Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 2. 26. september 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Når man tar denne svære transportevne i betraktning,
kan man forstå at varmetapet seiv på en 1 km lang ledning
kun blir en brøkdel av en procent, som det fremgaar av
den annen kurve på samme figur. Denne’ kurve refererer
sig til full tilknytning. Men seiv om ledningen arbeider
med kun 1/5 av den förutsatte tilknytning, blir tapet for
1000 m, 500 mm ledningsnett kun ca. 1 % av den leverte
varmemengde (uavhengig av vannets temperaturer). For
de små ledninger er naturligvis varmetapet større. For et
100 mm ledningssett, 1000 m langt er tapet 2% ved full
utnyttelse av transportevnen.
Nu er den midlere lengde for 100 mm ledningsnettet
mindre enn 200 m. Seiv ved 1/5 belastning utgjør varme
tapet for disse heller ikke mer enn 2%. Summerer man
varmetapene fra de omtrent 1000 m lange hovedledninger
(400—500 mm) med de middels lange mellemledninger
(150—300 mm) og de korte detaljledninger, vil det totale
varmetap på nettet utgjøre i alt ca. 5%, seiv om kun
1/5 del av nettets transportevne utnyttes.
Denne omstendighet med de relativt små varmetap fra
ledningene er vel den som er vanskeligst å forstå for ikke
fagfolk. Vi er imidlertid i den heldige situasjon at vi kan
henvise dem, som måtte anse det forannevnte som resultat
av smukke teoretiske betraktninger uten nevneverdig for
bindelse med virkeligheten, til et anlegg her i byen. Vi har,
som før nevnt, allerede et ganske anselig värmeverk ved
Ullevål sykehus. Den siste utvidelse av ledningsnettet ved
dette anlegg blev planlagt og bygget av driftsingeniør
Weihe i 1924 og utført som et varmtvannspumpeanlegg.
Her føres varmtvann ca. 450 m gjennem et 5” led
ningssett. Vanntemperaturen varierer mellem 70° og
90° for turledningens vedkommende. Temperaturfallet over
denne ca. 450 m lange ledning er ikke målbart med vanlige
termometre. Ved måling med særlig følsomme termometre
har man konstatert et temperaturfall av i middel ca. 0,2° C.
Dette er ved 5” ledning. Temperaturfallet ved de større
ledninger er langt mindre og vil således ikke ha nogen
praktisk betydning for bynettet.
At dette forhold må være så, innsees for øvrig umiddel
bart, hvis man sammenligner den totale overflate av det
rørnett som legges ned i grunnen med den radiatorflate
som kan tilknyttes nettet. For det anlegg vi har projek
tert for Oslo, utgjør røroverflaten 6 % av den radiatorflate
som kan tilsluttes nettet. Når hertil taes i betraktning at
rørene blir godt isolert, gir det sig uten videre at varme-
tapet fra rørledningsnettet må bli av den størrelsesorden
som nevnt.
Varmeverkstanken er ingenlunde ny. Der finnes alle
rede rundt om i verden en hel rekke utførte anlegg, som
tildels har en ganske anselig alder. De fleste anlegg finnes
i De forenede stater i Amerika, som også har verdens største
anlegg i „The New York Steam Corporation”. — I Europa
finnes der värmeverk blandt annet i følgende byer: Dresden,
Hamburg, Berlin, Kiel, Barmen, Braunschweig, Neukøln,
Leipzig, Wiesbaden og Kjøbenhavn. — De fleste ameri
kanske värmeverk er basert på å levere varmen i form av
damp. De europeiske anlegg er dels damp- og dels og for
nemmelig i den senere tid varmtvannsanlegg.
Mange av de europeiske anlegg har også sett den fordel
som den kombinerte varme- og kraftleveranse gir. De har
derfor satt sig den opgave å utnytte en av det stedlige
elektrisitetsverks gamle, mer eller mindre utrangerte damp
stasjoner og benytter spillvarmen i avløpsdampen fra
maskinene til opvarmning av en del nærliggende store
bygninger som allerede er utstyrt med centralvärme.
Lønnsomheten av det kombinerte elektrisitets- og värme
verk er derved bragt op på en slik høide, at der på den
måte er blåst nytt liv i det gamle umoderne og hensygnende
éller nedlagte elektrisitetsverk.
En analog løsning her i. Oslo vilde være å benytte elek
trisitetsverkets gamle dampstasjon i Rosenkrantzgaten til
forsyning av et visst distrikt av centrum med centralvärme.
Dette har da også ingeniør Weihe bragt i forslag for kom
munen allerede i 1924. — Dette forslag har imidlertid av
forskjellige grunner ikke ført til noget.
Det värmeverk som nu er planlagt for Oslo av ingeniør
Weihe og mig i fellesskap, har stillet sig en vesentlig annen
opgave. I første rekke vil det gjøre det samme som de
nevnte europeiske og amerikanske värmeverk. Det vil
overta varmeleveransen til de gårder som har innlagt
centralvärme. — Hvis det nøiet sig med denne opgave,
vilde värmeverket bli et foretagende av underordnet betyd
ning, såvel for byens varmeforsyning som for dens kraft
forsyning. Vi har imidlertid sett det som en hovedopgave
for värmeverket å muliggjøre installasjonen av centralvärme
i den eldre bebyggelse som nu er utstyrt med ovner, hvorved
värmeverket efterhånden kan bli et felles centralvarme
anlegg for alle byens gårder. — Når verket blir anlagt i
en slik målestokk, vil også de kraftmengder som kan produ
seres x bli så store, at de kan bli av virkelig betydning for
byens og distriktets kraftforsyning.
Her kommer vi til det punkt, hvori vår plan frem for alt
skiller sig fra de andre värmeverk. De eksisterende värme
verk har som regel ikke ofret anlegget innenfor gårdenes
grunnmurer nogen særlig opmerksomhet, idet de har ansett
denne del av det hele system som sig uvedkommende.
Det har derfor heller ikke fait dem inn å søke andre kunder
enn rene nybygg eller sådanne som allerede har central
värme. — Vår plan bygger derimot på erkjennelsen av at
det i forbindelse med et värmeverk er langt lettere og
billigere å skaffe også den gamle bebyggelse centralvärme
enn på nogen annen måte. Ja, at värmeverket i praksis
frembyr den eneste tenkelige mulighet for at den eldre
bebyggelse overhodet kan få centralvärme i nogen større
utstrekning.
La oss se litt nøiere på hvorfor dette forholder sig så.
En side av saken er da umiddelbart innlysende for enhver,
som har noget kjennskap til centralopvarmning. Man kan
sløife hele kjeleanlegget, slipper eget kjellerrum til kjelene
og eget brenselsrum. Enhver ombygning av skorsten
/. 120 R
LEDNIN6ERNE5 /
VARME-TRA NSPØRT-EVNE-y
Z 100 R
rVARMEBPET /
/ PR. KOXLM. Z 80 R
2/\ /
\ / 50 R
\ /_ 40 R
20 R
—" 1 0
500%l
D- 100 200 300 -400
Fig. 19. Varmetapet pr. 1000 1. m. referer sig til et komplett
ledningssett: To tur- og en returledning.
552 TEKNISK UKEBLAD 26. september 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
