Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 28. november 1929 - Litteratur - Anmeldelse: Askevold, Hadeler B.: styrke-, masse- og prisberegning, av J. E. Orvin - Anmeldelse: Hermansen, A.: Industrial Furnace Technique, av Watzinger - Personalia - Direktør Peter Meinich
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Askevold, Hadeler B: styrke-, masse- og pris-
beregning.
Forlag: Grøndahl & Søn, Oslo. 144 sider, pris innb
kr. 4,50.
I en kort anmeldelse å gi en orientering av denne bok er
ikke nogen ganske lett sak, for boken behandler tilsyne
latende alt mellem himmel og jord vedrørerende bygnings
teknikk etc. under hovedavsnittene: Grunnlagene for tek
nisk regning, grunnlagene for styrkeberegning, grunnlagene
for prisberegning, materialforbruk og arbeidsydelser samt
materialtabeller.
Det som ved lesningen av denne bok har gjort mest inn
trykk på mig, er ikke de mange og for en stor del kjente
tabeller og forskrifter, som man finner i våre almindelige
håndbøker og i bygningsforskriftene. Og heller ikke er
det de mange og tildels gode råd og vink, som synes å
være et resymé av forfatterens nedskrevne erfaringer på
det bygningstekniske område. Men det, jeg har heftet mig
mest med er, at boken, som efter forfatterens forord er
,,vesentlig beregnet på folk med liten eller ingen teoretisk ut
dannelse”, delvis tar sikte på å sette tekniske analfabeter
i stand til å foreta dimensjoneringsberegninger, som abso
lutt krever grundig kjennskap til statikk. Efter en kort
orientering av de fire regningsarter, parenteres, potenser
og regnestaver etc. etc. er man allerede efter en times les
ning kommet så langt at man kan ta fatt på materialenes
elastisitets- og styrkeforhold og gå i gang med beregning
av slanke søiler, kontinuerlige bjelker og konstruksjons
deler, som er utsatt for sammensatte påkjenninger. Men
ikke nok med det. Mannen uten teoretisk utdannelse kan
med støtte av hr. Askevold tildels dimensjonere svakere
enn ingeniøren, som følger gjeldende forskrifter. På side
44 får man således eksempelvis vite at summen av oplager
reaksjonene for en kontinuerlig bjelke over 3 støtter er
mindre enn 2 ql, samt at midtfeltmomentet for en konti
nuerlig bjelke på 4 støtter fremdeles kan beregnes til (0,025 • g
+ 0,075 • p) Z2 til tross for at Ingeniørforeningens forskrifter
av gode grunner har gått bort fra disse tall og foreskrevet
midtfeltmomentet beregnet til (0,047 • g + 0,085 • p) l2.
For dimensjonering av fritt oplagte jernbetongplater får
man en tabell, som omfatter nyttelastene 125, 250, 375 og
500 kg/qm, samt beskjed om at „Plater over tre eller flere
felter kan dimensjoneres efter mindre spennvidder enn de
virkelige. Er den virkelige spennvidde i endefeltene — Ze
og i midtfeltene lm, så dimensjonerer man efter følgende
reduserte spennvidder:
i endefeltene l — 0,95 Ze, i midtfeltene l = 0,88 Zm,”.
Den uinnviede leser vil således lett få det inntrykk, at vår
tekniske høiskole er helt overflødig og at ingeniørenes strev
for å få ingeniørvirksomheten autorisert er en kamp om
verdier, som ikke finnes. For dog å levne også de sakkyn
dige ingeniører et virkefelt uttaler forfatteren på side 94:
„Nedenstående tabeller og formler er kun beregnet til bruk
ved arbeider av begrenset omfang f. eks. ved et enkelt eller
et par gulver og nogen få søiler eller fundamenter. Ved
større arbeider vil man alltid stå sig på å søke sakkyndig
bistand ved beregningen. Til gulvbjelker og hoveddragere
er förutsatt anvendt jernbjelker, der beregnes på vanlig
måte.”
Der står intet om, hvor mange kvadratmeter gulv der
skal til for å slå i hjel et menneske, om konstruksjonene
ryker på et ubeleilig tidspunkt. Men den opmerksomme
leser vil av de i dimensjoneringstabellen angitte vekter lett
kunne finne ut, at det skal ikke så meget til.
