Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 26. desember 1929 - Mindre meddelelser - „Kilomann-time“, av K. - Litteratur - Meddelelser fra Norges statsbaner nr. 6 - „St. Hallvard“, av T. - Anmeldelse: Pokrandt, Willy: Mechanische Technologie für Maschinentechniker (Spanlose Formung), av Sw. - Anmeldelse: Lenhart, E.: Dampfkesselfeuerungen für Braunkohle, av Sw. - Anmeldelse: Financial and Economic Annual of Japan 1928, av K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
medlemmer. Når ved anvendelse av den nye målestokk
hundre industrigrupper sammenstilledes, viste det sig at
visse grupper produserte varer for 20 ganger høiere verdi
enn andre pr. kilomanntime. En sammenligning mellem
bedrifter innen samme gruppe gav ennu mere slående
resultater: visse metallfabrikker gav 9 ganger så stort
utbytte som deres svakeste konkurrenter. Av de opstilte
tabeller kan anføres at bilindustrien i middeltall betaler
683 dollar pr. kilomanntime og kan for samme arbeide
tilgodeskrive sig en verdistigning på 2190 dollar, mens
papir- og tremasseindustriene betaler 465 dollar og op
når 1800 dollar i verdistigning. Bomullindustrien betaler
273 og får 493, skofabrikkene betaler 272 og får 556
dollar. Det er tydelig at denne metode gir et godt begrep
om arbeideren og hans dyktighets verdi. Men den gir
også et direkte mål på ledelsens effektivitet som før
hovedsakelig bedømtes indirekte av industriens netto
utbytte. Industrier som i de siste år har gitt gode resul
tater finnes høiest op i tabellene over produksjonsverdi i
forhold til anvendte arbeidstimer og de for svak ledelse
notorisk kjente bedrifter finnes lengst nede. Også en
serie tabeller utarbeidet av rektor ved N. York univer
sitets handelsskole, John T. Madden, viser at de indu
strier som gir den største avkastning også er de som
når den største produksjonsverdi pr. kilomanntime. Så
ledes produserer f. eks. farveindustriene gjennémsnittlig
for 9800 dollar verdi pr. kilomanntime og kommer i den
gruppe som gir 10% utbytte mens garn- og trådfabrik
kenes produksjon pr. kilomanntime bare når 548 dollar
og deres utbytte överskrider neppe 5%. I motsetning
til den gjengse forestilling kommer bilindustrien på den
ottende plass m. h. t. produksjonsverdi pr. kilomanntime.
Innen denne industri er forskjellen så stor mellem de
forskjellige foretagender at de beste har 30’ ganger høiere
verdi enn de svakeste. Jevnest er stålindustrien med bare
50 % stigning fra den laveste til den høieste verdi.
Alfords og Hannums undersøkelser synes å omstyrte
den gjengse forestilling at de små bedrifter alltid er
økonomisk ueffektive. I 35 av 53 forskjellige industri
grener hadde gruppens minste selskap høiere produk
sjonseffektivitet enn den største bedrift og i 16 tilfelle
høiere enn alle andre bedrifter innen produksjonsgrenen.
Bare i 3 tilfelle hadde gruppens største selskap det stør
ste utbytte pr. kilomanntime. I industrielle kretser mener
man at man i kilomanntimen har funnet en indeks eller
målestokk som gir sikre oplysninger om en bedrifts pro
duktive effektivitet; men der savnes heller ikke røster
som uten å underkjenne denne målemetode peker på at
der må finnes andre faktorer som virker for å holde
bedriftenes nettoutbytte innen såvidt likeartet margin som
nu er tilfelle. («Teknikern» 1661.) K.
LITTERATUR
De nedenfor anførte tidsskrifter og litteratur kan an
skaffes gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
TIDSSKRIFTER
Meddelelser fra Norges statsbaner nr. 6
(desember 1929) er utkommet med følgende innhold:
H. Kjeldseth: Guldsmedvikskjæringen. — Baneåpning.—
Driftskalkulasjon og selvkostendeberegning. — Drifts
regnskap for Norges statsbaner 1. juli 1928—30. juni
1929. — Løpekran som maskineri for senkgrube. —
„St. Hallvard"
har nettop utsendt sitt 1. hefte av 8. årgang.
