Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 2. 26. september 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
appellabel ordning av styrets anliggender. Denne mulighet
er ment som en sikkerhetsventil, der egentlig aldri behøver
å komme i funksjon, idet den av sig seiv vil utelukke den
slags misbruk undtagen i rene förbrytelses- eller uduelig
hetstilfelle.
Som man forstår har man her en selskapsform, som mer
enn tilfredsstiller almenheténs konsesjonskrav. Den tjener
dessuten värmeverkets spesielle krav. Som monopolfore
tagende inntar nemlig värmeverket en særstilling, sammcn
lignet med andre tekniske monopolforetagender, som elek
trisitetsverk, gassverk etc. Disse har en så stor teknisk
overlegenhet fremfor individuelle småanlegg, at de til en
viss grad endog kan tillate sig en grov utbytning av sine
kunder. Värmeverket derimot må arbeide i skarp konkur
ranse med de vanlige individuelle fyringsmetoder. Det
må så å si be de vordende kunder om å få monopol på
varmeleveransen og kan til å begynne med ikke by kundene
nevneverdige fordeler. Det vil derfor være nokså vanskelig
for et kommunalt foretagende, som kanskje har ord for å
utbytte en del av sine kunder, å opnå større tilslutning
for et monopol på varmeleveransen. På den annen side
vil kundene heller ikke så lett gi sig et privat selskap i vold,
sålenge fordelene er så beskjedne, med mindre de har en
viss garanti for at de ikke blir utbyttet til private spekula
sjonsformål. Derfor vil en fri samfundsbedrift ha lettere
for å få kunder enn et vanlig aktieselskap.
For nærmere å klargjøre dette forhold, må vi se litt
på värmeverkets utviklingsbetingelser.
Fig. 22 viser et hypotetisk rentabilitetsdiagram. Som
abscisse er avsatt varmeabonnement stigende fra 0 til 400
millioner kalorier pr. time, forkortet betegnelse 400 R.
Abonnementet regnes efter maksimalbehovet ved 4-
25° C ute. 400 R er det antatte maksimale behov for
Oslo, vest for Akerselven om 10—15 år. Som ordinat er
avsatt utgifter og inntekter. De faste utgifter: tomteleie,
administrasjon og betjening, vedlikehold, amortisasjon og
renter, stiger fra 600 000 til henimot 2 millioner kr’, pr. år.
Brenselsutgiftene stiger proporsjonalt med varmeabonne
mentet fra en ganske liten tomgangsutgift til ca. 2,8 millioner
kr./år, förutsatt normal vinter og en småkullpris av 18 kr.
Variasjoner i brenselsprisen og värmebehovet influerer ikke
på rentabiliteten, idet varmeforbruket betales av kundene
efter måler og dagens pris. Varmeabonnemnentets inntekter
stiger med abonnementet fra 0 til 8,8 millioner, forutsatt
”full pris” under hele utbygningen. Dertil er der så forut
satt et kraftabonnement, stigende fra 500 000 til 1 400 000 kr.
pr. år. Som man ser gir diagrammet en hypotetisk brutto
fortjeneste, stigende til 5,6 millioner kr. pr. år. Seiv om
denne blir kraftig nedskåret av skattene (ca. 1,8 millioner kr.)
er det allikevel igjen et eventyrlig overskudd i forhold til
omsetningen. Derfor er diagrammet betegnet som hypo
tetisk.
Utbyttet til aksjonærene utgjør* den hele tid maksimalt
300 å 500 000 kr. Resten av overskuddet skal ifølge sta
tuttene anvendes til produktive formål, fortrinsvis utvidelse
av värmeverket. — Her er vi ved et vanskelig punkt. Seiv
konservative mennesker mener at overskuddet bør gå til
nedsettelse av prisen, — er imot kapitaldannelse når det
tilsynelatende går ut over deres egen pung. — Og allikevel
kommer kapitaldannelsen både direkte og indirekte kon
sumentene til gode.
Direkte ved at overskuddskapitalen anvendes til ren
table utvidelser av värmeverket. Derved blir värmeverket
efterhånden så stort at man kan nedsette prisene og allikevel
oprettholde en rimelig kapitaldannelse. Og det interessante
er at forholdene seiv tvinger til å nedsette prisene. Når
värmeverket har nådd ca. 30 % utbygning, har man sann
synligvis fått de fleste av de kunder i Oslo som har råd
til å anskaffe sig centralvärme til „full pris”. For å komme
videre må man sukcessivt nedsette prisene. Derved begren
ses automatisk kapitaldannelsen, idet inntektsstigningen
„knekker over”, som vist på fig. 23. Dette sannsynlige
rentabilitetsdiagram forutsetter således at varmeabonne
mentsprisen reduseres, som det fremgår av fig. 24, som
3 9
‘K ’
’ — 4
2 P *
~ FRS Z2- C TG/F TFR
/
° o /ooR 2oo Ft ’’ moR 4ooR
Fig. 22. Hypotetisk rentabilitetsdiagram.
/
/
9 ~Y 9
8 x -7 *r <5
7 I 7
6 -/- 6
’’ ’’ -
•» U^sKtJ 3
4 4
. .
kul.
2 2
FR5; £• UTGIFTFR
o :
O looR 200 R 300 R 400 R
Fig. 23. Sannsynlig rentabititetsdiagram.
20- T -r 20
vlARME PRISENS
\ FALD
I5_ \. _ 15
J0 GRUMDPRS m
5 5
VARM EMQALER
n mn r onn R /"inn R zinn R
0 100 R 200 R <300 R 400 R
Fig. 24 Varmeprisens fall sett i forhold til verkets utvikling.
Nr. 2-1929 SANITÆR- OG VAR M ETE K NIKK 555
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