Under behandling av materialforbruk for betong regner
forfatteren også med et betydelig cementspill, slik at han
opstiller et betraktelig større cementforbruk enn Ingeniør
foreningens forskrifter. For blanding 1:3:3 angis eksem
pelvis cementforbruket til 2 tønner pr. m3 ferdig betong,
mens Ingeniørforeningens forskrifter angir 1,7 tønner. Denne
betongblanding benyttes mest for gulver og søiler og for
disse arbeider angir forfatteren under arbeidsydelser 7—8
timer pr. m3 ved maskinblanding. Med gjeldende lønnssat
ser for støpere og forøvrig efter forfatterens opgaver over
materialforbruk og Oslo-priser i mai 1929, får man følgende
selvkostendepriser for blanding 1 : 3 : 3 i gulv og søiler:
Det er tilstrekkelig å si, at den entreprenør, som ope
rerer med sådanne selvkostendepriser, ikke kan vente å
få noget arbeide i Oslo, hvor anbudsprisene allerede lenge
har ligget betydelig under de selvkostendepriser man kommer
til ved å benytte forfatterens anvisninger.
Det kunde være mange flere ting å kritisere ved denne
bok, men jeg vil innskrenke mig til ovenstående. Og jeg skal
heller ikke hefte mig ved de mange tildels ondartede trykkfeil
som f. eks. tilrår konstruktøren å benytte 9 mm tykke jern
betongplater og armere grunnmure med 6 mm Ø-jern i
50 cm avstand o. s. v. Kun vil jeg som min personlige
mening uttale, at denne bok ikke burde ha sett dagens lys.
Den stimulerer den tekniske analfabet til å innlate sig på
opgaver, som det er uforsvarlig å overlate til andre enn
teknisk sakkyndige og nedbryter aktelsen for vårt tekniske
undervisningsvesen.
J. E. Orvin.
Hermansen, A.: Industrial Furnace Technique.
Ernest Benn, ltd., London 1929. 293 sider med 93
figurer. Pris 25 sh.
I 1918 holdt den kjente norsk-svenske industrielle
ingeniør A. Hermansen ved Norges tekniske høiskole en
serie forelesninger over bygning av industrielle ovner.
Disse forelesninger danner antageligvis utgangspunktet
for foreliggende arbeide, som er en verdifull berikelse
av den på dette spesielle område meget fattige varme
tekniske litteratur.
Hermansen forsøker å skaffe et generelt teoretisk
grunnlag for beregning og konstruksjon av industrielle
ovner, uavhengig av de spesialutformninger, som ovne
nes mangfoldige anvendelsesopgaver betinger, og støtter
sig i alt vesentlig på sitt firmas konstruksjoner og erfa
ringer.
Bokens første halvdel (kap. 1 til 10) behandler de
almene varmetekniske grunlag i en, uten forkunnskap,
lett forståelig fremstiling. Den annen halvdel (kap. 11
til 19) anvender disse grunnlag på ovnsbygningen, og
innledes med en oversikt (11) over ovnsbygningen i sin
almindelighet. Blandt spesialavsnittene har den inngå
ende behandling av rekuperatorene særlig interesse da
forfatteren har en vesentlig andel i deres konstruktive
og eksperimentelle utvikling. Man kan her gå ut fra at
også antagelser av mere empirisk art er underbygget
ved forfatterens spesialerfaring. Det siste avsnitt (19)
om ovnens varmebalanse gir ved karakteristiske eksem
pler innblikk i ovnenes nuværende standard med hensyn
til varmeutnyttelse, fordeling av varmetapene og reku
peratorenes andel i produksjonsøkningen.
Boken er kommet ut på engelsk for å nå en større
lesekrets, dog er de i kg, m og ° C angitte verdier ikke
omregnet ved oversettelsen fra svensk. Stoffets behand
ling er grei og boken er lettlest og kan anbefales ovns
byggere og teknisk studerende. Watzinger.
PERSONALIA
DIREKTØR PETER MEINICH fyller 60 år den 2. de
sember førstkommende.
Man skulde ikke tro at direktør Meinich var i ferd
med å runde denne milepel når man ser hans spenstige
skikkelse og erindrer de mange institusjoner og gjøre
mål som fremdeles legger beslag på hans innsikt og
arbeidskraft. Men 60 år er jo heller ikke nogen alder
for en kraftig mann. Og særlig innen det tekniske for-
2,0 fat cement a kr. 10,90 kr. 21,80
7,8 hl. sann a kr. 0,85 „ 6,63
7,4 hl. singel a kr. 1,25 „ 9,25
Arbeidslønn (i middel) „ 10,50
Selvkostende eksklusiv utgifter til kretssyke
kasse, riksforsikring, igangsetning, arrange
menter etc kr. 48,18
28. november 1929 TEKNISK UKEBLAD 503
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
