Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 19. desember 1929 - Sveisere bør ha certifikat, av B. Bjelland - „Meddelelser fra Veidirektøren“
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SVEISERE BØR HA CERTIFIKÄT
Det er ingen tvil om at herr overingeniør Sørbyes
artikkel i «Teknisk ukeblad» nr. 49 berører et meget
aktuelt emne.
At sveisere bør avlegge «sveiseeksamen» er helt inn
lysende. Hvor lenge «sveiseskolen» bør vare kan der jo
være dissens om, for her kan individuelle anlegg spille
inn. Men et moment av den største viktighet er det, at
også de enkelte sveisesystemer blir tilstrekkelig prøvet
og godkjent, og at det aldri blir tillatt, som det nu til
dels har vært praktisert, at en sveiser, som har opnådd
kontrollinstitusjonenes godkjennelse ved under prøve
sveisningen å anvende kvalitetselektroder, senere hen
bruker mindreverdig sveisemateriale.
Tusenvis av prøver har vist, at de enkelte kvalitets
elektroder i de forskjellige øvede sveiseres hender gir
meget overensstemmende resultater. Men det er også
sikkert, at seiv en meget dyktig sveiser ikke kan utføre
perfekte sveisninger med en hvilkensomhelst elektrode.
At vi også her hjemme følger med viser ovenstående
billede av elektrisk sveisede stålkonstruksjoner i den
nye knuseribygning for Stordø Kisgruber. Arbeidet er
utført av A/S Mjølner i Bergen.
B. Bjelland,
M. N. I. F.
„MEDDELELSER FRA VEIDIREKTØREN“
nr. 11, november 1929 er utkommet og inneholder bl. a.
følgende artikler:
J. Munch. overing.: Ferjer og ferjeforhold i Danmark.
Som fortsettelse og avslutning av den i oktoberheftet
påbegynte oversikt over ferjeforbindelser i Danmark,
omhandles følgende ferjer: Svendborg—Rudkjøping mellem
Fyn og Langeland, Svendborg—Taasinge mellem Fyn og øen
Taasinge, Masnedsund—Gaabense mellem Sjælland og
Lolland, Hundestad—Rørvig over Isefjordens munning
i Nordsjælland. I et kort resyme av sine iakttagelser frem
holder overingeniør Munch bl. a. at ferjetrafikken i Danmark
i de senere år har hatt en meget sterkt vekst og de økono
miske resultater av ferjedriften er også rent overveldende
gode. Man starter ferjer som aktieforetagender og tildels
går de to bilklubber i spissen. Det blev tilrådet å velge
store, gode ferjer og istandbringe en bekvem, sikker, hyppig
og billig ferjeforbindelse, så vil resultatet bli en lønnsom
forretning. Sluttelig omhandles to mindre ferjer i Sverige
nemlig Kolhåttan—Svanesund og over Kungelv.
Brohaug bro over Numedalslågen.
Blandt de større arbeider, som blev utført på den i 1927
åpnede Numedalsbane, er Brohaug kombinerte vei- og
jernbanebro over Lågen. Broen har en teoretisk spennvidde
’• l^»^cA’^<^s»y*|«f «0?£» f,:; ’*> ’ "*-: ’\f^;k£’";,’j’-; -
f •
[ •7
av 65,0 og er av den vanlige type (halvparabelsystem,
lukket bro). Veibroen er imidlertid bygget efter et nytt
prinsipp, som visstnok ikke før er kommet til anvendelse.
Veibroens bærende system består av bare én bærevegg,
som står i 1,2 m avstand fra jernbanebroens søndre bærevegg.
Veibroens bærevegg er forbundet med jernbanebroen ved
en konstruksjon, som gir de to broer anledning til å bevege
sig vertikalt uavhengig av hinannen uten at det opstår
brytninger ved forskjellig nedbøining av de to broer ved
den forskjelligjartede belastning. Brobanen blir av bære
veggen delt i to, således at man på utsiden av denne har
en kjørebane 2,6 m bred og på innsiden en gangbane ca.
