Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 45. 7. november 1929
- Chalmers tekniska institut 1829—1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TT T Nr-45
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FOKENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. r.
7. NOVEMBER 1929
INNHOLD:
Chalmers tekniska institut 1829—1929 Ingeniørforeningen hedrer overingeniørene Olaf Stang og Hans Tønnessen. — Den norske ingeniørforenings
representantskapsmøte 1929. — Støperiteknisk förening. — Dødsfall. — Litteratur. — Foreningsefterretninger.
Illlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
CHALMERS TEKNISKA INSTITUT
1829—1929
Atter feirer et av Nordens polytekniske undervisnings
institutter sitt 100-års jubileum, denne gang Chalmers insti
tut i Gøteborg.
rekke norske forfattere. Overingeniør Carl Hugo har såle
des skrevet om ,,Veivesenet i Norge”, fra avdøde stats
minister Gunnar Knudsens hånd er der ,,Nogen refleksjoner”
og overingeniør G. H. Vedeler har skrevet to artikler: ,,Norsk
industri og Chalmerister” og ,,Minner fra årene 1874—77.”.
— N. J. Gumperts bokhandel, Gøteborg har festskriftet i
distribusjon.
De mange hundreårs jubileer på dette område som er fei
ret og feires rundt om i Europa i de nærmeste år minner
verden om at — stort sett — et århundre er forløpet
siden naturvidenskapenes almindelige anvendelse i den mo
derne teknikks og industris tjeneste tok sin begynnelse.
Og de gjør det klart for oss at den veldige utfoldelse som
fulgte denne utvikling i kjølvannet har skapt en av vår tids
kanskje interessanteste samfundstyper, ingeniøren, han som er
formidleren mellem de rene naturvidenskaper og disses prak
tiske anvendelse på kulturlivets utallige områder. Man
skulde, tro at der var en avgrunn mellem disse to poler av
menneskelig virksomhet som det enkelte menneske ikke
kunne rekke over. Men så er ikke tilfelle. Vår tids typiske
ingeniør tar videnskapene og fantasien i sin tjeneste og
bearbeider dem i sin hjerne — men han står med begge ben
på jorden og han sørger for at det han frembringer blir so
lid og praktisk tjenlig for sitt menneskelige formål, stort
eller lite.
Vi har i et tidligere nr. omtalt den voluminøse matrikkel
over instituttets elever som også er utgitt ved denne anled
ning.
*
Festlighetene i anledning av 100-års jubileet’ innlededes
med et ingeniørmøte den 4. november.
Den egentlige hundreårsdag, den 5. november var
viet de officielle jubileumsfestligheter. Om formiddagen
var der mottagelse i og besiktigelse av instituttets lokaler
samt lunch ombord i Svenska Amerikalinjens motorskib
„Gripsholm”. Derefter høitidelig mottagelse i Gøteborgs
høgskolas aula hvor hilsninger og adresser blev overlevert.
På vegne av en rekke norske Chalmers-ingeniører over
rakte verkseier Axel Amundsen den adresse som vi gjengir
i nedenstående illustrasjon. Rektor, professor Olav Heggstad
overrakte en adresse fra Norges tekniske høiskole. Fra Den
polytekniske förening og Den norske ingeniørforening blev
oversendt telegrafiske hilsener og lykkønskninger.
Det har vært de høiere tekniske undervisningsanstalters
krevende opgaver å forme den undervisning og drive de
grener av den naturvidenskapelige forskning som har ført
frem til våre dagers ingeniørutdannelse. En fremskutt
plass blandt disse undervisningsanstalter inntar Chal
mersska institutet i Gøteborg.
En særlig klang har dette navn i norsk øre, fordi i tidens
løp et meget stort antall nordmenn — hvoriblandt mange
av våre dyktigste og mest fremstående ingeniører — har
nytt gjestfri mottagelse blandt ,,Chalmeristene” og
fått den utmerkede undervisning som instituttet evnet
å gi-
På de to professorer von Schoultz’ ogWikanders grave blev
på norske Chalmeristers vegne nedlagt kransar av over
ingeniør Vedeler og rettskjemiker C. Bru/f.
Om aftenen var der en stilfull bankett med H. M. Kongen
som deltager. På nordmennenes vegne holdt fhv. veisjef
Roshauw en tale som vi her tillåter oss å gjengi, idet den
gir et godt inntrykk av norske Chalmeristers følelser for sin
skole:
Chalmersska institutet blev stiftet ved en donasjon av
William Chalmers, direktør ved Ostindiska kompagniet.
Fra en beskjeden begynnelse har den efterhvert gjennem
gått en sterk utvikling og flere omorganisasjoner inntil den
idag står som en ingeniørlæreanstalt på full høide med tidens
strenge krav til ingeniørutdannelsen og den dertil knyttede
forskning. I årene 1926—27 blev store nybygninger for
fysikk og kjemi tatt i bruk. Instituttets rektor er for tiden
professor Hugo Grauers.
Deres Majestet!
Ærede forsamling og Chalmerist-kamerater!
Når jeg på nordmennenes vegne skal bringe gamle Chal
mersska og dens menn en hilsen og lykønskning, så vil jeg
begynne med et citat av en svengk stormann i åndens rike,
den prektige Gunnar Wennerberg som er like så kjent
og skattet i Norge som han er det i Sverige. Han sier i be
gynnelsen av sine udødelige „Gluntarne”: Minns du hur
ödet oss förde tilhopa, det var i 1837.”
Vi skal ikke her gå nærmere inn på instituttets omfang
og organisasjon, vi henviser herom til det smukt utstyrte
festskrift på 683 sider som er utgitt i anledning av 100- års
jubileet. Dette er redigert av professor Gøsta Bodman og inne
holder instituttets historie samt en rekke tekniske avhandlin
ger av tidligere Chalmerister hvoriblandt vi også finner en
Ja, jag minns hur ödet os förde tilhopa, det var i den tid
da nordmennene i stort antall søkte hit til Gøteborg for å få
en teknisk undervisning som Norge dengang ikke rådde over.
En undervisning som var kjent og skattSt i alle tekniske
kretser i Norge og vi blev mottatt med en gjestfrihet og
liberalitet som søkte sin like.
UTGITT AV DEN NORSKE INGEN10RFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0493.html
