- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
487

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 21. november 1929 - Motorkjøring på vinterføre, av A. R.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Øveraasens forplog med heiseanordning.
i størst mulig utstrekning holdt åpent om vinteren, sådan at
motorvogner kan komme frem uten annet ekstra utstyr enn
snekjettinger.
Det oprindelige system for snerydning med den vanlige
V-formede plog trukket av hester er det ikke lenger hensikts
messig å anvende, idet en vesentlig del av trekkraften går
med til at komprimere sneen ut til sidene og lave en hårdt
sammenpresset snekant. En vesentlig forbedring betegner
her Teiens sneplog, hvor sneen delvis skjæres løs og løftes
bort. Disse typer er videre utformet av opsynsmann Akre,
som har lavet en for Veivesenet meget hensiktsmessig og
nyttig plog.
Biltrafikken krever at snelaget på veien ikke bør være
over 10 cm tykt, og snerydningen bør derfor foregå hurtig,
så veibane blir minst mulig optråkket før plogen kommer.
Derav følger igjen naturlig, at bilene må bli fremdriftsmidlet
for plogene.
Foran på bilen anbringes en V-formet forplog, som efter
hvert er blitt gjort både høiere og bredere enn oprindelig,
for å få sneen til å gå lettere gjennem skovlene og bli lettere
kastet ut fra veien. Videre har man i Norge forsynt forplo
gene med såkaldte „rømmevinger”, som avskjærer snekanten
og gir en’bedre styring av snestrålen ut til siden. For å slippe
å kjøre for langt ut til siden gjør man ofte høire plogving
noget lenger enn den venstre. Ved første gangs kjøring av
forplogen må den ikke ta med all sne, og forplogen hviler
da på skøiter av en passende høide. For kjøring over sne
barejpartier blir nu som regel plogen heist noget op ved hjelp
av bukk med en talje eller løftet op på et hjul, montert i plo
gens spiss, således at det automatisk innstiller sig efter
kjøreretningen.
Øveraasens forplog og sideplog med påsatt kantskjærer.
Hvor veibredden ikke er for stor vil man i almindelighet
greie å holde veien åpen ved hjelp av forplogen. Det kan
imidlertid inntreffe forhold som gjør det ønskelig å gå til
en oprømning av veibredden. Man anbringer da en bakplog
som har store skovler og fører sneen lenger ut til siden eller
også spesielle sideploger, som virker som bakplogene, men
er lettere å styre fordi de sitter festet på siden av bilen.
Med disse redskaper går brøitningen gjennemgående til
fredsstillende, så lenge sneen er løs og tør. Faller det våt
sne og inntrer det kulde før plogen kjøres, eller har det dannet
sig fonner på veien, så kan det bli vanskelig å komme frem.
Man må da søke maskinkraften øket, men hensynet til bro
enes bæreevne stenger foreløbig her, så man for tiden neppe
kan bruke større biler enn 80—100 HK. Den videre utvik
ling av brøitningens effektivitet må derfor gå i retning av
å konstruere så hensiktsmessige og kraftbesparende ploger
som mulig og dessuten alltid kjøre plogen straks, når sne
fallet begynner. Fonner er en meget vesentlig hindring for
brøitningen og man søker derfor med sneskjermer å hindre
at sneen fyker sammen over veien.
Når veibanen er ryddet, må den også vedlikeholdes. ’De
spor som vil danne sig i veibanen må motarbeides og løs sne
må fjernes. Hertil egner veihøvlene sig best. Høvelbladet
gjøres helst sagtakket og der anbringes rømmevinger for å
få den løse sne og is ut til siden. Man bruker også spesielle
isharver når hjulsporene blir for store og hårdt tilfrosne.
Snebrøitningens effektivitet beror i første rekke på hvor
dan den planlegges og organiseres. Man har på de fleste
steder funnet det hensiktssvarende å tilplikte rutebilene å
føre forplog bl. a. av den grunn, at rutene jo har størst inter
esse av at veien holdes ordentlig åpen. Ruteinnehaverne:
21. november 1929
>
i; 4 *> \
n r Wa. k
: ’ EgS I Y “ -
_jar_ ..
’"i,s2Sf*<isA
"‘ wf*
WMMMWWMMWr
, ffi ’ . u ,; -!
. ; ’“»> • • ’ at*- rötfc ’
JKfe. - <%- ’ «
’’ _Jk :, *
* • ’V’
V?x M ’* r ’* 1
’ vsj’
** tmSöP-
-’ ’ ’*’ , tfi‘ ’*’’ - “ ,• . ’ ..
- •
Snerydning pä Kvinesheia. Øveraasens bakplog i arbeide.
TEKNISK UKEBLAD 487

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0519.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free