Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 3. 12. desember 1929 - Nye linjer i bygningen av centralvarmekjeler, av H. W.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NYE LINJER I BYGNINGEN
Det vil være de fleste varmeteknikere, som følger
med i de utenlandské fagtidskrifter påfallende, at der
i de siste år har gjort sig en tendens gjeldende til å
vende tilbake til smijern som byggemateriale for cen
tralvarmekjeler. I såvel de tyske som de amerikanske
fagtidsskrifter vil man finne en økende mengde av
annonser for en rekke kjeltyper hvor smijern er an
vendt som konstruksjonsmateriale.
Opfattes dette som et tegn på, at man står over for
et nytt trekk i centralvarmekjelenes utvikling, ligger
det nær å kaste et blikk tilbake på den utvikling som
har funnet sted, og forsøke å danne sig en forestilling
om, hvorfor denne utvikling har forløpet slik som den
har gjort.
De første centralvarmeanlegg som blev bygget
hadde smijernskjeler. Der blev anvendt plater som
matriale og sammenføiningen skjedde ved hjelp av
klinkning. Konstruksjonene avvek ikke så meget fra
enkelte typer av de dengang anvendte høitrykks-damp
kjeler, og selve byggemåten var i det store og hele
overtatt fra disse.
Her hos oss var vel de mest almindelige typer de
såkalte sadelkjeler og Fieldsrør-kjeler. Begge typer
krevet innmuring og la som følge derav beslag på stor
gulvplass i forhold til kjeleheteflaten. —- Ved mange
av Oslo kommunes anlegg er Fieldsrør-kjelene frem
deles i bruk.
For henved en menneskealder siden gikk man imid
lertid mer og mer over til å bruke støpejernskjeler og
i en rekke av år var disse så å si enerådende.
Det er ganske påfallende at bruken av støpejern i
kjelbygning har kunnet bli så dominerende som den har
vært. Støpejernet er jo i og for sig lite skikket til å
motstå de påkjenninger som opstår i en kjel.
Når støpejernkjelene allikevel har kunnet vinne så
stor utbredelse og har kunnet stille smijernkjelene i
skyggen, må årsaken være å søke i et annet forhold
enn det, at man her hadde det konstruktivt best egnede
materiale. Det å anvende støpejern til fremstilling av
centralvarmkjeler må ha vært knyttet til idéen om å
dele kjelene op i et større antall kongruente seksjoner,
og i denne idé ligger sikkert grunnen til støpejern
kjelenes fremgang. Opdelingen av kjelene i seksjoner
innbyr jo til massefabrikasjon.
Med et forholdsvis lite antall av kjeltyper vil man
være istand til å efterkomme et hvilketsomhelst krav
om kjelheteflatens størrelse innenfor de i praksis fore
kommende behov ved sammenslutning av et visst antall
kjeler med et bestemt antall seksjoner. Overgangen fra
de gamle smijernkjeler til støpejernkjeler, var derfor og
så ensbetydende med overgang fra håndarbeide til i det
vesentligste maskinarbeide. Og dette vil atter si at
prisene for støpejernkjelene kunde senkes slik, at kon
kurransen fra de gamle smijernkjeler praktisk talt bort
falt.
Men fordelene ved overgangen til støpejern var ikke
uttømt med dette. Når man hadde tatt skrittet til å
anvende støpejern, lå det nær å utnytte dette materiales
evne til å anta så å si hvilkensomhelst form til å føre
kjelens røkkanaler slik at en innmuring av kjelen blev
overflødig. Derved blev man istand til å innspare meget
AV CENTRALVARMEKJELER
av den gulvplass, som de gamle kjeler la beslag på, —
en fordel som byggherrer og arkitekter tilla stor be
tydning.
Seksjonsidéen innebar imidlertid ennu videre mulig
heter. Ved overgangen til massefabrikasjon blev kjelene
også lagervare. Når fabrikkene holdt et visst antall
seksjoner av de forskjellige typer på lager, kunde en
ordre effektueres praktisk talt omgående. Ved å holde
lagre i de forskjellige handelscentra rundt om i landene
kunde denne fordel opnåes for bygg på steder som lå
fjernt fra fabrikkene. Bare denne omstendighet, at leve
ransefristene kunde nedsettes betydelig måtte under
ellers like forhold ha vært tilstrekkelig til å gi støpe
jernkjelene et forsprang. — I et stort land måtte et
firma som hadde kapital nok til å utnytte støpejern
kjelenes muligheter være predestinert til å bli et ver
densfirma, som på sin side efterhånden vilde være
istand til å utrydde mindre heldige konkurrenter.
Dette har da også i virkeligheten vært utviklingens
gang. Der eksisterer idag kun et forholdsvis begrenset
antall av kjelfirmaer av nogen betydning; men til gjen
gjeld er disse også blitt verdensomspennende organisa
sjoner, og der er en viss enhet i konstruksjoner og
priser, hvilket igjen naturligvis letter omsetningen.
I et lite land som vårt vil det under disse omsten
digheter være vanskelig å få igang en innenlandsk
fabrikasjon av støpejernkjeler. Det er på forhånd ute
lukket at man kan konkurrere på verdensmarkedet; og
den innenlandske omsetning er så liten, at den ikke
berettiger til det kapitalopbud, som kreves for å få
igang en virkelig massefabrikasjon. Den prisreduksjon,
som denne betinger, kan heller ikke nåes og det er da
gitt at en innenlandsk fabrikk må komme til å arbeide
tungt under trykket av den utenlandske konkurranse.
Det vidner derfor om mot og foretagsomhet når et
innenlandsk firma, nemlig A/S Vulkan jernstøperi &
mekaniske verksted, gjennem en årrekke allikevel har
formådd å oprettholde en fabrikasjon av støpejernkjeler.
En del av æren for dette forhold faller sikkert på fir
maets gode konstruksjon, som står fullt på høide med
de beste utenlandske, samt på den gjennemførte fag
messige utførelse, men endel må vel også tilskrives
kundenes loyalitet likeoverfor aen innenlandske fabri
kasjon.
Det var, som vi så, seksjoneringsidéen som mulig
gjorde massefabrikasjonen og dermed den prisreduk
sjon, som bragte støpejernkjelen den kolossale utbre
delse de har fått. Seksjoneringen av kjelene er jo en
parallell til seksjoneringen av radiatorene, ja man må
vel kunne slutte, at seksjoneringen av kjelene er en idé,
som er direkte overført fra radiatorfabrikasjonen. De
betraktninger som ovenfor blev anstillet over seksjo
neringens muligheter som grunnlag for massefabrika
sjon, gjelder naturligvis i ennu høiere grad for radia
torenes vedkommende. Det er jo også for de aller fleste
tilfelles vedkommende de samme firmaer, som befatter
sig med begge fabrikasjonsgrener.
Det som blev anført om muligheten for en innen
landsk fabrikasjon av kjeler, har derfor også sin gyl
dighet for radiatorenes vedkommende. Det er da heller
ikke til å undres over at de 2 firmaer som her i landet
Nr. 3-1929 SANITÆR- OG VARMETEKNIKK 563
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
