Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 2. januar 1930 - Samarbeidet mellem teknisk-videnskapelig forskning og industrien, av Harald Pedersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 1-1930
Fig. 2. Metallurgiske laboratorium: Smelterummet.
De store land begynte allerede lenge før krigen à
organisere forskningsinstitutter. U. S. A. var pà dette område
de første som satte forskningsinstituttene i system. Disse
institutter har utvilsomt gjort sin nytte, og alle store
nasjoner har litt efter litt fulgt efter og har sine
forskningsinstitutter, som såvel teknisk som videnskapelig kan ofre sig
fullt ut kun for forskningsarbeidet.
I de mindre land har man ikke hatt råd til å drive slike
institutter. Forskningsarbeidet er her drevet ved
universiteter og tekniske høiskoler, men man må ikke se bort fra
at disse skolers hovedopgave først og fremst har vært
utdannelsen, og derfor kun i annen rekke har kunnet drive
forskningsarbeide.
Som bekjent fikk vi ved Kongsberg for over 100 år siden
vår egen høiskole for utdannelse av bergfolk. Denne
utdannelse blev siden flyttet over til Det kgl. Fredriks universitet,
for atter i 1910 å gå over til Norges tekniske høiskole.
Vi vet alle at tidene i vårt land har vært meget vanskelige
i økonomisk henseende både før og efter 1814, med
undtagelse av enkelte korte perioder med højkonjunktur. Vi
har måttet spare på alle omrader, måttet innrette oss
på billigste måte, og dette har selvfølgelig satt sitt preg på
undervisningsanstaltene. Men der er til tross for disse
vanskelige tider utdannet en rekke fremstående menn som har
gjort landet stor nytte. Det har alltid vist sig at
nordmennene i utlandet har kunnet konkurrere med folk som har
vært utdannet under langt større og rikere forhold, så denne
pinaktighet gjennem tidene har ikke satt oss tilbake.
Hvad forskningsarbeidet angår, så hadde man den tid
undervisningen var ved Universitetet, mange vanskeligheter
å kjempe med, men der er dog i denne periode utført arbeider
som har gjort landet kjent verden over. Jeg behøver kun
å nevne navn som Kierulf, Brøgger og Vogt. 11910 blev
berg-studiet flyttet over til vår nyoprettede Norges tekniske
høi-skole. Det er nu henimot 20 år siden dette fant sted, og
enhver vil forstå hvor vanskelig det er å bygge en ny
teknisk høiskole fra grunnen av på alle felter. Vi har måttet
bygge litt om senn. Staten har vist stor forståelse av de
krav der er stillet. Men det er ikke til å undgå at man har
måttet ta utviklingen gradvis, og bygge enkelte institutter
ferdige, mens de andre har måttet vente på at man trin for
trin fikk bygget ferdig. Dette har selvfølgelig gått ut over
enkelte grener av Højskolen. De som har måttet vente, har
måttet innrette sig på beste måte, for heller senere å få
første rangs anlegg. — Vi har ved Norges tekniske høiskole
nu fått en rekke gode institutter, og hadde håpet å kunne
gå igang med institutter for bergfag og skibsbygning. Det
var til bergfag avsatt betydelige beløp, men statens
vanskelige stilling har gjort at disse penger har måttet inndras.
Vi forstår alle det nedslående i dette skritt, men landets
stilling er slik at det er enhver borgers plikt til en viss grad
å resignere under de nuværende forhold. Med resignasjon
mener jeg ikke her at vi skal legge hendene i skjødet og
intet foreta oss, men arbeide videre under de vanskelige
forhold, og forsøke à klare oss slik at minst mulig skade
skjer. Det er kritiseit at vi ikke har fått noget
berginsti-tutt, men det vil være urettferdig å kaste skylden over på
de menn som har arbeidet med bergavdelingen siden
Højskolen overtok bergstudiet. Man har ordnet sig på beste
måte.
Det ligger nær i denne forbindelse à komme inn på
hvordan man har ordnet sig i vårt naboland Sverige, hvor man
har en langt større bergverksindustri enn hos oss.
Vi har der først og fremst Kungliga tekniska høgskolan,
hvor bergstudiet selvfølgelig har fått en temmelig bred plass.
Helt til for få år siden rådet man der kun over ganske enkle
laboratorier. Ved nybygningen fikk man, takket være
gaver fra den svenske bergverksindustri, et moderne
opbe-redningslaboratorium. — For metallurgiske øvelser har man
et forholdsvis enkelt utstyr. Man har lagt an på
undervisning, og kun i mindre utstrekning hatt anledning til å drive
forskningsarbeide.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
