- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
14

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 2. 26. september 1929 - Oslo varmeverk, av Karl Ingerø (forts.) - Spylekraner med røråpning for vannklosettspyling, av E. Link, oversat ved K. A.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

viser varmeprisen omregnet til elektriske enheter. De som
steiler over den lave pris, 19 kr. pr. kW-år, kan jeg berolige
med at det er hvad vanlig centralopvarmning koster idag
i brenselsutgifter. — Ved at kapitaloverskuddet anvendes
på den her nevnte måte, reduseres altså varmeabonne
mentsprisen til nedimot det halve, efter hvert som värme
verket vokser.
Indirekte kommer kapitaloverskuddet forbrukerne til
gode ved at det anvendes til rentabel utvikling av produk
sjonslivet og dessuten skaper nye behov og dermed øket
arbeidsliv og omsetning (radiatorfabrikasjon, installasjons
virksomhet etc.).
Ennu tydeligere blir berettigelsen av denne samfunds
messige kapitaldannelse, når man ser den i forbindelse
med de ulemper som ledsager enhver effektiv rasjonali
sering. Värmeverket er jo en eneste stor rasjonalisering
av brenselsdistribusjonen, og vil således efterhånden
berøve adskillige mennesker deres arbeide, f. eks. bren
selskjørere, fyrbøtere etc. Ved at en vesentlig del av
besparelsen ved denne rasjonalisering anvendes til kapital
dannelse som må anvendes til produksjonslivet, ophever
man indirekte denne ulempe. Rasjonaliseringen blir på
denne måte samfundsmessig berettiget, ved at man stort
sett leder unyttig arbeidskraft over i nyttig arbeide, som tjener
utviklingen, — over i nyskapende arbeide.
Endelig har den her nevnte form for kapitaldannelse
en annen og ikke mindre vesentlig missjon i vår samtid.
Det suverene styre, valgt av og blandt de kyndige, får
helt frie hender til å skape denne kapital (hvori de natur
ligvis også er personlig interessert ved tantieme etc.) og
til å disponere over den i overensstemmelse med statuttene.
Dermed får vi en ny type bedriftsledere, man kunde kalde
Vannverksdirektør E. Link, sjef for Stådtisches
Wasserwerk, Stuttgart, anstiller i tidsskriftet «Das
Gas- und Wasserfach» en sammenligning mellem
spylekraner for direkte tilkobling til vannledningen
istedenfor spylekasser. Vi gjengir her artikkelen
i oversettelse.
De tyske vannverkers stilling til spørsmålet om an
vendelse av spylekraner for vannklosettspyling istedenfor
de tidligere almindelig anvendte spylekasser er ennu ikke
helt klarlagt.
Flere vannverker forbyr eller tillåter kun forsøksvis
opsatt spylekran med røråpning og föreskriver spylekas
ser for W.C. spyling. De begrunner sin holdning med
betenkelighet av hensyn til fare for infeksjon av de of
fentlige vannledninger ved mulig optredende tilbakeslag
i ledningen eller der henvises til vanskeligheter som kan
opstå på grunn av for små ledninger i bygningen og
derav følgende for lite trykk. Andre vannverker tillåter
uten videre anvendelse av spylekran istedenfor spylekas
ser uten å opstille betingelser for vannledningenes dimen
sjonering og anordning, og endelig har en tredje gruppe
av vannverker opstillet bestemte forskrifter for spyle
kranenes beskaffenhet samt dimensjonering av de stige
ledninger, som fører til W.C.-anleggene. Der tillätes da
kun opsatt spylekraner av passende konstruksjon når der
på det angjeldende sted er sikkerhet tilstede for tilstrek-
1. Vanntilførsel og vannbesparelse.
SPYLEKRANER MED RØRÅPNING FOR VANNKLOSETTSPYLING
kelig trykk og vanntilførsel til enhver tid. For å sikre
torskriftenes overholdelse gjøres de av vannverket autori
serte installatører ansvarlige og dessuten kontrolleres det
ferdige anlegg gjennem et lengere tidsrum av vannver
kets kontrollører.
I året 1926 beskjeftiget vannutvalget i den tyske sam
menslutning av gass- og vannteknikere sig med spørs
målet om det vil være ønskelig å anbefale opsetning av
spylekraner på husledningene. Utvalget inntok det stand
punkt å advare mot disse spyleinnretninger, da de for
å kunne forsvares anvendt krever et temmelig betydelig
vanntrykk, likesom krahenes lukning av og til kan frem
kalle slag i ledningene. Da dette standpunkt til en viss
grad står i motstrid med en rekke vannverkers opfatning
av denne sak, skal man nedenfor meddele de i Stuttgart
gjorte erfaringer.
Den tømte spylekasse fyller sig påny gjennem stige
ledningen langsomt og belaster ledningen kun svakt
(fig. 1). Vanntrykket i stigeledningen blir derfor ikke op
brukt og i regelen kan ledningen foruten spylekassen
også forsyne kjøkken og bad etc. uten at det går ut over
spylevirkningen. I motsetning hertil kommer det ved
dem frie samfundskapitalister, og der skapes et felt for
fri utfoldelse av samfundsdyktighet, og samfundsånd.
Lederne vil få leilighet til å skjerpe sin samfundsmessige
innsikt, og er man helt fri, handler man i overensstemmelse
med sin innsikt. Og et islett av sådanne menn trenger
vårt samfundsliv i høi grad, nettop i en tid da der er så
meget som bidrar til å nivellere og uniformere oss, til å
baste og binde på alle kanter.
Så paradoksalt det enn lyder kan man uten å over
drive, si: Denne selskapsform forener i sig det ideal man
tilstreber, såvel ved den kommunale bedrift, som ved den
kooperative bedrift, som ved vanlige anonyme aktiesel
skaper. Og den gir større muligheter for å virkeliggjøre
disse idealer. — Den blir mere social enn den kommunale
bedrift, bl. a. fordi den nyttiggjør det veld av sosiale krefter
som finnes hos dyktige mennesker og som så lett tredes under
hæl i den politisk styrte bedrift. Den er mere kooperativ
enn den kooperative bedrift, fordi den samfundsmessig og
fritt forvaltede kapital tjener konsumentene bedre enn ved
direkte tilbakebetaling av overskuddet (bonus).
Den selskapsform som vi således har funnet frem til,
ved å ta hensyn til de krav og forhold som møtte oss, vil
således:
1. Tilfredsstille almenhetens (kommunens) krav om
sikkerhet mot spekulasjon etc.
2. Lette värmeverkets forhold til sine kunder.
3. Bety et samfundsmessig fremskritt ved den store
frihet som den gir den saklige innsikt og dyktighet.
Også denne side av varmeverkssaken bidrar meget til
å styrke vår tro på at varmeverksplanen er i pakt med
tiden og utviklingen, her i Oslo kanskje mer enn noget
annet sted.
556 TEKNISK UKEBLAD 26. september 1929

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:51:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0588.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free