Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 14. november 1929 - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Linjens beliggenhet.
Namsos stasjon er projektert på den grunneste del av
bukten ved Bjørumsbruket. Stasjonen kan lett tilpasses
såvel nuværende som projekterte brygger og industrianlegg.
For malmtrafikken fra Grong gruber er projektert ranger
stasjon ved ca. km 2,0 med siloanlegg ut mot Tiendholmen
og lastespor derfrå til de projekterte kaianlegg utenfor.
Ca 3 km fra Namsos går banen gjennem tilkjørselsrampen
til den store veibro (4 betonghvelv a 52, 1 a 47 og 1 a 42 m)
over til Namsens sydside i hovedveien til Steinkjær, kommer
så ut på en mindre øy og ligger videre ute i elven på en høi
stenfylling og i rettlinje mot Trætvikbergene, hvor svære
sprengningsarbeider har foregått for å skaffe plass både
for hovedveien og banen, som her på en lengere strekning
ligger side om side frem til Renbjørelven (Meosen, km 7,5),
der passeres på en 45 m skjev jernbro. Av hensyn til den
svære isgang der forekommer i Namsen er planum på denne
strekning lagt meget høit, på ca cote 3,1 ved km 3 til 3,5
ved Meosen, mens Namsos stasjonsplaunum ligger på cote
2,0 alt regnet over almindelig høivann. Stormflod er reg
net å kunne gå op til cote 1,8.
Fra Meosen går linjen videre langs Namsens nordside
forbi Kvatninggårdene, hvor Meosen holdeplass, km 8,54,
er projektert. Til denne stasjon får den nordenfor liggende
Meosli grend sin naturlige adkomst.
Videre går linjen i betryggende høide over flomvan
standen hovedsakelig i fjellterreng og med rimelige plane
ringsarbeider og med pene kurve- og stigningsforhold forbi
gårdene Grytøien, Brudalsøi og Skjønberg til Myrelven,
km 13,52, der passeres på en platebro med 2 spenn a 18 m og
1 spenn a 20 m, videre forbi Skage kirke, hvor linjen fjerner
sig noget fra Namsen, til Skage stasjon ved km 15,20, belig
kende på kote 16,80. Langs Myrelven er av hensyn til lin
jens sikkerhet förutsatt forbygning av elvebredden ved
stenjeté med faskiner.
Ved Skage stasjon passeres veien fra Huun til den gamle
Mælen markedsplass, Halvardmo og Sellæggardene. I vin
kelen mellem denne vei og hovedveien til Grong har stasjo
nen en gunstig beliggenhet med meget små planeringsarbei
der. Foruten den forholdsvis tett bebyggede grend omkring
selve stasjonen vil denne formentlig tilføres trafikk fra den
søndre bredd av Namsen over ferjestedet ved Skage.
Fra Skage stasjon går linjen over store, tildels skog
bevokste myrer, hvor der finnes 2 torvstrøfabrikker, frem mot
gården Øiesvold, km 22,0. Ved Myrmo, ca. km 20,50, er
der innlagt en ca. 600 m lang rettlinje og horisontal på kote
36,00 med fremtidig anordning av en holdeplass på dette sted
for øie. Ved ca. km 22,30 passeres vannskillet på kote ca. 42
og krysses atter den gamle vei forbi Sellæg og Halvardmo.
På strekningen Skage—Øiesvold er der gjennemgående
små planeringsarbeider og kun jordskjæringer, men de store
myrer som linjen passerer, forutsetter en temmelig omfat
tende avgrøftning.
’Fra Øiesvold går linjen i kupert terreng, passerer ved
km 25,60 Reina.elv på en platebro med 3 spenn a18 m,
hvorfra linjen stiger op til Overhalla stasjon på km 26,50,
kote 21,30. Denne stasjon er centralt beliggende i forhold
til den tettbyggede Ranemslette og de tilstøtende store
bygdelag på begge sider av Namsen. Både på stasjonen
og den tilstøtende linjestrekning er der store planerings
arbeider, der på grunn av terrengforholdene ikke kan und
gåesr men fjellarbeider forekommer ikke på denne del av
linjen.
Fra Overhalla stasjon går linjen over et skogbevokset
myrparti forbi Himogårdene frem til for sitt gode laksefiske
bo
c
oc3
CU
in
o bo
<D C
«N .g
tw
ouuxnyf I u-dlASa/j A—-$•-•
XÄ-
n+cn-j ’p"W9 *—4-
I I A
~t— 20Adafyg C/Jo/SOM A _/
i | . £••
’ \p/OASO<>/ i T
o
° tovcj3|\ ryo//z>zij’ Ä £
å r o
tttojaVl 2. 2
~? uj r svtys-yz’/ s
Ä <0 <v\ajof<a i ">
UJ ° ti uaiopnodx [p4#-
M 1 I i <
a"V>spAr>E>j;>aø I X
H. i rfX
• rz\’l’ o
*? -a æp-wbwa A <
cv\a jtoivs v°\\A “ zL 60
X S!i a\ass-oc\ux-\ov\ ’ ° |
< & I / <n o
S"3 “
Å /
Q V SOSOAlV/O/7 * –/ J
<^~y’ ° I /’’*• <•> <U
. —£
-S /j/D/tujap 1 / «
rf i o "
a 4> S?
ThI 1 \ c
* t o .S
Jv „ . \ E
“T *—A <u
1 rasossntvtouie X1!! “
uasxuotA \ 9
I \= 05 <u
> pDjffcr.ro/ff • X ’g
$ •uanuisAS " I T o o~
r5 I —
§£ S
Uj v) ’ uuöoj/SSä/öå/ ta g g>
5 X II ~ «
U \ G
1 1 -<o
1 g
0) T
sr \ o
l A \ . N W)
x! ’ Å \ cm c
Ul - “ 4- c
g -uagujDN
£X ° «
® aprcrvsun I < A W g
C „ 1 ‘J?
i ,5
i | s
1 aA3A9ui\oa I 14 01 5
Q v A -fi -
<t S C Q s
O Q; ? g
, UX)ddVM A—
1 G* ’ o 2
1 J} —
uaeurou I | 2
T fiuOdci —x lo T -5 £”
£ pioppiæs ® G »gl i |X ~
° UaMaiu.aågSW? S <SSOJO Ä S
I > o <? Xinop-pu-og . ‘ . o J
"§ (uiaq/io . ™
"* 0 UäAiako | " -fa * I
| T . A X §
_ rota6o>/g x—? o T , njny *• <L ’ 01
5‘M -DaoCg I ~Z.. m . > -ua-pirun *L
4 -1- r cnas-oangf .
i i / 0 cqauiaspum A——l o
t I V; o S?| I ’ ’
° X -<4-b €
«. I , 8$ frf ap-owojø i 7S ?
!» t/asoaw *—. • I A’ V- *
jor uagoaw i UJ £ po/sjpr * \\ «
p n^slQf 7 £|
|g 1. o cvp-pxxvs <Q
OOO obo a-poxupmjA<; j-
ood-O’!’ 04 . -wa>wacvsa6&a\l, 4- o*"
+ 1
a\asauvvj_ I %S 5
° Å X’” ~
9p 1 /’<vr V e
K . «
*°± UiDADsnug "f
i? L* jii! *• X’• J-J– 5’. P
14. november 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
