- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
504

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 28. november 1929 - Personalia - Direktør Peter Meinich - Ingeniør O. M. Guttormsen, av Egeir - Foreningsefterretninger - N. I. F. Skiensfjordens avdeling og Skiensfjordens polytekniske forening, av R. V. - N. I. F. Arendals avdeling og Arendals tekniske forening, av G. B. - Trondhjems polytekniske forening, av T. K. - N. I. F. Oslo avdeling, av N. T. P. K.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

eningsliv hvor Meinich gjennem et langt spann av år
har innehatt en rekke tillitshverv, — i årene 1918—22
som Den norske ingeniørforenings president, — har han
ennu ugjort arbeide foran sig. Senest deltok han i
N. I. F.s representantskapsmøte iår som representant for
Osloavdelingen, og han er for tiden formann i Den
polytekniske förening hvor der nok ligger opgaver og
venter på hans mangesidige innsikt og rike initiativ.
Den fremskutte plass som direktør Meinich inntar
innen vår elektroteknikk — bl. a. som mangeårig direk
tør i Siemens Schuckert norsk A/S — og hans innsats
i vårt kommunale liv som tidligere ordfører i Oslo, som
mangeårig formann i Norsk byforbund, i Vigelands
komiteen, i Operaselskapet og meget mere vil være så
velkjent i samtiden at vi ikke skal gå nærmere inn på
det ved denne anledning. Vil tillåter oss kun å slutte
oss til de mange som vil komplimentere direktøren på
60-års dagen, og vi ønsker ham hell og helse til fortsatt
arbeide med de opgaver som for tiden optar ham.
INGENIØR O. M. GUTTORMSEN fyller den 30. no
vember d. å. 70 år.
Ingeniør Guttormsen er født i Trondhjem og blev ut
eksaminert fra Trondhjems tekniske læreanstalt, byg
ningslinjen, i 1878. Han feiret således ifjor 50-årsjubileum
som ingeniør. Ingeniør Guttormsen har det meste av
denne tid — i over 36 år — vært knyttet til Statens
jernbaneanlegg og jernbaneundersøkelser og herunder
arbeidet ved de fleste anlegg fra Setesdalsbanen i syd til
Ofotbanen i nord. Han har vært den praktiske og in
teersserte fagmann, der har vunnet stor erfaring under
sitt lange virke og vært en nyttig mann for Statsbanene.
Det er et stort antall jernbanemenn ingeniør Guttorm
sen har samarbeidet med i dette tidsrum og de vil nu
på hans 70-årsdag allesammen sikkerlig minnes ham
som den hyggelige og joviale sjef eller kollega og ikke
minst som den gjestfrie vert hos hvem man alltid var
velkommen.
Ingeniør Guttormsen tok for to år siden — ved op
nådd aldersgrense 68 år — avskjed med pensjon, rnen
har senere da han fremdeles var i god vigør, vært
beskjeftiget med avshitningsarbeidene ved Numedals
banen, hvor han sist — i ca. 7 år — tjenstgjorde som
sjef for anleggets 3. avdeling.
Han tilbringer nu sitt otium på Kongsberg, hvor han
dyrker sin pasjon for Kino og en god eigar. Egeir.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. SKIENSFJORDENS AVDELING OG SKIENS
FJORDENS POLYTEKNISKE FÖRENING hadde den 15.
november 1929 ekskursjon til Dalen Portland Cement
fabrik. På fabrikken besåes bl. a. den nye betongkai
135 m lang, hvor 12 000-tonnere kan legge til. Cement
sekkene går på båndtransportører like fra pakkemaski
nene i skibsrummet. Der kan på dette vis lastes 60 sek
ker pr. minutt.
Efterat de ca. 50 deltagere hadde beset fabrikken,
holdt ingeniør Kristen Friis foredrag om «Skader på
betong i norske vassdrag, årsak og botemidler». Fore
dragsholderen begynte med å omtale skader på flere
kjente dambygninger og fremholdt at sådanne byggverk
fremtidig burde konstrueres således at de mere kunde
motstå den tærende virkning av det sure vann som er
i våre elver. Ennvidere anbefaltes mest mulig omhyg
gelig utførelse med særlig tett betong — og som på
strykningsmiddel kalkmelk for å få overskudd av kalk.
Efter det fortrinlige foredrag samledes man i Dalen
kinobygning til en belivet pølsefest. R. V.
N. I. F. ARENDALS AVDELING og ARENDALS TEK
NISKE FÖRENING holdt møte den 16. november.
Ingeniør Eeg-Henriksen, Oslo, holdt foredrag om
«Monolittransporten». I tilknytning til endel lysbilleder
gjennemgikk foredragsholderen de forskjellige proble
