Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 26. desember 1929 - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling, av A. R. - N. I. F. Bergens avdeling, av L. Ø. - N. I. F. Kristiansands avdeling, av E. R. - P. F. - N. I. F. Oslo avdeling, av T. - Personalia - Dr. ing. Leif Thomas, av K. - Notiser - Norges tekniske høiskole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I.F. OSLO AVDELING, Automobilingeniørenes gruppe,
holdt den 20. november møte i Ingeniørenes hus, ledet
av gruppeformannen, ingeniør Mathiesen. Aftenens fore
dragsholder var ingeniør Alf Major som gav en interes
sant utredning om «Bilverkstedene og deres utendørs
tjeneste, service» — med lysbilleder og film.
Med den økende biltrafikk er det efterhvert vokset op
et meget stort behov for praktisk og billig assistanse,
når biler er havarert. I løpet av 6 år fra 1923 til nu
er anfallet av registrerte biler her i landet praktisk talt
fordoblet, idet det er steget fra ca. 24 800 ved utgangen
av 1923 til ca. 43 250 ved utgangen av 1928. Som et
grunnlag for å bedømme behovet for utendørs assistanse
fra bilverkstedene blev det fremlagt nogen statistiske
opgaver fra et av våre største forsikringsselskapet
Selskapet hadde nemlig i 1923 omtrent 1 skade pr. 5 for
sikrede biler, i 1924 var forholdet omtrent uforandret
for så gjennem årene 1925—28 å stige til 1 skade pr.
2,4 forsikret bil. Overføres disse tall på landets sam
lede bilpark, finner vi, at det kan antaes, at det i 1923
må ha inntruffet ca. 5000 uhell og i 1928 ca. 18 000 uhell,
d. v. s. en stigning på ca. 360 %. Foredragsholderen
antok at antagelig ca. 85 % av disse uhell må ha ram
met vognen og at en ikke ringe del herav har krevet
utrykning fra nærmeste verksted og innslepning av
vognen.
Det økende behov for assistanse ved havarier har
medført, at alle større verksteder efterhvert har skaffet
sig en «servicevogn», utrustet med kran og ellers med
mest mulig komplett redskap. Man er nu efterhvert
kommet meget langt i retning av sikker og lettvint
bjergning av havarister, og man kan nu i de aller fleste
tilfelle undgå å ramponere en havarert bil ytterligere
under bjergning, hvilket ofte før var tilfelle.
Efter foredraget var der en kort diskusjon. A. R.
N. I. F. BERGENS AVDELING. Skibsgruppen holdt den
9. desember sitt siste møte før jul. Møtets første del var
henlagt til Bergens materialprøveanstalt, hvor bestyrer
Hjerpeseth demonstrerte de forskjellige områder av
anstaltens virksomhet. Man fikk se utført de sedvanlige
strekkprøver som foreskrives for stålmateriell og kjet
ting, en bøieprøve av støpejern og et par pendelslag
prøver som belyste slagscighetens avhengighet av jer
nets sammensetning, undersøkelse av styrken av tråd
bestemt for stålwire, såvel mot strekk som mot vrid
ning samt prøver med betong. Tilslutt fikk man et inn
blikk i hvordan man ved mikroskopets hjelp undersøker
materialers struktur.
De meget interessante demonstrasjoner gav møtets
deltagere et levende inntrykk av at den bergenske indu
stri i materialprøveanstalten har et velutrustet og i høi
grad verdifullt hjelpemiddel.
Møtet fortsatte i foreningslokalene med selskapelig
samvær. L. 0.
N. I. F. KRISTIANSANDS AVDELING holdt medlems
møte den 12. desember. Formannen, ingeniør Thorkild
sen, gav referat fra representantskapsmøtet. Stads
ingeniør Breen holdt foredrag om «Kristiansands bys
historie» og gav et meget interessant oversyn over
byens tekniske utvikling fra grunnleggelsen på «sanden»
frem til våre dager. Til slutt fellesspisning med efter
følgende hyggelig samvær. E. R.
P. F.
holdt det siste møte iår den 17. desember under ledelse av
formannen, direktør P. Meinich. — Der referertes 2 inn
meldelser.
