Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 1. 26. juli 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eller elektrisk energi. Det omvendte: å forvandle elek
trisitet til varme, er en såre lett sak. Det kan skje med
100% nytteeffekt (f. eks. i en vanlig elektrisk ovn). Når
man derimot skal forvandle varme til elektrisitet opnår
man kun en meget slett nytteeffekt seiv ved de beste
maskiner. Betegner man varmeinnholdet, energiinnholdet
i dalmipen som kommer direkte fra kjelen med 100 % og
utnyttés nu denne damp i et lokomotiv blir i høiden
10% av disse 100% varmeenergi forvandlet i mekanisk
energi’; Resten, 90 % av varmeenergien, går ut med
ekshaustdampen. Ved en skibsmaskin er forholdet gun
stigere, der blir optil 18 % forvandlet til mekanisk energi,
mens 82 % av varmen går ut i sjøen med kondensator
kjølevannet, og brukes altså til å varme op sjøvannet.
Ved en moderne elektrisitetsverksturbin kan man utnytte
hele 2’8 % av dampens varmeinnhold, men seiv her går
altså 72 % tapt ved ekshausten, som benyttes til å varme
op store mengder kjølevann som enten taes fra sjøen
eller en elv. Eller hvis verket ikke er så heldig å ligge
ved sjø eller elv må man sørge for kunstige avkjølings
anlegg for dette kjølevann, hvilket gjøres i de s.k. Riick
ktihlanlagen, f. eks. store kjøletårn hvor kjølevannet av
kjøles ved gjennCmstrømmende luft.
Ved en varmeverksturbin benytter man byens radiator
anlegg som «Riickkiihlanlage» for kondensatorens kjøle
vann. Og istedenfor å varme op luft ute i det fri varmer
man op byens bygninger. Man kan da riktignok ikke
omsette så meget som 28 % av dampens varmeinnhold
til el. energi, i høiden 22 %, men til gjengjeld selger man
varmen i kjølevannet. Mens man ved en vanlig elektri-
jn: ii 411
Z«- z=zj|
=| 4
4oo (‘Tji \ L. ’ ; F . *• +10
& \ / e ..+5
V/k ia A mr
r_JLJ "’ å
2fp -’°
i—Pi E>-,5
|n||
ido I 1 1_ 1 * —— ,c
VAr|D FØRING
SEP DKT. hov: DEC. OflH FE8. MARS APR MAI
1927 1928
Fig. 3. Oslos värmebehov og Glömmas vannføring vinteren 1927-28,
T—glM Mllllll !
CB% H t— k
600 \ | ;
r I i r\
500 | j | 1 I M
W W’k rr J
200 .| p-I
VAND FØRING ~T
100 n •’
i i
i
r~~| t q r ’
•SER OIST. MOV DEC. JAN. fEB. MARS APR MAI
1926 1927
ii! k| ur
M Ik
cbMBi nr —r——7—i 7—’
6ocl| I1 1 ’ ’ i _j IH
101 I
I °c
iiniiiiiii jMiiiii e l r i i.. /»iiiiiiiii +iö
, k -J +l°
i7 \- s äWy* s
; ?T °
c fWUwlL
2oo Li| l| f 1H - ,0
W-f-k—–H––’5
100 on
+ !0 °C
VAn DFØRING
I
0 SEPT OKT HOU DEC JflN. FEB. HARS fl PR HAI
5 1925 1926
10 Fig. 5. Oslos värmebehov og Glomtnas vannføring vinteren 1925-26.
15
C
I
10
+5
0
ä
-10
°c
100 l/AN DFØ R INJ5
i i ’l’ I r .. .
SER OKT. NOV. DEC. OAM. FEB. MARS APR. , MAI
I 9241925
Fig. 6. Oslos värmebehov og Glommas vannføring vinteren 1924—25.
Fig. 4. Oslos värmebehov og Glömmas vannføring vinteren 1926-27.
544 TEKNISK UKEBLAÖ 26. ju/i 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