0,7 m bred. Broens samlede kostende er kr. 502 437, hvorav
faller på veibroen kr. 111 911.
Thor Larsen, avdelingsing.: Snerydningsproblemet
i Frankrike.
I det franske tidsskrift ,,La Revue du Touring Club de
France” for september 1929 finnes bl. a. en artikkel om
biltrafikken på vinterføre i fjelldistriktene og snerydnings
problemet. Efter å ha omtalt anvendelse av skiene som
individuelt befordringsmiddel og bruken av beltebiler,
fremholder forfatteren at samferdselsproblemet i fjell
distriktene om vinteren i land tid fremover vil være bundet
til bortskaffelse av sneen fra veiene. De veier som skal
brøites, deler han i to grupper: 1) De veier, hvor vedlike
holdet skal være sikret om vinteren (vinterruter i Alpene).
2) De veier som må brøites definitivt ejter vinteren for
å åpnes for trafikken (sommerruter i Alpene).
For den første kategori antas sneploger av moderat styrke
å være tilstrekkelige, mens veier av den annen kategori,
de som man opgir om vinteren og atter tar op om våren,
ikke kan bli åpnet uten ved hjelp av meget kraftige ploger
som er istand til å grave ut store snetykkelser. Overens
stemmende hermed skulde man i sådanne egner som de
franske Alper anskaffe et stort antall lette ploger og et lite
antall tunge.
I tiden mellem 10. januar og 28. februar 1930 vil Touring
Club de France arrangere en sneplogkonkurranse i nærheten
av Grenoble. Deltagerne deles i to kategorier: 1) Lette,
hurtiggående apparater, istand til å bortskaffe nysne i en
høide av 30 til 60 cm og på stigninger som ikke overstiger
5 å 6 %. 2) Tunge apparater, istand til å bortskaffe frossen
eller sammenføket sne i en høide av minst 1 m på stigninger
optil 12 %.
Det endelige tidspunkt for konkurransen skal fastsettes
senere.
J. Eggen, avdelingsing.: Overhøider i veikurver.
Om bruken av overhøider i kurver er det visstnok nu
almindelig enighet blandt veivesenets ingeniører, men det
gjelder da selvsagt å finne en størrelse av overhøiden som
gir de størst mulige fordeler og minst mulig ulemper. Den
eneste vei man da har å gå er efter forfatterens mening
å gjøre overhøiden liten og han har til eget bruk opstillet
følgende regel: Overhøider anvendes for kurver med radius
op til 150 a 200 m (1 m avsett ved 10 m kjedelengde) og
overhøidens størrelse skal være 5 cm pr. m veibredde (veibanens
fall i tverretningen blir 1 : 20).
Ved kjøretøiets teoretisk riktige hastighet i kurver skal
resultanten av vognens vekt og centrifugalkraften stå
loddrett på veibanen. I en tabell er angitt den teoretisk
riktige kjørehastighet ved kurvradier fra 10 til 100 m.
En del overhøider utført efter nevnte regel ser ut til å passe
godt, men noget bestemt kan dog ikke uttales om hvorvidt
den valgte overhøide av 5 cm. pr. m veibredde er den mest
passende. Hovedregelen bør dog være at: Overhøiden
gjøres like stor for de forskjellige kurvradier og at den gjøres
liten. Det bør ikke tilstrebes at kjørehastigheten skal være
den samme i kurver som på rettlinje. Kjørehastigheten
bør rette sig efter kurvradien.
Antall arbeidere pr. 1. september 1929 ved de av vei
vesenet administrerte veianlegg..
Den samlede arbeidsstyrke ved veianleggene var på nevnte
tidspunkt 7555, hvorav 7165 på ordinært arbeide og 390
på nødsarbeide. Det største antall hadde Nordland fylke
med 1451 arbeidere og Troms fylke 1026. Minste antall,
39. desember 1929 TEKNISK UKEBLAD 533
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
