Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 2. 26. september 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bortfaller likeledes. Allerede dette reduserer installasjons
omkostningene betraktelig, i mange tilfeller med 30—40 %.
— Dessuten bortfaller alt bryderi med og alle utgifter til
fyringen, ennvidere sølet med og utgiftene til fjernelse av
asken. Dette reduserer driftsutgiftene så meget at central
opvarmningen kan bli et virkelig gode.
Der er for øvrig en annen side av saken som ikke er så
iøinefallende. De nu vanlige varmtvanns-centralvarme
anlegg arbeider gjerne med naturlig cirkulasjon av vannet.
bette krever store rør, både i kjelleren og i etasjene og blir
derfor ved nybygg sonl regel lagt inn i utsparte slisser i
veggene og skjult. Når slike rør skal legges inn i en gammel
bygning, virker de lett skjemmende. — Värmeverket deri
mot arbeider med kunstig cirkulasjon i sine ledninger.
Man kan derfor i forbindelse med värmeverket anvende
rør av langt mindre dimensjoner, som i sig seiv virker
mindre skjemmende. Dessuten har man på grunn av det
store cirkulasjonstrykk, som står til disposisjon og på grunn
av de små rørdimensjoner, en langt større frihet i rørføringen
og i plaseringen av radiatorene enn før.
Det blir derfor også langt lettere å gi både radia
toranlegg og rørnett et nogenlunde anstendig utseende
i en gammel gård. Man har det således i sin makt å plasere
radiatorene både på innervegg og om man vil på yttervegg
under vinduene. Man kan ha felles rørnett og felles varme
måler for hele gården eller, om man vil, særskilt måler for
hver enkelt leilighet (tilsvarende den nu almindelig brukte
etas/eopvarmning). Ja, det vil til og med ved utformning
av egne listkonstruksjoner, som kan dekke de forholdsvis
spede rør, være mulig å fremstille helt skjulte anlegg. ’
Omkostningene ved installasjonen vil naturligvis variere
med utførelsesformen og man kan på denne måte få flere
grader av utstyr, seiv ved individuelle anlegg. Man kan få
radiatorer ved innervegg, hvilket er det billigste, og man
kan få dem ved vindu med synlige rør, eller med skjulte
rør. Eller man kan få felles anlegg med radiatorer på
yttervegg og stigeledninger i kroken mellem skillevegg og
yttervegg i annet hvert rum.
Spør man så, hvad installasjonen av slike varmeanlegg
vil komme til å koste, kan jeg meddele at etasjeopvarm
ningen for de nettop fullførte gårder på Langårdsløkken
koster kr. 1000 pr. leilighet i middel for 49 leiligheter på
fra 5 værelser, hall, pikeværelse og kjøkken (se fig. 20).
Hvis vi tenker oss installasjonen av lignende etasje
opvarmning (individuelle anlegg) i en gammel bebyggelse,
men nu i forbindelse med värmeverket, faller kjele og
ekspansjonskar vekk, ledningen blir mindre og billigere,
og radiatorene behøver ikke å være så store. Selve rør
leggerarbeidet blir altså vesentlig billigere. Til gjengjeld
må man regne med hulltagning og efterpuss, samt opsetning
av en varmemåler. Hvis man holder sig til den billigste
utførelse, behøver man for hver leilighet kun en enkel
gjennemgang gjennem gulvet for stigeledningen (se fig 21)
mens man for de øvrige rør kan greie sig med veggjennem
ganger. Hulltagning og efterreparasjoner vil derved inn
skrenkes til et minimum.
Når man derfor som gjennemsnitt regner med kr. 1000
pr. leilighet for den billigste utførelse, er man helt på den
sikre side. Vil man gi avkall på målere for hver leilighet,
kan man få anlegget praktisk talt like billig med radia
torene anbragt under vinduene. Og vil man strekke sig
noget lenger i pris, kan man få radiatorene ved vinduet
og helt skjult rørnett (se fig. 21).
Man ser altså at värmeverket muliggjør en sådan elasti
sitet med hensyn til utførelsen, at man vil kunne tilfreds
stille ethvert rimelig krav både til prisbillighet på den
ene side og til komfort og tiltalende utseende på den annen.
Den eldre bebyggelse vil dermed også hvad opvarmnings
spørsmålet angår, med et slag atter bli stillet på like fot
i konkurransen med den moderne bebyggelse.
Ennvidere kan man jo også her, som ved ny bebyggelse,
få sitt behov for varmt forbruksvann dekket fra värme
verket, og det til en pris av ca. 3—4 øre pr. bad.
Når man hertil tar i betraktning at värmeverket vil
se det som en opgave å finansiere eller formidle finan
sieringen av centralvarmeanleggene i den eldre bebyggelse,
forstår man at her virkelig föreligger gunstige betingelser
for å gjennemføre en slik plan i en overskuelig fremtid.
III. Organisasjon.
Som man ser gir denne varmeverksplan en utvungen og
naturlig løsning av den egentlige opgave for et värmeverk,
nemlig å rasjonalisere varmeforsyningen til byens gårder
samtidig med at den muliggjør en meget stor leveranse av
" I ’I I I |, 1 1 || 1 1I,
BBD
/=/K£ S/MH .SOVBl’.
L.
L |ll _* _ jhnn
j r —
/&&æ£n. lyri
«f
_ j /wze. æntze ZZZZ I
-T
r- r
— g-t SB/sssrcB Br6/£. sre/£.
_ - i i-—i i i i IL~r "i i~T~r..zr
Fig/20.
ä [ijiijf
.
Fig. 21.
Nr. 2 - 1929 SANITÆR- OG VARMETEKNIKK 553
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
