Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk nr. 3. 12. desember 1929 - Nye linjer i bygningen av centralvarmekjeler, av H. W.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
formet halvveis i hver av 2 sammenstøtende seksjoner.
Skillet mellem de enkelte elementer danner derfor en
spalt på langs gjennem alle de enkelte kanaler, som
tiisammen utgjør kjelens gassløp. De mot hinannen
støtende ribber på elementene som begrenser røkkana
lene, blir ved monteringen belagt med et kitt, som ved
sammentrekningen av kjelen utfyller den nevnte spalt
Når kjelen er ny opviser den derfor også de røkgassløp
som er tiltenkt den. Men når den har vært nogen år i
bruk, hender det ofte at kittet løsner og faller ut. Del
vis deformeres antagelig også støpejernet under vär
mens innflytelse. lalfall vil man finne, at man ofte kan
stikke en ganske tykkbladet kniv like til skaftet inn
mellem de enkelte elementer. I en slik kjel vil man ha
en delvis kortslutning av gass-kanalene fra ildsted til
et steds mer eller mindre i nærheten av siste røkgassløp.
Hvilken innflytelse dette må ha på forbrennings
økonomien kan enhver forestille sig. Tapet vil bli for
holdsvis større ved liten enn ved stor belastning på
kjelen eller med andre ord: Virkningsgraden må ha
tendens til å falle med avtagende belastning på kjelen.
Ved varmeanlegg som kun disponerer over en enkelt
kjel, vil belastningen variere med årstiden og da kjelen
må være dimensjonert efter høieste värmebehov, må
belastningen under størstedelen av fyringssesongen bli
forholdsvi; moderat. — Til gjengjeld vil jo en forholds
vis stor del av bygningens samlede årlige brenselsbehov
bli opfyrt nettop under den strengeste kuldeperiode og
altså med nogenlunde god virkningsgrad, hvilket atter
tildels utligner tapet.
Ved varmeanlegg med flere kjeler står det i kjel
passerens makt å dirigere belastningens størrelse vilk
kårlig ved innsetning av flere eller færre kjeler, og der
behøver altså den omtalte ulempe ikke å spille så stor
rolle.
Vil man sammenfatte foranstående betraktninger i en
konklusjon, må den bli omtrent slik: «Valget av støpe
jern som konstruksjonsmateriale for centralopvarm
ningskjeler og den dermed sammenhengende opdeling
av kjelene i seksjoner, er truffet vesentlig ut fra hensyn
til fabrikasjon og salg. En kjelkonstruksjon som krever
langsgående spalter gjennem alle røkløp kan ikke være
ideel.»
At en kjel blir billigst mulig i anskaffelse er selv
følgelig av den største interesse, men seiv et betydelig
tillegg i kjelprisen kan være berettiget, hvis man opnår
en bedre brenseløkonomi. Og seiv den dobbelte av den
vanlige kjelpris vil for byggherren bli et tillegg på det
totale byggverks kostende av ganske underordnet be
tydning.
Ved små varmtvann-centralvarmeanlegg vil kjelprisen
(støpejern) utgjøre i middel en 14—15 % av anleggets
totalkostende. En økning av kjelprisen med la oss si
30 °/o vil derfor kun bety en fordyrelse av anlegget på
4,5 %. Brennes cinders til en pris av 40 kr. pr. tonn
vil brenselomkostningene pr. år beløpe sig til temmelig
nær det samme som kjelens (støpejern) anskaffelses
omkostning. Kan man med den dyrere kjel redusere de
årlige brenselutgifter med 10 % vil merprisen være inn
spart i løpet av 3 år. Tillåter kjelkonstruksjonen bruken
av et billigere brensel enn cinders (kull) berettiger dette
en forholdsvis høiere anskaffelsesutgift.
Ut fra betraktninger som disse lar det sig forklare
at utlandets interesse i høiere grad enn før er rettet
mot den sveisede smijerncentralopvarmningskjel. Vi
her i Norge burde heri se et fingerpek om, at her före
ligger en opgave for vår egen industri.
En del av våre agenturfirmaer innen varmebransjen
har allerede vært opmerksom på smijernkjelens mulig
heter og har derfor sikret sig representasjonsretten for
forskjellige utenlandske fabrikata. Her skal nevnes 3
av dem. Der finnes muligvis flere fabrikker i bransjen
som allerede er representert i Norge, men forfatteren
herav har i øieblikket ikke kjennskap til dem.
Det kan ha sin interesse i denne forbindelse å se
hvilke veier man i utlandet har slått inn på i konstruk
sjonen av de sveisede smijernkjeler, og når her blir
omtalt nettop de 3 foran nevnte fabrikata, så er det ikke
utelukkende fordi de er representert i vårt land, men
også fordi de efter forfatterens mening hver for sig er
virkelig gode frembringelser, som tiisammen kan gi en
forestilling om hvilke linjer, man kan arbeide efter.
1. Ringelementkjelen fra Kreuzstromwerk,Westfalen.
Som fig. 1 viser, består kjelen av en rekke plateringer
av forskjellige diametere som 2 og 2 er sammensveiset
slik at de danner et vann- eller vann- og dampfylt ele
ment. Flere slike ringelementer er anordnet koncentrisk
utenom hinannen og mellemrummene mellem de enkelte
elementer danner gasskanalene.
Det innerste cylindriske hulrum danner brenselmaga
sin og ilsted. Kjelen er utstyrt med vannfylt rist.
Figuren viser at den er konstruert for «unterer Abbrand».
i_. qn1r —
l|||J t i -H -li
p| = j I 5
£ iu .2. O ;ri <i | £
~7|l-—i—Ij .’
i - ijii
.___4.
Fig. 1. Ringelementkjel fra Kreuzstromwerk,
Nr. 3- 1929 SANITÆR- OG VARMETEKN1KK 565
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
