Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 5. desember 1929 - Streiflys over opfinnerretten, av Alfred J. Bryn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TT T Nr.49
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
5. DESEMBER 1929
INNHOLD : iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiiiiiiiiiiiiiii
Streiflys over opfinnerretten. Generaldirektøren ved Oslo lysverker. Jernbanebygningen. Sveisere bør ha certifikat. Litteratur.
Dødsfall. Mindre meddelelser. Foreningsefterretninger. Utstillinger, kongresser. Notiser.
lIHMIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHIIIIIIIIIIIII111111111111111111111111111111111111
STREIFLYS OVER OPFINNERRETTEN
STREIFTOG I PATENTSTYRET
Av Alfred J. Bryn, ingeniør m. n. i. f.
I. Forfatterrett og opfinnerrett. En opfinner bringer nye idéer frem, og han kan der
ved også få et navn, men denne omstendighet gir ikke
hans opfinnelse en større eller varigere verdi. Av en
opfinner kreves ikke, at han skal levere frukten av sitt
tankearbeide i en fullkommen, i en personlig særpreget
form; idéen er her det vesentlige; formen kan være mere
eller mindre tilfeldig, ikke individuelt preget, ofte kan
den jo endog været et resultat av manges felles anstren
gelser, ja av lån fra hvad der (i de forskjellige tilfelle
med større eller mindre rett) betraktes som teknikkens
almeneie. Opfinnernes navn drukner som oftest i for
retningslivets bølgeslag og brenning. Man finner dem
sjelden på minnesmerkers sokler. En forfatters navn og
virke lever, uansett hvad der følger efter fra andres
håud og hode.
Lesere av dagspressen vil erindre den skriftveksel
som for et års tid siden fant sted mellem forskjellige
herrer, representerende dels forfatterkretser dels den
juridiske stand angående de mere eller mindre gunstige
rettslige betingelser, som skaperen av åndsverdier på
de forskjellige områder arbeider under for å få sitt ar
beide omsatt i de eftertraktede materielle goder. Man
syntes på flere hold å mene det berettiget å stille op
imot hinamfén til sammenligning de kår som ifølge de
eksisterende lover bydes de forskjellige typer «ånds
arbeidere», på den ene side kunstnere og forfattere, på
den annen side opfinnere.
Foranledningen til denne i sin form oite livlige og
bevegede diskusjon var den konflikt som var opstått
mellem forfatterne og Kringkastingselskapet, en konflikt,
som efter mitt skjønn igrunnen vesentlig beror på juri
disk steilhet eller kantethet og vel ad finem neppe kan
få mere enn én utgang. Anerkjennelsen av forfatterret
ten som et rettsgode der udelt tilhører forfatteren, uan
sett arten av de (nutidige som fremtidige) tekniske hjelpe
midler, som bringes i anvendelse for publikasjon av for
fatterens verk i erhvervsøiemed er jo i prinsipp og
praksis det uomstridte grunnlag for all åndseiendoms
rett. De norske kringkastere vil her neppe kunne
hevde nogen særstilling for vårt land.
Det for mig og vel for enhver tekniker interessante
ved den nevnte diskusjon var de uttalelser som sikter
på å søke påvist, hvor meget heldigere forfatterne er
stillet enn opfinnerne.
Man vil vel imidlertid ved litt eftertanke hurtig bli
klar over at man her sammenligner helt inkommen
surable forhold, noget som jo også enkelte av dags
pressens artikkelforfattere var inne på. Faktisk kan man
ut fra en sådan sammenligning ikke høste verdifulle
momenter til forbedring det være sig av forfatternes
eller av opfinnernes rettskår.
Holder man sig for øie denne grunnforskjell i selve
det skaptes karakter vil man snart komme på det rene
med at en sammenligning mellem de to typer ånds
arbeides rettslige beskyttelse ved bestående lover igrun
nen er helt verdiløs i kampen for å forbedre rettsvil
kårene. Det er ikke (som enkelte artikkelforfattere
gjorde gjeldende) sådanne ting som den korte varighet
a.N patentbeskyttelsen, utgiftene ved dens oprettholdelse
o.s.v. som er skyggesiden ved opfinnerretten sammen
lignet med forfatter- og kunstnerretten; skyggesiden er
i første rekke den gyngende grunn hvorpå patentbeskyt
telsen hviler, det er fremfor alt den ting at opfin
nelsen ikke er noget konkret, ikke et avsluttet hele,
noget hvis form og innhold dekker hinannen, noget som
dommeren ikkefagmannen almenvellets represen
tant kan apsorbere i sin idé- og kunnskapssfære og
danne sig et helt anskuelig billede av.
Det er ennvidere den ting at dens verdi ikke knytter
sig til en almindelig anerkjennelse av det fremragende
som gir sig tilkjenne ved en bestemt persons skaperevne
og ved den sluttgyldige form som det skapte har.
Dette ligger først og fremst deri at det som kunst
heren skaper er av en ganske anderledes individuell og
intuitivt formpreget art enn det opfinneren skaper.
En kunstner leverer den ideelle verdi i sitt skaper
verk fra sig i en form, som er særegen nettop for denne
kunstnerpersonlighet og som i virkeligheten er det som
betinger det skaptes varige verd. På denne måte blir
et kunstnernavn, et forfattermzvz? endog i og for sig en
verdi, som følger personens virksomhet gjennem livet
og i vesentlig grad bidrar til å sikre ham lønnen for
hans skaperarbeide.
Opfinnelsen er en levende idé, uten bestemt form,
noget utoverflytende, med evne til å skyte skudd og
spirer heri ligger’dens uhyre økonomiske verdi, men
også det, som er opfinnerens og opfinnervirksomhetens
skjulte achilleshæl, og som stiller opfinneren sammen
lignet med kunstneren på en ganske anderledes svak, ja
ofte på en tilsynelatende rettløs basis.
Og her svikter lovgivningen, her svikter administra
sjonen, ofte også domstolene universalmidlet «fag-
skjønn eller dom er heller ikke alltid en sik
ker ankergrunn for opfinneren. Næringslivet arbeider
dertil så febrilsk; det er ikke alltid parat til å ofre syn-
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
