Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 26. desember 1929 - Mindre meddelelser - „Deion“-bryteren, av C. B. B. - „Kilomann-time“, av K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kostbare og krever stor plass, samtidig som en betydelig
risiko for eksplosjoner og brand alltid vil være tilstede
ved de store oljemengder som bryterne krever, er man i
de senere år begynt å se sig om efter nye midler til å kon
trollere strømkretsene. Av disse nye konstruksjoner har
„Deion” (norsk: Dejon) bryteren som fremstillesav Westing
house selskapet, på grunnlag av dr. J. Slepians arbeider,
særlig interesse og skal her nærmere beskrives efter Journal
of A. I. E. E.
Ved Deion-bryteren dannes lysbuen når strømmen brytes
i luft og tvinges derpå inn i et dejoniserende kammer,
(herav bryterens navn) — hvor den delesop i en mangfoldighet
av korte lysbuer som beveges over ringformede metallplater
med en hastighet som er tilstrekkelig stor til å forhindre
brenning. Denne bevegelse av lysbuen fortsetter inntil
strømmens momentanverdi når 0, hvorefter gnistbanen
dejoniseres og lysbuen slukkes.
Bryterens virkemåte beror på det prinsipp, at et tynt
gasskikt umiddelbart op til kolde elektroder vil motstå
omtrent 250 Volts spenning uten gjennemslag, og efter
å ha vært utsatt for gjennemslag vil gasskiktet gjenvinne
sin dielektriske styrke hurtigere enn et kraftsystem kan
bygge spenningen op igjen.
Gnistrummet i nogen avstand fra katoden vil ikke hurtig
dejoniseres og derfor er i den nye bryter mellemrummet
mellem elektrodene begrenset til ca. 1,6 mm således at
ysbuen vil være begrenset til den hurtig dejoniserende sone.
Da en spenning som påtrykkes en serie av gnistgap, ikke
fordeler sig jevnt over disse, anvendes et statisk skjold for
å kompensere denne ujevnhet. Lysbuen i den nye bryter
tvinges ved hjelp av et radiellt magnetfelt til å bevege
sig med stor hastighet over en ringformet bane. På denne
måte kan store strømstyrker beherskes med ubetydelig
oksydasjon av kobber-elektrodene.
Av fig. 1 får man et inntrykk av bryterens utseende.
Bryteren er forsynt med hovedkontakter og gnistkontakter.
Dejoniseringskammeret er anbragt direkte over gnistkon
taktene, således at en lysbue som dannes drives direkte
inn i det ved hjelp av en magnetisk blåsespole. Dette
dejoniseringskammer består i det vesentligste av en stabel
av tynne metallplater anbragt med små mellemrum således
at de danner en serie av gnistgap. Efter at lysbuen er
kommet inn i dejoniseringskammeret, beveger den sig over
metallplatene med en hastighet flere ganger så stor som
lydens. På fig. 1 sees også det isolerende skjold som omslutter
stabelen av elektroplater og som bevirker en jevn fordeling,
av spenninger over gnistgapene.
„KILOMANN-TIME“ er i U. S. A. den nyeste måle
stokk for industriel effektivitet. Den har gitt opsikts
vekkende resultater. Kilomanntime er det arbeide en per
son utfører i 1000 arbeidstimer. Den nye metodes ophavs
mann er to kjente ingeniører L. P
. Alford og /. E. Hatinum.
Den første er vicepresident i Ronald Press Co., han er
dessuten utgiver av «Manufacturing Industries» og frem
stående forfatter på det teknisk-økonomiske område.
Under årelange forsøk har de ved ca. hundre forskjellige
bransjer tilpasset sitt system på 13 285 fabrikkanlegg
som tilsammen beskjeftiger 1 700 000 personer, og deres
sammenligninger har strukket sig over 3,5 milliard ar
beidstimer.
Resultatene er nylig fremlagt for «Society of mecha
nical engineers» hvor den nye målemetode betegnes som
revolusjonerende. De tilgjengelige tall viser at høie løn
ninger og øket utbytte pr. arbeider følges ad, og at små
bedrifter i mange tilfelle har den største effektivitet.
Den første påstand er jo praktisk bekreftet av Ford
som forbauset den industrielle verden ved som minimal
lønn å fastsette konkurrentenes maksimallønn, og den har
lenge vært forfektet av Society of mechanical engineers’’
S ’ ’ ’’
dr vb
i i?y* £jy
V’ 4’
Fig. 1. Enpolet 15000 Volt ,,Deion“-bryter med dejoniserings
kammer løftet for inspeksjon.
7
iBlillil
B\ * ’ ’ B8£$
; ; H
fl f
I ~p
Fig. 2. Skjematisk diagram som viser forholdet mellem spoler og plater
i dejoniseringskammeret. A. Elektrostatisk skjold. B. Magnetisk krets for
blåsespole. C. Radial feltspole. D. Plater.
1 fig. 2 er i skjematisk form vist arrangementet av spolene
som frembringer det radielle magnetfelt og metallplatene
som danner elektrodene.
Disse brytere er inngående prøvet ved laboratorieforsøk
og dels ved en amerikansk kraftstasjon og har fullt ut vist
sig å svare til forventningene. Foreløbig er bryteren bygget
for inntil 15 000 volts spenning, men det synes ikke å være
noget til hinder for å anvende det samme prinsipp for høiere
spenninger.
Blandt de viktigste fordeler som den nye bryter har,
sammenlignet med oljebrytere, skal nevnes: mindre risiko
for betjeningen, lavere forsikringssatser og mindre nødvendig
hetfor å opstille bryterne i adskilte rum, da bryteren arbeider
uten olje. Ennvidere fremheves den korte brytningstid
som er av særlig betydning for stabiliteten i samkjørende
nett samt den letthet hvormed bryteren kan inspiseres.
C. B. B.
540 TEKNISK UKEBLAD Nr. 52 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
