1 (Teknisk Ukeblad / 1929)

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 1. 26. juli 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1929 SANITÆR= OG VARMETEKNIKK Nr. i
iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
OSLO VÄRMEVERK
EN VARMECENTRAL FOR BYEN OG EN NY KRAFTRILDE FOR ØSTLANDETS ELEKTRISITETSVERKER
Av direktør Karl Ingerø.
Foredrag i P. F. supplert med enkelte trekk av foredrag i Oslo gårdeierforening
Alt går i ring, sier et gammelt ord, eller som det heter
hos Ibsen: „Lovfast er jo slektens gang, ad en evig vindel
trappe”. — Dette ord har også sin gyldighet i teknikkens
verden.
Da elektrisiteten trådte sine barnesko her i Oslo, blev
der i mange bygningskomplekser oprettet såkalte blokk
stasjoner.- De bestod av hvad man dengang kalte høitrykks
dampkjeler, en dampdreven lysmaskin og radiatoranlegg
for damp rundt om i bygningen. — Den damp som produ
sertes i kjelene, blev først benyttet til fremstilling av det
lys og den kraft bygningen trengte, og derefter blev den
samme damp, efter å ha passert lysmaskinen, sendt ut i
bygningens radiatorer. Stort sett kunde disse blokkstasjo
ner ved hjelp av den damp som bruktes til opvarmningen
produsere den elektriske energi som vedkommende bygning
trengte, i alle fall i vinterhalvåret.
Disse blokkstasjoner eksisterte og gjorde utmerket nytte
langt ut i vårt århundre. Idag finnes der imidlertid ikke
mange igjen av dom. De høie utgifter til betjening og ved
likehold gjorde at disse små stasjoner vanskelig kunde
holde sig i konkurransen med det centraliserte lysverk, som
fikk sin kraft fra det moderne varmekraftverk. — Elektrisi
tetsteknikken øg kabelteknikken utviklet sig raskt, og det
blev snart mulig å distribuere strømmen fra centralen over
større og større områder. Dampteknikken og rørlednings
teknikken blev derimot lenge stående på samme trin, og
blokkstasjonene blev derfor efterhånden distansert av det
centraliserte lysverk.
verk kunde fremstille energimengder av samme størrelses
orden som byens nuværende elektrisitetsbehov ved hjelp
av den damp som trenges for opvarmning av byen.

I. Elektrisitetsproduksjonen.
Nu har som bekjent både dampteknikken og rørlednings
teknikken siden krigen undergått en overordentlig rask
utvikling. Det forsømte er innhentet, og nu dukker blokk
stasjonstanken atter op, riktignok i en ny form som svarer
til tidens krav. Og idag står blokkstasjonsspørsmålet på
dagsordenen i de fleste større byer i Nordeuropa, ikke som
små individuelle anlegg for de enkelte gårder og kvarterer,
men i form av felles blokkstasjoner for hele byer eller by
deler.
Man vil naturligvis spørre: «Hvorfor er nu Blokk
stasjonprinsippet så fordelaktig?» Jo av to grunner:
Den første ligger i den omstendighet at vatmen er en
energiform so’nu er vanskelig å forvandle til mekanisk
Den plan som er utarbeidet av ingeniør Weihe og mig
i fellesskap, og som man har anmodet mig om å fremlegge
for denne forsamling, går, for å uttrykke det enkelt, rett
og slett ut på å anlegge en felles blokkstasjon for største
delen av Oslo, — et värmeverk, som vi kaller det. Dette
värmeverk vil altså få den dobbelte opgave å forsyne byen
med centralvärme på den ene side og på den annen side å
stille store mengder energi til disposisjon for byens elektri
sitetsverk. — Denne elektriske energi kan da enten utnyt
tes av byen seiv eller i fellesskap av byen og de andre elek
trisitetsverk som har samkjøring med Oslo.
De gamle blokkstasjoner kunde, som vi hørte, om vin
teren i det store og hele fremstille den elektriske energi
som trengtes i vedkommende forretningsgård ved hjelp av
den damp som allikevel måtte til for gårdens opvarmning.
Allerede herav kan vi dra den slutning at et stort varme-
“r itzt=Z±t
4oo V :
300
200 l. —
i ’
100- |
I VAFID FØRING
SEP OKT. nov DEG OAN FEB. MARS APP- MAI
1927 1928
Fig. 1. Vannføringen i Glomma vinteren 1927—28.
°c
ZZZZ _ZZ_ ZZZZ +ia
r.~~ VAFMEBEHOV Vi Rf +10
___/ |]y V -15
FC R 03.0
—- -C
SEP OKT nov. DEC. JAH. FEB. MARS APR. MAI
1927 1928
Fig. 2. Temperaturkurve for Oslo vinteren 1S27—28.
26. juli TEKNISK UKEÉLAD 543

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/tekuke/1929/0575.html

		Teknisk Ukeblad / 1929 / 1 (1883-1931) Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|