Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 14. november 1929 - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Idet banen förlåter denne stasjon, går den på en 48 m
lang jernfagverksbro med lange fyllinger på begge sider over
Snåsenvannets nedre ende like overfor Byaelvens utløp fra
vannet. Gjennem et sterkt kupert fjellterreng går den så i
delvis store fjellskjæringer og gjennem et par små tunler
frem til Reitlo, km 2,5, og derfra i for det meste flatt terreng
frem til Stod stasjon, km 7,8 fra Sunnan, i Stod herred. Ved
Reitlo og Stod er store, väkre gårder, ellers er terrenget myr
og skog. Til Stod st. sogner også de brede bygder i Kvarn
herred på den annen side av Snåsenvannet. Til lette for
trafikken mellem Kvam og jernbanen arbeides der for bro
eller ferjeforbindelse over vånnet her.
Fra Stod st. fører linjen gjennem flatt skog- og myr
terreng frem til Tiltnes gård og derfra i skråterreng for det
meste fjell, langs Snåsenvannets skogkledte sider med spredt
bebyggelse frem til Valøy stasjon, km 17,4. Her er av an
legget bygget kai for trafikk tvers over Snåsenvannet. Like
nordenfor Valøy st. passerer linjen på en 73 m hvelvbro Bøla
elv.
Fra Valøy st. til Grønøra, km 30, følger nu linjen igjen
for det meste Snåsenvannet i pent skråterreng og med små
arbeider. Fra Grønøra til Jørstad stasjon, km 37, i Snåsa
herred, går linjen over store, flate myrlente skogmoer inn
til den brede, flate Jørstadgrend begynner like før stasjonen.
Jørstadelven krysses ved ca. km 33 på en 30 m jernjagverks
bro. Fra Valøy st. til Jørstad st. passerer lin’ i bare 5—6
gårder, så bebyggelsen her er meget spredt.
Fra Jørstad st. til forbi km 40, Brøndstad gjennem Snåsa
Vestbygd fortsettes over flate delvis skogbevokste myr
strekninger. Men nu åpner Snåsa hovedbygd sig, og store
velstelte gårder sees til alle sider. Grana bro passeres ved
km 42,6 på en pendelviadukt i 6 spenn a 16 m og 1 a 18 m
med en største høide over elvebunnen av 33 m. Gjennem
tildels store skjæringer og en fjelltunnel fører så linjen frem til
Snåsa stasjon, ca. 45 km i Midtbygden, hvortil banen fore
lobig blev åpnet for almindelig trafikk høsten 1926. Sta
sjonen ligger med utsikt utover det 4 mil lange Snåsenvann
— vakkert og dominerende i skråterrenget ovenfor tett
bebyggelsen ved Vioset med den kjendte Seem skysstasjon.
I Vioset „byen“ bor læge, dyrlæge, skogforvalter, lensmann,
og tannlæge, og her er en rekke butikker av alle slag, bakeri,
meieri og slaktere etc. Snåsa Sørbygd sogner også til denne
stasjon.
Fra Snåsa stasjon fortsetter linjen i en 480 m lang tunnel
gjennem Bergsåsen, svinger så inn i Lerådalen og fører langs
østre dalside gjennem skogterreng med enkelte gårder frem
til Agle stasjon, km 54,2, hvor Snåsa øvre eller nordbygd
får en rimelig, bekvem adkomst.til jernbanen. Stasjonen
ligger i et utpreget myrterreng, som har krevet svære grøft
ningsarbeider (4 a 5 m dype drensgrøfter).
Linjen, som gjennemskjærer bygden så å si på langs,
har allikevel kunnet skåne de dyrkede strekninger og ligger
for det meste i myr- og skogmark.
Fra Agle fortsetter linjen forbi gården Landsem, km
56,5, hvor Buråselven passeres på en 15 m platebro, og går
så inn i Bttråselvens brede, myrlente dalføre frem til Flå
myren som danner vannskillet mellem Snåsa og Namdalen,
og hvortil Luru militærkryssningsspor er henlagt, km 62,5.
Buråselven krysses videre 4 ganger på 3 mindre sten
broer og en liten jernbro. Til Agle fører bygdevei, derfra
en bedre gårdsvei til Landsem, men videre til Formofoss
ca. km 23 har jernbanen måttet bygge en transportvei.
Fra Luru stiger linjen til km 63,05, hvor Sunnan—
Grongbanens største høide over havet nåes kote 219 og
linjen går inn i Luruelvens dalføre som den med et fall
av ll,2°/oo følger frem til Lurus sammenløp med Sand
døla, der på bro (2 spenn a 43 m) krysses ved Formojoss,
hvor stasjonen, (km 76,2),for Lierne får en særdeles bekvem
F‘ ’‘C ’ • :^’V,’-*:V^’-? : ’-’ ’ ’!-’ ’ •^ ’C*:i •’ ’fc?’ Z
Svartfossen sett nordover.
1 e I Mf-
.lo °"i
MMMMaUtu ., x0 fe <n * f
‘ -’ K- °B 5 Z "71 i
HMIW •*”WfelWai 0->. n <
&S " ’ ’- -i ’ t- cd :
« X\
’” ’ i -d -.,
ji|B>–
Grong delestasjon sett sydover.
14. november 1929 TEKNISK UKEBLAD 477
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
