Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 1. 26. juli 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sitetsverksturbin må debitere elektrisitetsfremstillingen
for 100%, til tross for at man bare utvinner 28%, be
høver man ved en varmeverksturbin kun å debitere elek
trisitetsfremstilliingen for de 22 % som medgår direkte til
den, og kan debitere varmesalget for de 72 %. M. a. o.,
ved varfmeverksturbinen har man å gjøre med en maskin
med praktisk talt 100 % nytteeffekt, mens den vanlige
elektritetsverksturbin i høiden har 28 % nytteeffekt.
, Derav forstår man umiddelbart at kullforbruket pr.
kWh ved et värmeverk kun blir en brøkdel av hvad det
er ved et vanlig elektrisitetsverk. Likeledes at anlegga
omkostningene pr. kW blir vesentlig billigere ved et
värmeverk enn ved et vanlig dampelektrisitetsverk, idet
det jo kun behøver å debiteres for en brøkdel av fyrings
og kjelanlegget. Når man så erindrer at seiv de vanlige
dampelektrisitetsverk nu faktisk kan konkurrere med våre
vannkraftverk forstår man at .kraften fra et värmeverk
må bli utenfor konkurranse.
Den annen grunn er at varmeverks-kraften er dispo
nibel nettop på den tid av året da man trenger den mest,
nemlig når vannføringen i Glomma blir borte. Vann
føringen for vinteren 1927—28 ved Langnes fremgår av
fig. 1. Den i Glomma disponible vannkraft er stort set
proporsjonal med denne vannføring.
Den varmekraft som värmeverket vil kunne stille til
disposisjon i form av den billigste mottrykkskraft er på
sin side avhengig av värmebehovet i Oslo. Dette er
atter avhengig av utetemperaturen. Fig. 2 viser tempe
raturkurven for vinteren 1927—28, avsatt med dagenes
middeltemperaturen Nii er värmebehovet i bygningene
praktisk talt proporsjonalt med forskjellen mellem ute
temperaturen og rumtemperaturen. Legger man en linje
gjennem 18° og skraferer (horisontalt) flaten mellemi den
ne og temperaturkurven får man et nogenlunde nøiaktig
billede av värmebehovets variasjoner i vinterens løp, så
å si en «varmeføringskurv» for Oslo. — I fig. 3 har
jeg nu lagt denne «varmeføringskurve» over vannførings
kurven for samme vinter (27—28). Vi har her en for
holdsvis kold vinter, og det blir smått med vannføringen
utover vinteren. Flo’mmen kom usedvanlig sent, nemlig
først omkring 1. mai.
Fig. 4, 5 og 6 viser de samme forhold for de 3
föregående år. Det er her ganske interessant å sammen
lignede 4 år på rad. Årene 27—28 og 25—26 har vi
to forholdsvis kolde vintre. 26—27 og 24—25 derimot
milde vintre, spesielt 24—25. De to kolde vintre har en
nogenlunde like dårlig vannføring som faller nedimot
200 m3/se.k. i løpet av vinteren. De to milde vintre har
derimot en vannføring som praktisk talt ikke faller under
300 m3/sek.
I de to milde vintre er varmeføringen i Oslo dårlig,
til gjengjeld er vannføringen i Glomma usedvanlig høi.
1 de to kolde vintre er vannføringen i Glomma dårlig,
men da er varmeføringen i Oslo stor. De to slags førin
ger supplerer altså hinannen på en forbausende måte.
Det samme er altså tilfelle med den energi som kan pro
duseres ved disse to føringer.
Nu kommer dertil den tredje variable faktor, nemlig
elektrisitetsbehovet. Vi tar der Oslo som eksempel, fig. 7,
som viser årskurven for verkets maksimalbelastninger
året 1927—28, med den laveste maksimal i juli med
27 000 kW og den høieste maksimal i desember med
76 000 kW. Elektrisitetsbehovets variasjoner gjør det
altså enriu meget føleligere at vannføringen svikter om
vinteren, og ennu mere kjærkomment at värmebehovet
nettop kommer om vinteren.
For de tre følgende kurver har vi som eksempel til
illustrasjon rent hypotetisk förutsatt en fremtidig stig
ning av elektrisitetsbehovet i Oslo, nemlig til følgende
årsmaksimaler, 111 000 kW, 131 000 kW og 151 000 kW.
Vi har her förutsatt at kurven fra 27—28 er parallell
forskjøvet opover, altså at økningen i kraftforbruket
skjer i form av årskraft 8400 timer (eller 7200 timer)
hvilket i parentes bemerket ikke vil stemme hvis värme
verket kommer i sving. Da vil nemlig abonnentene ikke
på langt nær utnytte sin vippestrøm så omhyggelig som
Fig. 8.
10DD KW
«0 r—r—I
f
ei
6o — a_ r——
50 Z
—I —ElLl-
40 JY : : \
L L_ \
do . rL 1
20 x o _
DA3 LI SE
MAK5IMALBELA5TH USER
10 I " ~|- Iig27-~i ?28
i
’ flI i ’ ’ ! I
JUL) I AU6 , SEP | OKT | HOV | DEC JAU FEB | MARS APR MAI :JUdl JULI
Fig. 7.
lOOt KW | I | KW 1000
||0 _ b HP KRAFT 4VAf(mEK RAFT
100 flgfi-—i f- ; -;‘,L&X?a _gjL_ 100
____ Ä-S ’J—-
on i JUr r*maksjmal ’ ilI I
90 |J- ’BELASTNING’ V -90
ininiiiiiiiiiiiinmiiiWilijiMÄ®iHtOiiliÉOi ffwWWBI
80 L. i $ .. . il-.-.:-pi 1jrI 80
11£|iil#Sl
70 L__ r r . _ \ 70
.1. J_ _ —
i]Zx: AUG. JEP OKT HOV DEC OAH. FEB MAfiS APR MAI UUNI *
MA K5I M AL– I.IO OOO KW - 130 R ~ 1935?
Nr. 1-1929 SANITÆR- OG VARMETEKNIKK 545
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