mer som meldte sig ved transport av en slik koloss og
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
viste hvordan disse var løst. Tilslutt omtalte han reis
ningen av Monolitten.
Det interessante foredrag høstet meget bifall.
G. B.
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FÖRENING holdt møte
dn 20. november, under ledelse av formannen, distrikt
sjef Ruud. Til møtet var innbudt en rekke interesserte
organisasjoner, N. I. F. Trondhjems avdeling, Høiskolens
professorer og lærere5 studentene ved bergavdelingen
o.s.v.
Aftenens foredragsholder var dosent Adolf Hoel, som
fortalte om Svalbard, kullforekomstene og grubedriften
der. Han gav først en fengslende skildring av Svalbards
geografiske forhold, faunaen og floraen, altsammen for
underlig rikt til å være så langt nord, takket være Golf
strømmen, som seiv så nær polen gjør sin innflytelse
gjeldende. Det finnes en geologisk set ny vulkan der
oppe og varme kilder hvis vann i overflaten holder
28° C. Derefter gikk foredragsholderen over til å for
telle om kullforekomstene og gav grunnene til de van
skelige driftsforhold som hersket på mange av feltene.
Han gjennemgikk også anneksjonenes og grubeselska
penes historie som er meget beveget og tildels meget
trist. Det eneste selskap som nu driver der nord er
Store norske Spitbergen kullkompani som også har store
og imponerende anlegg. Det nuværende lastearrange
ment muliggjør således skibning av 3000 tonn pr. dag.
Den svenske stats gruber er simpelthen lagt ut til kull
reserve — uten drift. Maksimal norsk kullproduksjon
var i 1927 300 000 tonn, senere har den gått tilbake, men
vår innførsel av kull er også gått tilbake siden den kul
minerte i 1915 med 3 millioner tonn. Verdien kulminerte
i 1920 med næsten 350 mill. kr.
Foredragsholderen mente at Store norske var fullt
konkurransedyktig, men hele verden er nu i kullkrise
som gjør, at de kullproduserende land er vanskeligere
stillet enn de land som innfører kull. Men forholdene
skuld ligge godt an i fremtiden, bare vi anskaffet det
som måtte til — isbrytere m. v.
Formannen uttrykte i sin takketale föreningens takk
og anerkjennelse for den store innsats som dosent Hoel
har gjort i arbeidet for å gjøre Svalbard til en nyttig
og innbringende del av kongeriket Norge. Efter en spise
pause blev der fremvist en interessant film fra Sval
bard. T. K.
N. I. F. OSLO AVDELINGS møte den 22. november
var arrangert som månedsmøte under ledelse av for
mannen, ingeniør Hållgrim Thoresen.
Presidenten gav et referat fra det nordiske ingeniør
møte i Kjøbenhavn i dagene 28.-—31. august. — Referat
fra møtet er inntatt i «Teknisk ukeblad» nr. 36. — Av
delingens formann supplerte referatet med å meddele at
Norges deltagelse i møtet blev ledet på en særdeles
dyktig og verdig måte ved presidenten, ingeniør Frimann
Dahl, hvorefter formannen kort refererte resultatene fra
årets representantskapsmøte. — Referat fra møtet er
inntatt i «Teknisk ukeblad» nr. 45 med henvisning til
Hovedstyrets beretning, inntatt i nr. 42 og 44. — Gene
ralsekretæren gav derefter en oversikt over Engage
ments- og oplysningskontorets historikk og virksomhet
og trakk sammenligninger med de tilsvarende kontorer
i Sverige og Danmark.
Efter spisepausen fremkom ingeniør Lilloe Salvesen
jr. med en interpellasjon om et kraftigere, utvidet en
gagements- og oplysningskontor. Han betonet at han
ved denne interpellasjon var talerør for de yngre inge
niører. Interpellasjonen blev besvart av presidenten og
generalsekretæren og efterfulgtes av en lengere disku
sjon.
Ingeniør Reidar Lund tok op spørsmålet om avhol
delse av en fast N. I. F.s årsfest i tilslutning til sin
artikkel herom i «Teknisk ukeblad» nr. 46 og fikk kraftig
støtte bl. a. av overingeniør J. Collett Holst som vilde ar
beide for saken i Hovedstyret, samt av den nu fratre
dende vicepresident, ingeniør Gunnar Randers.
N. T. P. K.
504 TEKNISK UKEBLAD Nr. 48 - 1929

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:51:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0536.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free