Da der ikke forelå andre saker til behandling, gav
formannen ordet til aftenens foredragsholder, vicekonsul
Soliim, som talte om «Brasil — industrielt og kommer
sielt». Taleren gav herunder først en interessant oversikt
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
over landets kolonisasjon og topografi, og gikk derefter
over til å tale om Brasils stadig voksende industri og
dets handelsförbindelser med de forskjellige land. Av
industrien inntar bomullsindustrien førsteplassen med ikke
mindre enn 400 fabrikker, som skaffer sig alt råstoff
innenlands. Tidligere vevedes kun enkle, billige stoffer,
men nu også finere. Silkespinneriene er i sterk vekst
og Brasil egner sig særdeles godt for silkeavl, idet man
der har 6—7 generasjoner silkeormer pr. år, mot bare
2 i asiatiske land. Taleren mente derfor at Brasil vilde
bli et av verdens viktigste silkeproduserende land.
Brasil leverer for tiden 50 % av verdens kaffepro
duksjon som kontroller.es av et monopol. Med hensyn
til papir-, tremasse- og cementindustrien fremholdt tale
ren at disse var i rask fremgang. Brasils vannkraft er
anslått til ca. 40 mill HK, hvorav det største enkelte
fall representerer 5 mill. HK.
Der fantes i Brasil ikke formuesskatt og inntekts
skatten var meget rimelig.
På grunn av sine store vannkraftmengder, store kull
felter og kolossale jernmalmforekomster var det fore
dragsholderens mening at Brasil i fremtiden vilde bli
verdens ledende industriland.
Ved en rekke lysbilleder stiftet man nærmere bekjent
skap med livet i Brasils store byer og i industrien.
Det utmerkede foredrag blev mottatt med sterkt bi
fall. Formannen takket for den underholdende og in
teressante utredning, idet han bl. a. fremholdt at det
var med en viss misundelse han hadde påhørt fore
draget om dette slarafenland, hvor man kunde leve og
arbeide uten å være plaget av den politiske uproduktive
innflytelse. Han uttalte samtidig håpet om at de norske
interesser i Brasil som foredragsholderen hadde omtalt
vilde kunne løse sine opgaver på en tilfredsstillende
måte. —- Efter aftens fremviste foredragsholderen en
interssant film fra Brasils flora og fauna.
Tilslutt takket formannen for det forløpne år, idet
han ønsket medlemmene en god jul og vel møtt i det nye.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt err meget belivet og
hyggelig julefest den 20. desember hvori deltok en tall
rik forsamling av medlemmer med damer.
Det bugnende julebord med den utmerkede mat og det
gode juleøl m. m. bragte straks stemningen op. Ingeniør
Krohn Holm ønsket velkommen i en spøkefull tale, hvori
han blandt meget annet gikk i rette med «Teknisk uke
blad» fordi bladet hadde våget sig ut på den glattis som
heter «teknisk verdi». At dette allikevel var et utmerket
tema beviste denne såvelsom den efterfølgende taler,
professor Werenskiold, som var föreningens gjest, og
som lavet et humørfylt potpurri over geografi, ingeniør
kunst, teknisk verdi og meget mere.
Formannen, ingeniør H. Thoresen, takket for Weren
skiolds tale og forøvrig var der utmerket musikalsk
underholdning av fru ingeniør Owe som saug og herr
Håkon Preus som spillet fiolin, begge akkompagnert
av frøken Gjerdsjø.
Senere var der dans og selskapelig hygge utover
aftenen. T.
PERSONALIA
DR. ING. LEIF THOMAS, tidligere assistent hos pro
fessor Heinrich Goldschmidt, er ansatt ved Bøhnsdalens
cellulosefabrikk ved Eidsvoll. Thomas er uteksaminert
fra den tekniske høiskole i Dresden og tok der doktor
graden på avhandlingen «Beitråge zur Kenntnis der
Wasserstoffionen-Katalyse». K.
NORGES TEKNISKE HØISKOLE. Ingeniør Egil Einar-
sen er ansatt som assistent av kl. A i mekanikk og
ingeniør Ottar Kjenlie som assistent av kl. B i veksel
strømteknikk. Begge fra 1. januar 1930.
542 TEKNISK UKEBLAD Ni. 52 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
