Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 19. desember 1929 - Jernbanebygningen (avsl.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. Smalåsen—Mosjøen.
Fra Namsskogan og Nord-Trøndelag stiger linjen over
fylkesdelet gjennem skog og myrlende forbi Storkjønnli,
den første bebyggelse ved linjen efter at den er kommet
inn i Nordland. Efter en kort og svak videre opstigning,
kommer linjen frem til Store Majavann,- der har avløp
nordover gjennem Svenningdalen til Vefsna. Jernbanen
følger østre bredd av vannet forbi nogen små nybygg
og når 7,92 km fra fylkesgrensen frem til Majavann sta
sjon, den første stasjon innen Nordland, 84,12 km fra
Mosjøen, 319 meter over havet. Stasjonen er projektert
som depotstasjon for snerydningsmateriell.
Ved Majavann er åpent og lyst med granskog i dal
bunnen, avløst av birk opover fjellsidene, der øverst er
helt skogløse. Rett mot nord går Svenningdalen som
jernbanen følger, og litt øst for denne åpner den store
Fiplingdal sig. Mot vest sees Dunfjellet som gir land
skapet et vakkert panorama med Majavann i forgrunnen.
Fra Majavann stasjon svinger jernbanelinjen til venstre
over Tomasvasselven, over Sveumstangen og gjennem
skoglier og myr med avhell mot Store Majavann, hvor
jernbanen når sin største høide, 329 meter over havet.
Herfrå begynner linjens fall nordover og i jevnt godt
terreng, fortsetter langs Lille Majavann, Kapfjelli gård,
forbi Sefrivann ved hvis nordende linjen förlåter dalens
østside og går over på vestsiden. På en kortere strek
ning går den også inn i en sidedal, Holmvassdalen, som
følges til denne og Svenningdalen støter sammen. Jern
banen forblir hele tiden på Svenningdalens og senere
Vefsns vestside inntil ca. 12 km fra Mosjøen. Nord
landsveien som i 1925 blev åpnet for trafikk, og som
jernbanen flere ganger kommer i berøring med på den
sydligste strekning, følger derimot helt til Mosjøen da
lens østside.
Ved Sefrivann er planlagt et stoppested, med militært
kryssningsspor. Sådant er også planlagt på Holmvass
åsen, idet jernbanen svinger inn i Holmvassdalen. Fra
jernbanen vil man derfrå nede i Svenningdalen se Kjer
ringvann og Svenningdalsvannene med skoglier rundt
om. Kun tre små gårder sees nede ved vannene på den
annen side. I Holmvassdalen er to gårdsbruk, men her
som på de fleste andre gårder, drives hjemmejorden lite.
Det er fra utslåttene den vesentligste foring hentes.
Skogarbeidet gir mere kontante penger enn gårdsbruket,
men skogene gjennem Svenningdalen er stygt uthugget.
Der gjøres dog nu, efter at de kom i Statens eie, ån
strengelser for å få veksterligheten op. Terrenget for
jernbanebygning er fremdeles godt, uteri større arbeider.
Det største hittil blir en stenbro over Holmvasselven,
30 meter spennvidde i 18 meters høide over elvebunnen.
Fra Sefrivann og til forbi Holmvasselven er et jevnt fall,
nær 12 °/00, dermed er også linjen kommet ned i den
flatere, mer bebyggede del av Svenningdalen. På østre
side av elven ligger gårdene Kapskarmo, Strændene med
skolehus og Øvre Svenningdal og på vestsiden Øvre
Hjortskarmo, flere nybygg og Nedre Hjortskarmo. I den
midtre del av denne bebyggelse er Svenningdal stasjon
planlagt, 40,56 km fra fylkesdelet og 51,48 km fra Mo
sjøen st. Linjen følger i store trekk elven nordover. Det
er skogmoer og myrer i dalbunnen og opover liene med
enkelte fremskytende fjellrygger som er høie, men uten
iøinefallende formasjoner. For jernbanen er terrenget
uten voldsomme partier, men arbeidenes størrelse tiltar
nordover. Mellem Stavasselven og Øvergårdselven går
en bred rygg helt ned i dalbunnen og rundt denne svin
ger elven med stryk gjennem Storfossene. Denne rygg
gjennembrytes i en 729 meter lang fjelltunnel, det stør
ste tunhelarbeide på strekningen fra Smalåsen til Mo
sjøen.
Det var gjennem Storfossen avdelingsingeniør Eilif
Iversen för og blev reddet av opsynsmann Oskar Høglo
og tømmermann Karl Hansen, hvorom overingeniøren
til Hovedstyret har innberettet følgende:
Mellem 3 og 4 km syd for Fellingfors går Svenning
dalselven i en rekke stryk. Elven er her enkelte steder
forholdsvis smal med høie brinker, og på et sådant sted
har anlegget opført en transportbro for å lette adkom
sten fra østsiden (veisiden) til vestsiden av elven, hvor
jernbanen skal bygges. Arbeidet med denne bro kunde
først igangsettes efter at vårløsningen var begynt, og
da flommen kom, måtte forbindelsen mellem elvesidene
oprettholdes ved kabelbane. Under middels vannstand
kan båt benyttes, men da vannføringen under bygge
arbeidet økedes, måtte disse trekkes på idet det
var forbundet med livsfare å bruke båt. På nevnte
kabelbane førtes materialene over fra den ene side til
den annen. Undertiden benyttet også arbeiderne den for
å komme over elven. Kabelen bestod av en wire
2 å 3 år gammel, tilsynelatende uskadt.
Den 20. juni tilså avdelingsingeniør Eilif Iversen ar
beidet, og vilde på samme måte som arbeiderne benytte
kabelen til å komme over. Der var da meget stor flom
i elven. Kommen omtrent halvveis, røk kabelen ved
vestre landfeste, og avdelingsingeniøren gikk i elven.
Fallet var ca. 7 meter, og efter en dukkert i det iskolde
vann, bar det til å begynne med i rivende fart ned gjen
nem stryket. Elven gikk hvit med skumpiskede topper,
så en redning så nærmest håpløs ut. Først fikk tømmer
mann Torolf Schei ut en gammel skrøpelig båt tilhørende
*gj£’
Bro over Holmvasselven. Et midtspenn a 30 m. 2 endespenn å 8 m.
sx^z ,"\
L
I . ,‘ <• £ < ’ ’
;
Transportbro ved Svenningdal st. Sp.v. 46 m. 2,5 m kjørebredde.
530 TEKNISK UKEBLAD Nr. 51 - 1929>
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
