de stadig økende vanskeligheter ved å skaffe
hvad du trenger til dig og dine. Tenk på rastlösheten, på
det heseblesende jag.
Hvis våre besteforeldre stod op av graven, så vilde de
forundres over de mange materielle fremskritt her på jorden,
og kanskje misunde vår tids mennesker dem: når der var
slik overflod i alle retninger, så måtte det jo være et paradis
å bo på jorden. Men når de fikk se og erfare hvordan nu
tidsforholdene i virkeligheten er, at folket knuges av
stadig stigende skatter og avgifter, stadig stigende priser
på livsförnödenheter, mens gjelden vokser og vokser over
hodet på hele verden, og hvis de så hvordan jordens befolk
ning har det innbyrdes: folk mot folk, klasse mot klasse,
individ mot individ, alle organisert mot alt og alle da vilde
de ryste på hodet og skynne sig tilbake til sin grav: De vilde
se at menneskene nok hadde utviklet sine tekniske hjelpe-
midler i utrolig grad, og således på mange måter hadde gjort
sig jorden underdanig, men den ting å leve i samfund, det
kunde de ikke. Å utvikle samfundsforholdene så disse holdt
tritt med de tekniske fremskritt, det hadde de ikke evnet. Sam
fundsforholdene er jo mer uharmoniske ogflokede enn nogen
sinne for.
Hvad er grunnen til dette. Hvordan kan det gå til at
den ene klasse, det ene menneske til daglig står fiendtig
overfor de andre, hvordan kan det gå til at slike kjempekata
strofer som verdenskrigen blev mulig.
Og en slik rent dagligdags ting: Hvert niende minutt
går en ny bil ut av Fords verksted og koster nu fabrikanten
ikke mer enn la oss si 900 kr. Hvorfor kan den forst
selges hos oss for kr. 4000. Slike og lignende spørsmål gjør
sikkert ethvert tenkende samfundmsenneske sig hver dag.
Det ligger særlig nær at vi ingeniører tar spørsmålene op,
og interesserer oss også for samfundskunsten, sosiologien.
Vi må jo se og være klar over, at vi ikke kan overlate sam
fundssporsmålene bare til merkantilister, jurister og poli
tikere. Vi må jo nu snart få øiet op for, at det natur
videnskapen og teknikken skaper av fremskritt, det greier
juristene, politikerne og merkantilistene å nøitralisere og
skape mottrekk til. Cfr. eksempelvis nevnte Fordbil.
Og hvordan kan vi ingeniører sløvt se på, at den ene del
av befolkningen, arbeiderne, med nebb og klør og i offentlig
oprop arbeider mot produksjonens rasjonalisering, fordi
denne slik som tingenes tilstand nu er øker våre sam
fundsforholds verste svøpe: arbeidslosheten; arbeidsfrihet
som jo reelt sett burde være lønn for velgjort arbeide.
Hvorfor tar ikke ingeniøren, som dog er vår tids Prome
teus, det sosiologiske spørsmål op til systematisk løsning.
Ingen skulde dog som ingeniøren ha betingelsene for å kunne
løse dette. Når det ikke hittil er skjedd, så er det rimelig
vis fordi den skole, den konfessjon vi er opvokset og er
opdradd i har gitt oss skylapper på begge øine. Og proble
menes antall er derfor stadig vokset. Og om undtagelses
vis nogen enkelt har prøvet å ta samfundsspørsmålene op,
så har han ikke evnet å orientere sig i virvaret. Han har
latt spørsmålene falle som uforståelige, og har bøiet av for
de tilsynelatende overmektige krefter i folkedypet. Der
har manglet oss en nøkkel til förståelse.
Så kommer denne merkelige bok av Dybwad Brochmann.
Den er en folkepsykologisk studie av samfundsforholdene
hvor denne klartseende og uavhengige tenker, som er så
langt forut for sin tid, fjerner noget av skylappene for oss,
og holder tingene op for oss som i et hulspeil. Likesom
Newton gav oss en universell nøkkel til å ,,forstå” og ana
logisere f. eks. eplets fall til jorden og klodenes gang i ver
densrummet, slik påviser forf. for oss nøkler til å forstå det
sociale og økonomiske kaos i vår tid: Vår mentalitet er
vår skjebne; som vår åndelige innstilling er, slik blir også
vår skjebne i det kollektive liv, i samfundslivet. Forf.s
syn på pengene, som er blitt noget helt annet enn det bytte
middel de skulde være, og hans påvisning av den veldige
mammondyrkelse i verden gir det annet fingerpek. Hans
påvisning av den manglende totalitetsøkonomi er den
tredje nøkkel.
Forf. peker på den nye mentalitet, veien til å frigjøre
menneskene materielt, — altså til å bringe samklang mel
lem tidens tekniske utvikling og menneskenes evne til å
leve i samfund.
Den fører ikke gjennem fascismen, hvis metode er tvang
og som fordummer menneskene, heller ikke gjennem socia
lisme og kommunisme der betegnes som helt forfeilet; men-
24. oktober 1929 TEKNISK UKEBLAD 445
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
