Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 5. desember 1929 - Jernbanebygningen (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en tunnel på 1742 m lengde gjennem Tømmeråsfjellet og
sistnevnte en på 2534 m lengde. Denne blev valgt på grunn
lag av følgende motivering:
Alternativet,, Indre Tømmeråstunnel” blir 946 m kortere
og kr. 190 000 billigere enn alternativet om Fosland, og
1550 m kortere enn undersøkelsens linje om Medjå. Den
indre tunnellinje frembyr også forøvrig betydelige fordeler
sammenlignet med linjen om Fosland, idet tracéen er vesent
lig penere og man undgår den usikkerhet med hensyn til
fjellets beliggenhet ved den korterp tunnel, hvor man på
flere punkter ved grunnboringene ikke har kunnet nå fjellet
over tunneltaket. Videre undgåes den store jordskjæring
mellem Fosland og Bunesset, der skjønt jordsmonnet på
dette sted’ vesentlig består av grus utvilsomt innebærer en
fare for utglidning av bakenforliggende lermasser, som har
sin støtte i den store grusvoll, der gjennemskjæres av linjen.
Banen føres i en lengere rettlinje som fortsettelse av sta
sjonsretriingen, inn i Tømmeråstunnelen. Midt i denne lig
ger linjen i en venstrekurve med R = 2000, hvorefter atter
rettlinje til forbi brostedet over Namsen ved Bunesset.
I tunnelen, hvor arbeidet har pågått samtidig med pla
neringsarbeidene søndenfor, var man i juli 1929 nådd ca.
1 km inn fra syd. All tunnelsten transportertes til det ved
søndre ende beliggende pukkverk.
Tunnelen stiger først med 2% °/00 henimot midten, hvor
planum ligger på kote 52. Herfrå faller den med 5 °/00 ned
over mot broen over Namsen, der passeres på kote 43,6 på
en høi bro projektert med et buespenn på 70 m og 14 plate
spenn med 10 m spennvidde. Broens samlede lengde =
210 m.
Linjen føres — nu i Harran herred — på Namsens nord
side frem i temmelig kostbart lende med betydelige jord
arbeider i kupert skråterreng — op til ca. 100 m høie skrå
ninger og stikkrenner inntil 96 m lengde — med enkelte
jordskjæringer på inntil 50 000 m3 samt en del fjellarbeider
frem til Gartlandsgårdene, hvor der er anordnet holdeplass,
km ca. 93.3)
Fra veibroen over Namsen ved Medjå, der förbinder
hovedveien fra Snåsa gjennem Sandølas dalføre med hoved
veien gjennem Namdalen, og til Gartland, ca. 8 km, er
Namsens dalføre trangt med liten bebyggelse. Men ved
Gartland utvider dalen sig og vakre velstelte gårder med
skogholt innimellem ligger målerisk spredt utover det ku
perte terreng til begge sider av Namsen. Gartland holde
plass vil formentlig tilføres endel trafikk fra Høilandet.
3) Denne og følgende kilometerangivelse er fra Sunnan
Fra Gartland, hvor dalen atter innsnevres til op forbi
Fiskumfoss og hvor Namsen delvis ligger i åpne lerbrudd
til Harran stasjon, km ca. 100,4, har man måttet legge linjen
høit over dalbunnen i meget sterkt kupert terreng som
betinger betydelige arbeider både i jord og fjell, men opnår
herved en så sikker bane som overhodet mulig under de
derværende vanskelige terrengforhold. Harran st. er belig
gende omtrent midt i den brede og vakre Fiskumgrend, og
terrengforholdene på dette sted er vel egnet for en stasjon.
Midt mellem Gartland og Harran stasjoner ligger
Fiskumfossen.
Om denne og en del andre vannfall i Namsen hitsettes
følgende:
Namsen er et av de største vassdrag i landet. Regnet
efter nedslagfeltets størrelse kommer den som det fjerde
efter Glommen, Drammenselven og Telemarksvassdraget
(Skienselven). Den er i hele sin lengde og med alle sine tilløp
helt uregulert. Flommene forløper derfor ofte med stor vold
somhet, og de vannfall som Namsen danner, særlig Fiskum
fossen, er i flom et praktfullt syn.
De sterke omslag i temperaturen som ofte inntreffer
også i den koldeste årstid, kan undertiden midt på vinteren
frembringe like så store flommer som om våren og sommeren.
Det har hendt at sådanne vinterflommer er kommet plut
selig, efter at lengere tids frost har dannet over % m is i
hele Namsens lengde. Flommen og isgangen tilsammen
gjør da inntrykk av en fullstendig katastrofe og medfører
også undertiden ødeleggelser.
Namsen har sitt utspring i Børgefjell, som strekker sig
i øst—vest på grensen melleip Nord-Trøndelag og Nordland.
Avløpene på sydsiden av Børgefjell danner Namsvatn, som
er ca. 14 km langt og optil 4 km bredt. Namsvatn ligger på
442 m o. h.
På veien ned gjennem Namdalen får Namsen flere tilløp
hvorav de viktigste er: 1. Frøiningdalselven fra Frøinings
fjell og Majafjell. 2. Flåttedalselven fra Nesåfjellet. 3. Troms
elven fra Tromsfjell og Møkkelvikfjellet. 4. Lindseta fra
Lindsetfjell og Strompdalsfjell. 5. Tunnsjøelven fra sjøen
av samme navn. Tunnsjøen som ligger på østsiden av Nam
dalen, har en lengde av 21 km og en bredde optil 10 km.
6. Grøndalselven fra fjellene av samme navn også på øst
siden av Namsens dalføre. 7. Sandøla fra Lierne. Faller i
Namsen ved Medjå nær Grong kirke. 8. Bjøra fra Grung
stadvatn i Høilandet og Eidsvatn. Faller i Namsen noget
øst for Ranem kirke i Overhalla.
Namsen danner flere større fosser og endel lange stryk.
Av fossene er de viktigste, regnet nedenfra:
1. Fiskumfoss, store og lille, beliggende i Harran i ca.
2 km innbyrdes avstand og ca. 65 km fra Namsos, regnet
efter jernbanelinjen. Fossene har tilsammen en fallhøide
uten opdemning av 41 m, hvorav 31 m i store Fiskumfoss,
resten i lille Fiskumfoss og det mellemliggende stryk. Dette
parti av Namsen ligger i et strøk av større veldyrkede og
iÉSfe-
- itfjiø®* -
:
RtaZ^^EMfet......’ .i»
Bro over Namsen ved Bunesset.
508 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
