Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 2. 26. september 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929 SANITÆR; OG VARMETEKNIKK Nr. 2
iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiimiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
OSLO VÄRMEVERK
EN VARMECENTRAL FOR BYEN OG EN NY KRAFTKILDE FOR ØSTLANDETS ELEKTRISITETSVERKER
Av direktør Karl Ingerø.
Foredrag i P. F. supplert med enkelte trekk av foredrag i Oslo gårdeierforening.
(Fortsatt fra „Teknisk ukeblad” nr. 30.) På samme måte kreves der sekundærstasjoner for strøket
omkring St. Hanshaugen og strøket ovenfor Hammersborg.
Disse sekundærstasjoner, har hver like stor aksjonsradius
som hovedstasjonen, nemlig 1,5 å 2 km. Radiatorer og
rørnett inne i husene blir ikke direkte satt under det trykk
som hersker i hovedledningsnettet. Ved hjelp av et system
av reduksjonsventiler, overstrømningsventiler og sikker-,
hetsventiler vil trykket i husnettene bli innregulert på en
passende høide.
Bygningenes radiatoranlegg kan direkte tilknyttes värme
verkets ledninger. Anlegg som arbeider med varmtvann
uten nevneverdige forandringer og anlegg som arbeider med
damp med en del forandringer.
Ledningsnettet for en del av vestkanten fremgår av
fig. 18.
Som nevnt bringes vannet til å cirkulere gjennem led
ningsnettet og de tilknyttede radiatoranlegg ved hjelp av
pumper. Pumpetrykket kreves dels for å overvinne frik
sjonsmotstanden i rørledningene, dels for å overvinne høide
forskjellen mellem de forskjellige deler av nettet. Nettet
til vestkanten skal således arbeide med 90 m vanntrykk i
tnrledningen ved stasjonen og med ca. 30 m i retur
ledningen.
Varmetapet fra disse ledninger spiller en helt under
ordnet rolle i den totale varmeomsetning. Dette eiendomme
lige forhold skyldes varmtvannsledningenes enorme varme
transportevne. Fig. 19 viser varmetransportevnen for for
skjellige rørdiametre. En 500 mm ledning vil således med
de hastigheter og temperaturforhold som vi regner med
transportere over 130 millioner cal. pr. time, 130 R. (Vi har
valgt betegnelsen’l|R for en varmestrøm av 1
pr. time). Denne underjordiskejvarmetransport svarer til
en overjordisk brenselstransport av omkring 270. store
billass koks pr. døgn.
Nu strekker pumpetrykket i stasjonen til for å cirkulere
vannet i vestkantnettet op til Prof. Dahls plass. Her må
altså anbringes en sekundær pumpestasjon (underjordisk)
som så skal cirkulere vannet i Majorstustrøkets rørnett.
w ww
n \ \\4\r
S» ® \ 4/4
4Z44/ä444444’4\4 ffiwn sww?
444*444444® *44® 11® 44 /
\£ tånr® fn444\
,vd4a ALL42——— D 04 /
4wrnwr ÅF®r41 .-n®
Fls-18. Ledningsnett for en del av Oslo vestkant.
26. september TEKNISK U K.E BL A D 551
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