Heftet vil leses med utbytte av alle som interesserer
sig for Oslos utvikling. Arkitekt Arno Berg skriver om
regulering og bebyggelse i Bærum, islenderen Gudmund
son kåserer over en «utlendings» syn på Oslo og byens
beboere. Dr. L. Andersen Aars skriver underholdende
om byens ungdom og byens omegn i de siste 50 år,
illustrert med morsomme billeder av Diriks. Om det
nokså tveeggede spørsmål «farvene i bybilledet» skriver
Harald Hals og dr. Meyer-Oberist et par artikler og
Leif Scheen anmelder Sigurd Bødtkers «Kristiania
premirer». Det er et underholdende hefte. T.
BOKANMELDELSER
Pokrandt, Willy: Mechanische Technologie fiir
Maschinentechniker (Spanlose Formung).
292 sider med 263 illustrasjonen i teksten. Berlin 1929.
Julius Springer. Pris 13 Rm., innbundet 14,50 Rm.
Som bokens titel viser har forfatteren søkt å satnle
det viktigste på den mekaniske verkstedsteknologis om
råde. Det er de i mekaniske verksteder forekommende
arbeidsmetoder som boken særlig tar sikte på, men for
fatteren kommer ved siden herav inn på stoffkunnskap
og stoffprøver forsåvidt dette har betydning for stoffenes
videre bearbeidelse. Likeså behandles verkstoffenes —
særlig jernets — fremstilling så o’mtfattende som det
synes nødvendig for foreliggende opgave. Første del
omfatter «Stoffkunde» og «Stoffpriifung». 2. del «For
merei und Giesserei». (Formens fremstilling, metallenes
smeltning, støpningen, støpestykkenes avpussning og
spesial-støpegods). 3. del «Schmieden und verwandte
Arbeiten». (Smistykkenes opvarmning, håndverktøi, ma
skinhammer og smipresser, friformsmiing, snkesmiing,
varmpresning, plate, tråd- og rørbearbeidelse). 4. del
behandler «Nieten, Löten, Schweissen, Schneiden mit
Sauerstoff» samt «Warmbehandlung von Stahl» (herd
ning, utglødning m. v.)
Både tekst og billedstoff viser at forfatteren har be
strept sig for å gi leseren de nyeste erfaringer og sist
opnådde resultater. Sw.
Lenhart, E.: Dampfkesselfeuerimgen fiir Bratm-
kohle.
med 65 illustrasjoner i teksten, 116 sider. Berlin 1928,
Julius Springer. Pris heftet Rm. 12,00 og innbundet
Rm. 13,50. .
Overingeniør Lenharts bok Dampfkesselfeuerung fiir
Braunkohile er ikke nogen bok for skoler, den forutsetter
at leseren har de grunnleggende kunnskaper i varme
teknikk og almindelig erfaring i fyringsteknikken. Hvad
boken tilsikter, er å bringe konstruktør og bedriftinge
niør, kjøper og selger i overensstemmelse med hverandre,
og bibringe kjøperen förståelse av hvad han kan forlange
uten å fordre tekniske umuligheter. Seiv om en bok som
foreliggende ikke kan ha den interesse i Norge som i
Tyskland vil man dog med utbytte kunne lese boken.
Ved innførelse av forholdstall har det lykkes forfatteren
å opstille et system for bedømmelse av de forskjellige
delers innflytelse. Boken er delt i følgende hovedavsnitt:
Brennstoff og forbrenning, fyring med råbrunkull, fyring
med foredlede kull samt et avsnitt om almindelige fordrin
ger ved valg av fyring samt til den videre utvikling.
Boken slutter med en litteraturfortegnelse. Siv.
Financial and Economic Annal of Japan 1928.
Utgitt av det japanske finansdepartement, Tokio 1929.
257 s. Pris 2 yen.
Denne statistiske håndbok, som er utkommet regel
messig i de siste 30 år, er en verdifull informasjonskilde
angående forholdene på det økonomiske område i Japan.
Den inneholder statistikk over industri, handel og kom
munikasjoner og danner et tillegg til den offisielle
statistikk over utenrikshandelen. Boken inneholder en
redegjørelse for det japanske banksystem, statsbanken,
monopoler o.s.v. Et særskilt kapitel er viet Formosas
økonomiske og finansielle forhold. K.
26. desember 1929 TEKNISK UKEBLAD 541
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
