Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 2. januar 1930 - Samarbeidet mellem teknisk-videnskapelig forskning og industrien, av Harald Pedersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. januar 1930
TEKNISK UKEBLAD
Fig. 3. Metallurgiske laboratorium: Analyselaboratoriet.
1 forbindelse med Tekniska högskolan driver Statens
provningsanstalt forskningsarbeide til stor nytte for den
svenske industri.
Metaltografiske instituttet i Stockholm som er knyttet
til Stockholms högskola, råder over et glimrende
videnskapelig utstyr. Det er her professor Benedicks har utført sine
verdenskjente metallografiske arbeider. Den egentlige
te/mzs/<-videnskapelige forskning har her ikke vært drevet.
Jernkontoret er en gammel verdenskjent institusjon, som
har vært organis:rt av den svemke jernindustri, og har på
mange måter støttet jernhàndteringen ved utsendelse av
ingeniører som ved bruke.ie har drevet forskningsarbeide
til forbedring av de anvendte metoder. Videre har
Jernkontoret utgitt „Jernkontorets annaler”, som har kunnet
holde alle svenske bergmenn a jour med alt nytt pa området.
— Det er i de aller siste år at Jernkmtoret har fått et
forskningsinstitutt til studium av såvel teoretiske som praktiske
opgaver.
Efter samråd med industridirektør Batt, avdøde
professor Geiz, professor Johan Vogt og foredragsholderen gikk
man igang i Trondhjem i ganske beskjeden målestokk å
organisere malmforskningsarbeidet på grunnlag av de
hjelpemidler som her oppe stod til vår rådighet. Professor
Getz hadde allerede endel utstyr for opberedningslaboratoriet
og foredragsholderen hadde endel hjelpemidler for et
metallurgisk laboratorium. Det hele var visselig nokså primitivt,
men lift om senn blev det forbedret og utvidet, takket være
statens, og spesielt industridirektør Batts store interesse
for saken.
Opberedningslaboratoriet var installert i en mindre
bygning på Højskolen, og det metallurgiske laboratorium i et
anlegg i utkanten av Trondhjem. Det viste sig snart
uhensiktsmessig å ha disse ting opdelt, og man flyttet derfor
sammen under et tak i det metallurgiske laboratorium, hvor
man hadde den fordel å ha felles analyselaboratorium,
mikro
skopisk utstyr, verksted, og en rekke annét utstyr som man
ellers måtte ha på begge steder.
Det er lykkes oss å få i stand et anlegg som kan benyttes
og har vært benyttet i de senere år, til
malmforskningsarbeidet. — Jeg skal her få vise endel billeder fra anlegget,
så man kan få et inntrykk av hvilke hjelpemidler vi råder
over.
Jeg er klar over at det anlegg vi har ikke er
tilfredsstillende hvis man ønsker å ha et stort institutt med en prektig
bygning, men vi har i ethvert fail de nødvendigste
hjelpemidler, og anlegget er av såvel amerikanske som svenske
fagfolk blitt karakterisert som meget brukbart. Et institutt
for malmforskning bør selvfølgelig være målet, men forholdene
i vart land er nu slik at det for tiden neppe lar sig realisere.
Det er jo dessuten ikke alltid at i de store institutter de
beste arbeider har vært utført ned gennem tidene.
I denne forbindelse vil det være helt naturlig à komme
inn på hvor et malmforskningsinstitutt skulde være
beliggende. Der blev i sin tid nedsatt en kommisjon som har
avgitt sin innstilling, og som mente at instituttet burde
være beliggende i Oslo for å kunne samarbeide med Norges
geologiske undersøkelse. En slik kombinasjon har
naturligvis store fordeler, og man kan ikke undervurdere
betydningen av at instituttet ligger centralt i landets hovedstad,
både av hensyn til industrien og muligheten av å få de
dyktigste folk knyttet til arbeidet. På den annen side kan det
tenkes en kombinasjon med Norges tekniske høiskole, hvor
instituttet kunde få stor betydning for utdannelsen av våre
bergfolk, foruten at man i Trondhjem har en rekke fagfolk
som kunde gjøre stor nytte ved spesialundersøkelser.
—-Man kan fremdeles samarbeide med Den geologiske
undersøkelse, selv om denne er beliggende i Oslo, da nu avstanden
mellem Oslo og Trondhjem, pà grunn av de gode
togforbindelser, er innskrenket til et minimum. Det kan innvendes
at disse reiser biir kostbare, men her har Trondhjems
kommune vist veien, idet den med stor forståelse har stillet 5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
